Stikkord for dagen i går: kusinetreff, familietid – og cupfinale. Ja, du leste riktig; CUPFINALE. Nå satt vel jeg mer eller mindre og bare gløttet, men det var jo ikke til å unngå å høre når det skjedde noe i Branns favør. Sånn er det når familien er fotballgal. Jeg har ikke arvet det genet der, men selv jeg syntes det ble vel spennende da kampen endte med ekstraomganger og tilslutt straffekonk. Der gikk da Bodø-Glimt seirende ut.
Da var klokken blitt ganske mye så det var på tide å komme seg hjem. Resten av kvelden satt jeg og sløvet i sofaen.
Da jeg omsider fant sengen, oppdaget jeg at mobilen hadde hatt en oppdatering. Den krevde en pinkode – som jeg plutselig ikke husket. Ett forsøk ble til to og så til tre…. og dermed var mobilen låst! Da krevde den en puk-kode! Kjente panikken tok meg og jeg lette som en gal for å finne emballasjen til mobilen i håp om at både pin- og puk-kode lå der. Selvsagt fant jeg ikke den.
Heldigvis har jeg den gamle iphonen min liggende (den skal selges, men det kan visst lønne seg å være litt treg i avtrekkeren noen ganger), og da klarte jeg å komme meg inn på Telia, og der lå alt jeg trengte vite. Gjett om lettelsen var stor! For et stress. Ikke så rart kanskje at jeg balte med å få sove etterpå.
Hvordan husker folk slike koder egentlig? Det blir for mye for et lite hode med alskens passord en skal ha kontroll på – kanskje det var jeg som burde fått en omstart. Fått frigjort gammel informasjon for å gjøre plass til ny hahaha. Det hadde vært noe.
Fløyfjellstunnelen inn mot sentrum ble stengt kl 17 i ettermiddag og skal være stengt hele helgen. Grunnen er at det skal gjøres viktige oppgraderinger. Dette har satt sinnene i kok.
Man kan jo være enig i at det virker noe hodeløst å stenge en så viktig ferdselsåre midt i rushet på en fredag. De kunne i det minste valgt et senere klokkeslett, tenker jeg. Ellers har de nok rett i at ingen tidspunkt egentlig er ideelle når det kommer til stenging, men Vegvesenet sier tidspunktet ble valgt fordi dette er helgen det skjer minst i Bergen. Arbeidet har også vært planlagt lenge og hvem kunne ane at Brann skulle komme til cupfinalen?
For dette siste er en av ankepunktene til handelstanden. Cupfinalen skal visstnok vises på storskjerm og nå “forhindres” folk i å komme frem. Men de kan da vel ta buss?
Vegvesenet har vært flinke til å varsle om stengingen, så det er ikke slik at dette kom som noen bombe. De frarådet også folk om å kjøre gjennom sentrum, men heller ta veien om Arna. Likevel står nå trafikken i stampe – i sentrum. Køen er flere kilometer lang.
Hadde man brukt hodet litt og tatt sine forholdsregler, ville dette gått helt fint. Selv dro jeg hjem fra jobb tidligere for å unngå å bli sittende i kø. Jeg er klar over at ikke alle har en jobb som tillater en slik fleksibilitet, men mange har det.
Det skal ikke være enkelt, kritikk ville de nok fått uansett. Det er jo ikke akkurat få arrangement i Bergen på våren heller, så når hadde det egentlig passet? Tror vi skal være glade for at de oppgraderer tunnelene våre og ivaretar sikkerheten.
Et av mine favorittmennesker fyller 83 år i dag på selveste fredsdagen.
Kroppen ikke hva den en gang var, men hodet er det ingenting i veien med. Du er fremdeles like vitebegjærlig som du alltid har vært. Etter som årene går ser jeg mer og mer av meg selv i deg. De samme interessene, de samme sære (?) sidene og den samme sprø humoren. Humoren er noe vi har til felles med flere i familien.
Jeg er så takknemlig for alt det du og mamma har gitt meg i min oppvekst – og for de verdier jeg har fått med meg på veien. Fremdeles er dere ved min side og støtter der dere kan.
Jeg er så inderlig glad i dere begge to! Gratulerer med dagen til deg, pappa – vi skal feire deg i helgen!
De snøbygene som var “lovet” kom ikke her jeg bor i hvert fall – og takk og lov for det. Jeg er liksom ferdig med alt som heter vinter jeg nå. Snø hører så absolutt ikke hjemme i mai eller hva sier dere? Mai pleier være en varm og fin måned i Bergen, men til nå har måneden skuffet stort.
Unntaket må være i dag. Jeg sitter faktisk ute på terrassen når jeg nå skriver. Godt kledd for forkjølelsen har ennå ikke sluppet taket helt, men det er lunt her jeg sitter og lytter til kvitringen fra fuglene. Det er toner jeg aldri bli lei av.
Det gjør meg heller ingenting at de starter sangen sin tidlig om morgenen – slike lyder forstyrrer ikke. Der jeg bodde før, var det en stor foss som kunne buldre ganske kraftig. For de som ikke var vant til lyden, kunne den nok virke overdøvende, men jeg gikk aldri til det. Slike naturlyder opplever jeg som noe som gir ro – en nærhet til naturen.
I motsetning til menneskeskapte lyder som for meg kan være stressende og irriterende. Spesielt dersom noen spiller høy musikk sent på kvelden. Heldigvis er det sjelden det skjer, men det er lite som irriterer meg mer.
Akkurat nå er jeg glad for at jeg utsatte dekkskifte til neste uke – i dag våknet jeg nemlig til snø! Det er ikke store flekkene altså, men likevel. Det føles nesten som et brudd på naturens egne regler å se bjørken stå nærmest i full blomst, mens snøen fortsatt ligger rundt den.
Håper ikke blomstene jeg plantet i helgen blir ødelagt av nattefrosten nå da.
Snø i mai har forekommet før, men jeg kan ikke selv huske å ha opplevd det. I morgen er det imidlertid meldt enda mer…
Godt jeg ikke har ryddet bort vinterjakken for sesongen.
Ny helgeutfordring fra Utifriluft – ikke helt vellykka. Altså helgeutfordringen er nok vellykket slik de pleier være for folk deltar. Men temaet er “Ikke helt vellykka”.
Her kunne jeg kommet med mye, men er ikke alt jeg har bilder av. Hagen for eksempel som jeg skulle fikse i går. Jeg dro på Plantasjen for å kjøpe en plenkant, så for meg hvor fint det skulle bli. Kjøpte også med meg en pose dekkebark som jeg skulle legge i bedet. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen var at det var komplett umulig å lage en dyp nok grop langs bedet slik at kanten kunne stå… Ikke helt vellykket altså. Og det med å leve i nuet og la tankene fare som jeg bablet om i går – ha! Jo, jommen sa jeg smør. Om jeg ikke klarte å få bedkanten langt nok ned, så klarte jeg i hvert fall å få meg selv så langt ned som jeg ikke har vært på lenge. Jeg ble bare så lei meg! Og kroppen spiller heller ikke på lag. Kjenner jo med hver muskel i dag at jeg bør begynne å trene, men hver fiber i kroppen stritter imot. Vondt i viljen, tenker jeg vi sier.
Genseren som jeg startet på for vel en måned siden. Ikke helt vellykka, den nei. Ingenting stemte så da tok jeg en sjefsavgjørelse. Jeg begynte på nytt.
Jeg er ikke en som gir meg da, selv om jeg gav meg litt over i selvmedlidelse i går og snakket meg selv ned. Men – så gjelder det å ta seg selv i nakken, starte på nytt.
Bedet ble ikke så verst selv uten bedkant. Jeg fikk unna mye ugress selv om det gjenstår noe. Jeg gjorde mitt beste og det må bare være godt nok.
Gratulerer med dagen! Det var godt å kunne ligge litt ekstra lenge – slippe å ha alarmen på.
18 grader skal det komme opp i, loves det. Da begynner det virkelig å ligne på noe.
Deler av dagen skal tilbringes ute i hagen for nå skal alt av ugress bort. Jeg er langt i fra et hagemenneske – inne har jeg kun kunstige planter og det sier vel det meste. Men jeg liker at det er pent og ryddig rundt meg, og det er så lite som skal til egentlig. Og så er det noe eget ved å småpusle i hagen, la tankene vandre fritt. En fristund fra alt som til daglig stjeler mye tid og oppmerksomhet.
Bare være – i nuet. Jeg er ikke så flink til akkurat det. Jeg er liksom enten i fortiden eller i fremtiden – sjeldnere i nåtiden. Tenker mye på hvordan jeg vil ha det i stedet for hvordan jeg faktisk har det.
Ta hagen for eksempel. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men jeg må bare innse at alt trenger ikke komme med en gang. Og så er det vel og bra å ha drømmer, så lenge de drømmene ikke hindrer deg i å nyte det som er her og nå.
Det er den fineste tiden vi er inne i nå. Jeg var en liten tur på gamle tomter i går og det var så herlig å høre på all fuglekvitter. I elven svømte det et andepar. Alt var så fredfullt. I dette området gikk jeg mye på tur før så det var fint å gå der igjen.
