Ny uke og nye muligheter blablabla. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade; det er mandag – en særdeles blå og tung en også! Med bare et par timers søvn i natt tror jeg trygt jeg kan si det, selv om det ble lettere jo lenger ut på dagen vi kom.
Det er blåmandag på flere måter. I ettermiddag ble Trump (igjen) innsatt som USAs president. Den 47. i rekken. Jeg orket ikke se innsettelsen, orker ikke høre alt det den mannen lirer av seg. Noe er jo uunngåelig å få med seg for jeg klarte jo ikke å la være å titte innom nettavisene. Han er ikke snauere enn at han sammenligner seg med Jesus for i likhet med Jesus, ble visstnok også Trump sendt av Gud for å gjøre USA stort igjen. Jo jo… Selvtilliten er det ingenting i veien med. Selvinnsikten derimot skorter det en hel del på.
Det blir 4 spennende år fremover. Men det positive er at når disse årene er over er det bye bye for godt. Eller som Siv Jensen ville sagt; morna Donald!
Morna Donald, den var fin 😀 Men det ER 4 år… VI får prøve å ikke tenke for mye på det 😀
Tiden går fort 🤣 huff, nei, vil jo ikke det heller da. Vi overlever vel 😆