Tilbake til hverdagens rutiner – det har jo sin egen sjarm det også. Uten hverdagen ville vi heller ikke hatt noe å kalle ferie.
Det er lenge siden jeg har fortalt noe om hvordan det går med min livsstilsendring av den enkle grunn at det ikke har vært noe å skrive så mye om. Jeg har ikke vært noe flink og til tider har det sklidd ut. Jeg har riktignok holdt meg sånn noenlunde på samme vekt, men heller ikke gått ytterligere ned. Før nå.
Vekten har igjen begynt å røre på seg og det i riktig retning. All aktivitet i sommer har nok hjulpet på. Jeg har heller ikke kjent noe særlig på søtsug de siste ukene – utrolig nok. For til tross for at jeg går på slankesprøyte, har jeg til tider hatt mye sug. Det suget sitter nok mer i hodet enn i magen, men det er jo også grunnen til at en omstilling kan være vanskelig.
Nå er jeg motivert til å fortsette. Jeg har noen mål som jeg ønsker å nå. Til våren blir det blant annet en etterlengtet tur til Krakow – da ønsker jeg å føle meg vel. For det er jo det det til syvende og sist handler om – å føle seg vel i egen kropp.
Jeg unner meg fortsatt den iskaffen i helgene, men ellers i uken er jeg streng. Jeg skal fortsette med turene mine utover høsten og vinteren – de styrker meg ikke bare fysisk, men vel så mye mentalt. Det vil også hjelpe meg til å komme meg gjennom mørketiden. Og kanskje burde jeg deltatt på fellestreningen på jobb igjen. Med færre kilo på kroppen, vil det jo bli lettere å henge med. Vi er jo heldige som får lov til å trene i arbeidstiden selv om det bare er snakk om én time. Men én time er bedre enn ingenting og det vil jo komme i tillegg til annen aktivitet.
Jeg skal ikke gape over for mye, da vet jeg at det strander før jeg i det hele tatt har kommet i gang, men det er tross alt bare snakk om én dag i uken. Det burde være overkommelig.
