Min dag i dag!

I dag er det MIN dag! Enda et år nærmere de 60, men heldigvis – det gjenstår to år til jeg er så langt.

Det ble både kake og gaveR (i flertall) i går.

Skikkelig god pavlovakake med en litt annerledes vri der bærene er byttet ut med karamelliserte hasselnøtter. Kan love det smakte godt!

Ene gaven jeg fikk. Her er det noen som virkelig kjenner meg hehe. I tillegg fikk jeg en deilig pyjamas fra Getinspired.

Gaven fra min søster skrev jeg om HER mens jeg fra mine foreldre fikk en kosedrakt.

Men det handler ikke så mye om gavene. Tenker på denne kaken som ble laget, så mye kjærlighet og omtanke som den rommer. For ikke å snakke om maten som ventet på meg. At noen har planlagt å gjøre litt ekstra stas på MEG – det betyr mest.

Det er ikke noe gøy å bli gammel – såpass ærlig må jeg være. Nå er ikke 58 år gammelt da, men når vi quizzer på jobb, kommer jo aldersforskjellene mellom yngre og eldre garde tydelig frem.

Som nå på fredag da ene spørsmålet var hvilket program Sten Broman ledet? Noen her som husker?

Vi var tre som visste svaret – resten hadde aldri hørt om hverken programmet eller programlederen.

Jaja, den yngre garde skal også bli eldre en dag. Slik er det for oss alle. Og vi skal jo være takknemlige for dét, for hva er alternativet?

Ekstra viktig å samles nå

Mye nedbør, kraftig vind, flom og jordskred oppsummerer de siste dagene her på Vestlandet. I går kom det til og med sludd da jeg dro på jobb.

Heldigvis merket ikke jeg så mye til vinden der jeg bor. En kollega av meg bor derimot i 12. etasje i en blokk, og han har virkelig kjent uværet på kroppen de siste dagene. Bygget svaier, og vannet i toalettet skvulper. Nå har blokken stått i mange år, så den står vel i noen år til. Likevel; jeg er glad jeg bor på bakkeplan…

Jeg vet ikke om det skal blåse i helgen, men vått skal det bli. Riktig ufyselig, så lange turer blir det ikke. Er imponert over de som trosser vær og vind – selv synes jeg ikke noe om å være ute når det stormer rundt ørene.

Dette blir nå en fin helg uavhengig av vær og vind. Jeg skal nyte min siste dag som 57-åring for i morgen er det den “store” dagen.

Får jeg kake tro? Jeg har hørt visse rykter…

Neida, det eneste som er rundt er 8-tallet haha, men en liten feiring blir det. Alle urolighetene rundt omkring gir oss ikke akkurat så mye å feire for tiden, men nettopp derfor er det ekstra viktig å samles og gjøre ting som gir lysere stunder. Nå er jo ikke vi direkte berørt av krigen i Midtøsten, men situasjonen vil kanskje påvirke oss på andre områder.

Uansett er det skummelt det som skjer.

Leste i avisen at det er så mange tilfluktsrom som ikke er blitt vedlikeholdt på mange år. Flere er i dårlig stand. Hvordan blir det da den dagen vi får behov for disse? Litt dårlig planlegging med tanke på at vi har hatt en krig gående i Europa i 4 år nå…

Jeg ville uansett ikke vært velkommen der, siden dyr ikke får være med inn i tilfluktsrom. Og jeg ville aldri forlatt Embla for å redde meg selv – det kan jeg si helt oppriktig.

Små seire i hverdagen

Støvsugeren min har sagt takk og farvel. Ikke Bertaen da, men den vanlige. Den som har stått i stuen nå i over én uke og ventet på at jeg skulle få ånden over meg. Vel, i dag tenkte jeg det var på tide å få støvsuget gulvteppe for der synes jeg ikke Bertaen alltid er like grundig.

Som sagt så gjort, men den slo seg bare av hele tiden. Et kjapt søk på internettet  forteller meg at det kan skyldes flere grunner; posen kan være full, filtrene tette eller det kan være en blokkering i røret/slangen. En annen årsak kan være overoppheting, at motoren kan ha blitt for varm på grunn av for lang tids bruk.

For å si det som det er – det gidder jeg rett og slett ikke gjøre i kveld. Som Vinni synger: “I’m gonna do it all tomorrow. Tomorrow that’ll be the day” hehe. Jeg satte like så godt Bertaen i gang for nok en runde – det får duge. Det var i hvert fall tydelig ikke meningen at jeg skulle “slite” meg ut i kveld.

Godt er det for jeg er trøtt i dag. Jeg hadde en av de nettene der søvnen ikke vil komme enda til at jeg hadde tatt en melatonin før jeg la meg. Det har nå gått greit på jobb selv om jeg måtte ha meg en dupp i ettermiddag. Ikke det lureste kanskje for nå får jeg vel ikke sove senere.

Jeg er stolt da som har klart meg uten sjokolade så langt. På en slik dag som denne ville jeg nok klart å finne på en plausibel forklaring på hvorfor jeg hadde trengt litt trøst. Jeg var på nippet til å kjøre på butikken og kjøpe meg en bolle, men klarte å stå i mot. Små seire i hverdagen.

Teatervandring

Hva gjør man for å live opp en temmelig grå og våt mandag ettermiddag i mars?

Jo, man blir med på en teatervandring!

Det gjorde jeg i går, sammen med min søster og begge nevøene. Først koste vi oss på kinarestaurant med deilig middag og dessert (gave fra mine foreldre) – deretter gikk vi bort til Muren, som var startstedet for vandringen. Det var forbausende mange som hadde kjøpt billetter – selv fikk jeg billetten i gave av min søster.

Tema for teatervandringen var bybrannen i 1916. Virkelig spennende og interessant!

Det har vært en del bybranner i Bergen siden middelalderen – ca 30 i tallet. Den siste var i 1955 – da brant deler av Bryggen. De to største og mest ødeleggende brannene var den i 1702 og da denne i 1916. I 1702 ble 7/8 av byen lagt i ruiner, mens brannen i 1916 førte til at store deler av områdene rundt Vågsbunnen, Marken og Nygård ble ødelagt. Over 380 bygninger brant ned og ca 2700 mennesker mistet hjemmene sine.

Gjenoppbyggingen av byen tok mange år. For å forhindre en lignende katastrofe, ble det planlagt å bygge bredere gater og bygningene skulle være i mur eller betong.

Det er rart å tenke på at byen jeg kjenner så godt en gang så helt annerledes ut. Jeg har litt vanskelig for å se for meg trehus tett i tett og smale smug overalt, selv om noe av det fortsatt finnes i Bergen. Men det er merkelig å tenke på at også sentrum en gang var slik.

Tilbake til teatervandringen. Skuespillere fra Bymuseet i Bergen bragte oss på en morsom måte tilbake til denne dagen i 1916 da det begynte å brenne i en sjøbod på Murallmeningen. Selv om det var nokså hustrig i går, var det adskillig verre 15. januar 1916. Den gangen var det sterk vind med storm i kastene, noe som var med på å gjøre slokkingsarbeidet tyngre.

Jeg vet ikke hvor mange skritt jeg fikk i går, men vi vandret rundt i halvannen time. Endestoppet var den gamle brannstasjonen hvor noen av de brannvognene som ble brukt den gangen, sto oppstilt.

Dette gav mersmak.

Nå er det slutt!

NÅ ER DET SLUTT!

Jeg sier det her inne for da forplikter det mer – det er slutt på å bruke all verdens unnskyldninger som et påskudd for å kunne spise snop. De siste ukene har det sklidd helt ut igjen. Tankegangen har vært: “Nå har jeg jo allerede ødelagt dagen med å spise usunt, så da kan jeg like godt fortsette. Men i morgen er det slutt …” Eller enda verre: “nå har jeg ødelagt store deler av uken…”

Hvem er det jeg prøver å lure? Har jeg virkelig ikke lært noe disse årene? Det er så lite som skal til før jeg tyr til denne trøsten, enda til at jeg vet at det ikke hjelper i det hele tatt. Ikke i lengden i hvert fall.

Men det er søren meg ikke lett, for når jeg først er inne i en slik dårlig periode, blir tankene på det usunne nesten altoverskyggende. Og før jeg vet ordet av det har en sjokolade eller to funnet veien ned i handlekurven… Ja, de vet hva de gjør butikkene, når de plasserer snopet rett ved kassen. Det burde ikke vært lov.

Jeg skuffer meg selv gang på gang. Nå har jeg ikke vært på vekten, men tror ikke dette har gjort de helt store utslagene. Men dette handler om mer enn bare et tall på vekten – det handler om å ta de rette valgene. Om å ikke lure seg selv. Akkurat det siste der er jeg usedvanlig flink til. Jeg lurer meg selv opp i stry gang på gang på gang.

Hvor er det blitt av selvdisiplinen jeg en gang hadde? Som barn hadde jeg skapet fullt av snop. Det fikk ligge i fred. I dag kan jeg ikke har noe i huset. Det har rett og slett litt for dårlig holdbarhetsdato haha.

Jeg kan være veldig flink til å gi andre råd, men å følge de rådene selv er jeg ikke like flink til. Nå skal jeg virkelig prøve å la det gå sport i dette.

Hvor lenge kan jeg klare meg uten sjokolade for eksempel? Jeg må begynne i det små for at dette skal kunne bli gjennomførbart.

Det første målet blir da:

Ingen sjokolade frem til bursdagen.

Jeg har bursdag neste søndag, så dette burde være overkommelig. Jeg kommer kun fokusere på dette målet i første omgang så tar vi det deretter. Skal selvsagt komme med oppdateringer underveis.

Vår i luften

Det er kanskje litt tidlig å pakke bort vinterskoene helt, men foreløpig har de blitt byttet ut med småsko. Det er nemlig vår i luften i Bergen.

Jeg gikk veldig til det i forgårs da jeg var på vei til sentrum for å spise middag med kolleger. Solen skinte og det var 7-8 plussgrader. Jeg tok veien gjennom en del av byen jeg sjelden befinner meg i, og fikk plutselig lyst til å utforske området mer. Det ble ikke tid til det akkurat da, men det er noe jeg virkelig har lyst til å gjøre en dag det er opplett og fint – ta med meg Embla og rusle rundt i til dels ukjente trakter. Rett og slett være turist i egen by.

Jeg hadde det forresten veldig koselig på middagen selv om indisk mat ikke er min største favoritt da. Restauranten er tydeligvis populær for da vi gikk, var det stinn brakke. Varanasi heter stedet og ligger på Strandkaien.

Nå er det helg!

YA YA YA

Dagen i går ble jo selvsagt preget av urolighetene i Midtøsten.

Det var derfor så godt å bare kunne koble helt av fra alt som het nyheter og sosiale medier i går kveld. Heller nyte tiden sammen med gode venner. Vertinnen disket opp med den møreste biffen jeg noensinne har spist, tror jeg. For ikke å snakke om alt det deilige tilbehøret, inkludert dessert. Og vin – mmm. Og selv om det var lenge siden sist vi møttes, var kontakten der. Akkurat som før.

Kvelden gikk selvsagt litt for fort. Vi brøt opp ca halv ett, noe motvillig egentlig.

Jeg fikk selvsagt ikke sove da jeg kom hjem, til det hadde jeg litt for mange tanker. Det er typisk når jeg har vært ute et sted, jeg trenger alltid tid til å roe ned, lande.

Jeg ble liggende i sengen og scrolle – ikke beste måten å roe ned på slik verden i dag ser ut. Men fikk med meg at en bergenser hadde gått hen og vunnet Melodi Grand Prix! Jeg husket ikke en gang at det skulle være finale – har ikke fulgt så mye med på det i år. Ut i fra det jeg hørte av låten, må jeg jo si at den absolutt kan ha vinnersjanser. Mannen har også stemme, noe som er et pluss. Så YA YA YA fra meg hehe.

Jeg er trøtt i dag, er jo ikke vant med å rangle slik. Så det blir noen rolige timer hjemme, før jeg kanskje stikker en tur til foreldrene mine senere.

God søndag til dere alle!