Aller helst ville hun løpt – tatt to og to trinn for å komme fort ned. Tålmodig hadde hun aldri vært.

I stedet blir hun stående. Noe holder henne tilbake. Motet er i ferd med å svikte.

Hun lytter. Noen snakker til henne. Hun lukker øynene. Holder seg for ørene, vil ikke høre!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Stemmen blir høyere, og plutselig går det opp for henne at den kommer fra henne selv.

“Dette klarer du”. Hun gjentar ordene lavt for seg selv samtidig som hun begynner å gå. Ett trinn – så ett til. Sakte, sakte beveger hun seg nedover.

Dette er mitt bidrag til Frodiths utfordring.