Brrrr, minusgrader og sur vind – det er ingen god kombo. Men det går mot lysere tider, folkens!
Dette bildet ble tatt i forrige uke, og det er merkbart lysere nå på samme tid.
Gleder meg til å kjenne de første varmende solstrålene treffe ansiktet mitt, merke hvordan telen gradvis slipper taket og se de første knoppene komme på trærne.
Som liten var det vår da jeg endelig kunne gå uten lue. For ikke å snakke om det å slippe å gå med cherrox og heller kunne ta på småsko. Den gangen (nå hørtes det ut som jeg er fryktelig gammel hehe) var vi jo stort sett ute hele tiden, men leken endret seg da vi gikk fra vinter til vår. Nå var det frem med hoppetau og strikk. Ellers var vi mye på lekeplassen som lå rett ved der vi bodde. Her fikk fantasien fritt spillerom. Og jo lysere og mildere det ble, jo vanskeligere var det å få oss barna inn om kveldene.
Det var en trygg og god tilværelse, og jeg er så glad jeg tilhørte en generasjon som fikk oppleve en slik barndom, fri for mobil og internett. Alt var selvsagt ikke idyll, men vi hadde det stort sett greit.
Mange av minnene fra barndommen har bleknet, men akkurat denne følelsen jeg hadde da vinter gikk over til vår, sitter i.
Å ja, jeg husker godt da jeg som barn endelig kunne ta på meg litt tjukkere skoene om våren, og at vi kunne ta fram hoppetau og strikk ute i gården. Det var en fin barndom hvor vi var ute hele dagen. Glad jeg vokste opp før datamaskinene og mobiltelefonene kom på banen. Blokken jeg bor i er vendt sånn at sola skinner på den hele dagen om sommeren, før jul går den ned før den treffer. Nå er den oppe så pass lenge at den rekker å skinne inn i stuen min 🥰 Ønsker deg en fortsatt fin torsdag, klem 🤗
Ja, vi var heldige som fikk den barndommen ♥️☺️
Klem