Ingen god natt

God påskemorgen alle!

For meg er morgenen så der…

Jeg fikk akutte smerter i magen en stund etter at jeg hadde lagt meg. Ble skikkelig dårlig og på et tidspunkt ble jeg litt redd for om det var dette noroviruset jeg hadde fått. Har sett at en del har fått ødelagt påsken sin pga dette.

Det ble noen runder på do, men slapp heldigvis unna oppkast. Magesmertene gav seg etterhvert, men det tok sin tid før jeg sovnet.

I dag er jeg helt fin igjen – en smule trøtt bare.

Dagen og kvelden i går ble så fin. Søster, nevø og jeg overnattet like så godt hos foreldrene mine. De andre koste seg med fotball på tv mens jeg strikket.

Egentlig burde jeg jo ha laget meg en skikkelig påskegenser, men det får bli et prosjekt til senere. Jeg fikk litt hjelp til å feste trådene på den ene genseren som jeg hadde strikket ferdig – selv sydde jeg halsen. Nå gjenstår det kun å dampe den.

Jeg synes den ble skikkelig fin!

Hjemme venter enda en genser full av løse tråder, så jeg har noen timers arbeid foran meg…

Fortsatt god påske!

Min påskeaften

Det er nå mye en kan finne på som ikke avhenger av været – gå på besøk for eksempel eller gå ut og spise.

I går var jeg bedt på deilig brunch hos gode venner. I dag ble det lunsj på Egon med mor, søster og nevø. Etterpå hjem til min far som passet på Embla. Eller kanskje det var hun som passet på ham – ikke godt å si.

Været har forresten ikke vært så ille i dag –  solen har til og med vært fremme! Embla og jeg har nettopp vært på en herlig tur rundt Orrtuvannet. Der var det masse liv og røre.

Mye fugler, men ikke på nær så mange folk som det pleier.

Det ble da en liten time der vi fikk rørt litt på oss.

Den stille uke

Vi er inne i den stille eller hellige uke. Opphavet til navnet skyldes at det i denne uken hverken skulle ringes med kirkeklokkene eller spilles orgel. Uken varer fra palmesøndag til påskeaften, og skal være en tid for alvor og refleksjon over Jesu lidelse.

Nå er ikke jeg videre religiøs, men tid for refleksjon tror jeg nok noen og enhver kunne ha godt av. Jeg gremmes når jeg ser denne “tradisjonelle” rølpingen som nordmenn står for i Strømstad hver skjærtorsdag. Det er bare så blodharry! Så mye fyll og spetakkel – jeg blir så flau på nordmenns vegne.

Påskens dystre værmelding har kanskje skremt noen fra å dra bort, men det merkes at mange er borte. Det var lite folk på bybanen i går og færre biler på veien. Merker det her jeg bor også at det er ekstra stille.

Min mor og jeg var på graven til mine besteforeldre i går. Fikk tatt bort julekransen og satt ned litt påskepynt.

Skulle egentlig sette ned lyng, men det fikk vi ikke fatt i. Burde nok reist til de litt større kjedene for å få tak i det. Min farmor var så glad i lyng. Vi skal nå ta turen opp igjen om ikke så lenge – plante litt og gjøre det fint for sommeren.

Der det er vilje, er det en vei

Der det er vilje, er det en vei”.

Embla og jeg har vært på tur i gråværet. Ca en time var vi ute. Det var opphold da vi gikk, men det varte  ikke særlig lenge før de første dråpene kom. Det verste er likevel vinden. Angret nesten på at jeg ikke hadde tatt hansker på meg…

 

Til tross for noe surt vær, var det jo deilig også på et vis. I hvert fall nå som jeg sitter tørr og god med et pledd over meg hahahaha.

Nå er forresten påskeferien i gang på ordentlig også for meg! Kan jo ikke annet enn å smile da. Noen planer har jeg, men det meste tar jeg som det kommer.

Pass deg så du ikke blir lurt opp i stry!

Påsken i år må jo gå inn blant de våteste på mange år i Bergen –  OM Yr får rett da. Det ser ganske så mistrøstig ut akkurat nå i hvert fall (med unntak av torsdag), men jeg skal nå gjøre maks ut av dagene.

Et nytt strikkeprosjekt er såvidt begynt på og her får dere en liiiiten titt. I fargen jeg er så glad i.

Og så skal jeg selvsagt vise dere de to genserne som jeg har gjort ferdig, dvs jeg har en del tråder å feste først. Det kjedeligste med hele strikkeprosessen. Jeg har lært noen triks for å unngå for mange av disse løse trådene – nemlig å strikke de nye nøstene inn i arbeidet. Men på den ene genseren ble det litt vanskelig da garnet var såpass tykt at jeg ble litt redd det ville synes på forsiden.

Jeg har nok å henge fingrene i for å si det sånn.

Jeg har spart på påskekrimmen til nå, så i går begynte jeg å se “Shetland”. Jeg er veldig glad i britisk krim eller i britiske filmer/serier generelt. Kunne godt tenkt meg å dra til Shetland en gang – har en drøm om det.

Har dere blitt lurt av noen i dag da?

I dag er nemlig dagen for å passe litt ekstra godt på slik at dere ikke blir lurt opp i stry. Grunnen til denne tradisjonen stammer visstnok fra Frankrike på 1500-tallet og har noe med overgangen fra den julianske kalender til den gregorianske å gjøre. Tidligere begynte året i slutten av mars – nå skulle det begynne 1. januar. Noen valgte likevel å holde fast ved det gamle og de ble da offer for lureri.  I Norge kaller vi det jo for aprilsnarr, mens det i Frankrike heter “Poisson d’Avril”  eller aprilfisk. De som ble lurt fikk en papirfisk hengt på ryggen, noe franskmennene også gjør den dag i dag.

Skriveutfordring

Aller helst ville hun løpt – tatt to og to trinn for å komme fort ned. Tålmodig hadde hun aldri vært.

I stedet blir hun stående. Noe holder henne tilbake. Motet er i ferd med å svikte.

Hun lytter. Noen snakker til henne. Hun lukker øynene. Holder seg for ørene, vil ikke høre!

Stemmen blir høyere, og plutselig går det opp for henne at den kommer fra henne selv.

“Dette klarer du”. Hun gjentar ordene lavt for seg selv samtidig som hun begynner å gå. Ett trinn – så ett til. Sakte, sakte beveger hun seg nedover.

Dette er mitt bidrag til Frodiths utfordring.

En farge dominerer – ny helgeutfordring

Ny helgeutfordring fra Utifriluft – én farge dominerer. Og her er mitt bidrag.

Hviiiiit!

Jeg nekter! Selv om påsken for mange forbindes med snø og kos ved hytteveggen, ønsker jeg meg en bypåske fri for snø. Jeg vil ha vår jeg – slik jeg fikk oppleve et snev av i Oslo!

Men det er jo tidlig ennå. Jeg vet. Akkurat nå er jeg glad for regnet som er meldt. Dette vil forsvinne – kanskje allerede i morgen.

Jeg håper.

God tid

Å ta fly er vel og bra, men hjelpes så mye styr det er før man kommer så langt at man faktisk sitter i flyet.

Det gjelder å beregne seg god tid i hvert fall. Selv om du bare skal reise innenlands og uten annen bagasje enn den du skal ha med deg inn i flyet, bør du ha god tid. Nå kan man jo sjekke inn på forhånd og ha boardingkortene på mobilen, men jeg liker å skrive de ut. Jeg er nok kanskje litt gammeldags der, men jeg synes det er tryggest med fysiske boardingkort for har sett så mange slite med å få scannet strekkoden på mobilen når de skal gå ombord i flyet. Det er min store skrekk – å bli stående der med masse irriterte folk bak meg. For folk har det ofte veldig travelt når de skal ut og fly – som om de kommer så mye lenger enn andre ved å rushe.

Jeg er egentlig ikke et hår bedre selv, altså!  Men tror det har med å gjøre med at jeg lar meg lett påvirke av andres stress og så hater jeg å stå i kø.

Og det er mye kø på flyplasser. Kø – og venting. Og så den “forhatte” sikkerhetskontrollen der du føler at det lyser “SKYLDIG” av deg. Alt er så omstendelig og mange av reglene føles litt vel rigide. Men det må vel være slik.

Ser man bort fra alt dette, er jo fly genialt. Tenk så langt du kommer på noen få timer! Oslo ligger knappe 50 minutter unna Bergen.

Hvis du da ser bort fra at for å rekke flyet som går kl 17, bør du dra ca 1430 for å unngå rushtrafikken. Med bybanen unngår du rushet, men den tar til gjengjeld 45 minutter oppover, så det må jo inn i beregningen. Så vet man jo aldri om det er mye kø gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg var heldig og kom forholdsvis raskt gjennom – dermed fikk jeg god tid ved gaten. Men dette vet man jo ikke på forhånd. Jeg må ha god tid slik at jeg i hvert fall unngår det stresset…

Det er ikke så lenge til neste gang jeg skal ut og fly igjen. Om knappe to uker går ferden til Krakow. Det er litt annerledes å reise med fly når det er ferie enn når det er jobb, føler jeg. Skuldrene er litt lavere da for ferien starter jo egentlig i det du reiser til flyplassen. Stresset kan legges igjen hjemme.

Bare man har god tid. Alt handler om det.

Verdt et besøk

At jeg ikke er noe ungfole lenger, fikk jeg merke i går. All gåingen – det meste på asfalt – kjentes, for å si det sånn. Om det skyldes alderen eller formen er jeg ikke helt sikker på – kanskje en kombinasjon.

Det var uansett verdt det.

Å spasere langs Akerselva opp mot Sagene var som å gå tilbake i tid. De gamle industribyggene ligger der slik de gjorde på 1840-50-tallet. Det var ingen dans på roser for de som jobbet på fabrikkene på den tiden. Det var lange og harde arbeidsdager, lav lønn og få eller ingen sosiale rettigheter. Arbeidsforholdene kunne være helsefarlige.

Arbeidermuseet som ligger der var dessverre stengt i går, men jeg kommer nok tilbake.

Jeg begynte dette innlegget i Oslo. Nå sitter jeg på bybanen på vei fra Flesland til Bergen sentrum. Bilen min står parkert på jobb, så det tar enda litt tid før jeg er hjemme.

I Oslo skinte solen da jeg dro og jeg fikk en følelse av vår. I Bergen…vel, her regner det. Intet noe nytt under solen.

Men det er uansett godt å komme hjem. I morgen treffer jeg Embla igjen – har nå savnet henne selv om jeg ikke har vært så lenge borte fra henne.

Ja takk til flere slike dager

Nå var det godt å lande i hotellesengen!

Første dag av konferansen er over. I denne stund er nok de fleste på konferansemiddag, men den hopper jeg glatt over. De får det sikkert koselig – men selv ville jeg nok ikke brukt det ordet. For meg er slike tilstelninger så langt fra koselig som det kan komme.

Da var det langt koseligere å treffe Frodith. Selveste Frodith får jeg si! Da jeg oppdaget henne, føltes det nesten som å se en kjendis hahahaha.

Timene fløy. Frodith var like hyggelig som jeg hadde fått inntrykk av gjennom bloggen. Veldig kjekt at vi fikk til et møte til tross for at jeg gjorde om på de opprinnelige planene.

Etter møtet tuslet jeg videre langs Akerselva mot Sagene. Det har jo vært en drøm for meg dette å se Hønse-Lovisas hus og fabrikkområdet rundt. De som har lest serien “Sønnavind” vet jo at store deler av handlingen er lagt nettopp til dette huset. I boken kalles den “verksmesterboligen”. Det er ikke en roman av stor kunstnerisk verdi dette, men helt ok. Av og til er det godt å bare ha noe enkelt å slappe av med, synes jeg.

Vøyenfallene
Hønse-Lovisas hus
Fabrikkjentene på Beierbrua

Et flott stykke Oslohistorie.

Det har nok blitt noen skritt på meg i dag, men godt å være i bevegelse. Og så var det sol! En fin vårdag i Oslo – hjemme har det regnet, hørte jeg rykter om.

Nå skal jeg bare ligge i sengen og slappe av resten av kvelden.