I går ble flybilletter til Krakow bestilt. Denne jenteturen vi har snakket så mye om skal endelig bli en realitet til våren.
I dag våknet jeg til nyheten om at flere russiske droner har krenket luftrommet over Polen. Om det var en provokasjon, en test av NATO eller et feilgrep – vel, det gjenstår å se. Foreløpig nekter Moskva for at de har hatt planer om å angripe mål i Polen.
Det er skummelt. En spent situasjon kan fort eskalere og bli til noe mye større. Vi får bare håpe og tro det roer seg ned igjen.
Jeg velger å tenke positivt. Skal man hele tiden gå rundt og frykte, blir livet uutholdelig.
Et arkivbilde av Krakow by night.
Er det noen som har vært i Krakow som kan gi tips om hvor vi bør bo, restauranter verdt å besøke osv? Har lest at det kan være greit å bo i gamlebyen – da er man i gåavstand til det meste.
Vi ønsker ikke å ha et for fullt program, men det er klart at et besøk til Auschwitz og saltgruvene står høyt på listen.
Så er valget over og selv er jeg veldig godt fornøyd med utfallet. Et lite skår i gleden er den store fremgangen til FrP – det var ikke helt uventet da, men gjør meg like fullt bekymret.
Jeg skrev «stem med hjertet» og ser at noen selvsagt har hengt seg opp i det. Det var ikke direkte overraskende, for å si det slik. Igjen benyttes anledningen til å stille spørsmål ved andres meninger og integritet. Må bare si at jeg begynner å bli mektig lei av dette. Det er trist at man ikke kan holde seg for god til å gi sine medmennesker økenavn selv om man har ulike politiske meninger. Voksne folk!
Når man som velger skal avgi sin stemme, kan det virke som man må velge mellom å bruke hjertet eller hodet. Hjertet står for følelser, engasjement og verdier, mens hodet handler om analyser, fakta og realisme. Men dette trenger ikke være en motsetning – de to kan utfylle hverandre.
Å stemme med hjertet betyr å følge sine grunnleggende overbevisninger, for eksempel ønsket om et mer rettferdig samfunn eller sterkere miljøvern. Følelser gir retning og motivasjon til å delta. Hodet hjelper derimot med å vurdere hva som faktisk er mulig å gjennomføre, hvilke partier som har realistiske løsninger, og hvilke konsekvenser politikken vil få.
De fleste velgere bruker derfor begge deler. Hjertet peker på hva som er viktigst, mens hodet undersøker hvem som kan levere på disse sakene. Dermed blir stemmegivningen et samspill mellom følelser og fornuft – og ofte en mer gjennomtenkt beslutning.
Hjertet viser altså veien, eller retningen man ønsker å gå.
Jeg ser at flere fikk med seg den totale måneformørkelsen i går. Det gjorde ikke jeg. Her var det overskyet så jeg så ikke månen i det hele tatt. Samme kan det være. Jeg får heller vente til 31. desember 2028 – da byr det seg en ny sjanse.
Jeg slet med å få sove i natt igjen. Ble liggende en god stund og høre på lydbok før søvnen endelig kom. Da var jeg glad jeg slapp å stå opp tidlig i dag. Egentlig burde jeg vel ha gjort det – stått opp til samme tid uansett om det er hverdag eller helg – men sånn fungerer jeg ikke. Jeg setter pris på å kunne sove litt lenger når jeg har fri.
Nå sitter jeg ute på altanen og nyter været. Jeg prøvde tidligere i også, men da ble det for varmt. Nå er det en behagelig bris som gjør temperaturen helt perfekt.
Dette er siste uken med sommertid på jobb. Fra neste mandag er arbeidstiden til 1545, og jeg kan love at de 45 minuttene ekstra merkes.
Jaja, det blir jo en vane tilslutt, det også.
Det er valgdag i dag. Jeg kommer neppe sitte utover natten for å følge med, men litt skal jeg få med meg. Forhåpentligvis får vi tidlig en pekepinn på i hvilken retning det går.
Jeg håper folk stemmer med hjertet, med hva som gagner fellesskapet og ikke lar egoismen råde.
Jeg har hatt en flott dag sammen med familien! Hjemmet til mine kjære foreldre er det naturlige samlingspunktet. Mamma disket som vanlig opp – og i dag sto hjemmelagede kjøttkaker på menyen. Til tross for sine plager, står hun på for oss alle.
Det er så lett å ta andre for gitt – å ta imot alt de gir uten å stanse opp og tenke over hvor mye det faktisk betyr. Vi glemmer fort å gi noe tilbake, enten det er tid, omtanke eller bare et lite ord om hvor mye vi setter pris på dem. Men det er nettopp i de små handlingene, takknemligheten og gjensidigheten, at relasjonene våre blir sterkere og mer verdifulle. Så tusen takk for at du er du, og for alt du gjør for oss, mamma 🤍
Jeg har sannelig vært heldig med familien min. Kjenner bare hvor glad jeg er i hver og en av dem. Jeg vet jo at det ikke er alle som har det slik og det gjør meg bare enda mer takknemlig.
Morgenstunden nytes med en iskaffe i hånden og denne utsikten foran meg. I horisonten skimtes vindmøllene på Stord, mens den smale Kobbaleia strekker seg ut og leder rett mot Nordsjøen.
Jeg sov greit i natt. Det tok litt tid før jeg sovnet – som vanlig. Det er plagsomt å ha det slik – enkelte netter kan jeg ligge og vri og vende på meg i timesvis. Det er egentlig beina som er verst, rastløse bein heter det vel. Det sies at magnesium skal hjelpe, men det har ikke jeg merket noe til. I natt plagde heldigvis ikke beina meg til tross for at vi var på en lang tur.
Men hjelpes så stiv jeg var da jeg våknet! Var sikkert litt av et syn der jeg stavret meg nedover trappen hehe. Det er prisen man må betale for å være aktiv, men det er en pris jeg gladelig betaler. Aktivitet gir en annen avkastning som er så mye mer verdt; bedre form og lykke. Det siste hørtes kanskje noe svulstig ut, men det er det jeg føler på når jeg er ute i naturen. Her trer nok min høysensitive side frem – den gjør meg ekstra mottagelig for inntrykk.
Jeg har brukt lang tid på dette lille innlegget. Det er ikke lenger hverken morgenstund eller formiddag. Kanskje det er på tide å lage seg frokost og komme ordentlig i gang med dagen? Bare sitte bittelitt til og nyte.
Nå sitter jeg i sofaen med verdens beste følelse – vi kom oss nemlig på tur! Vi har vært ute og gått i nesten to timer, hundene og jeg. Målet for turen var Pyttane.
Det er en relativt tung tur der veien svinger seg oppover mot toppen. Nå måtte jeg jo gjøre noen stopp underveis slik at hundene får sine små drikke- og snusepauser, så vi brukte ca én time opp.
Sist jeg gikk her kunne vi omtrent ikke se noe som helst. Tåken hang lavt. I dag var det flott utsikt fra alle kanter.
Høstfargene har virkelig satt sitt preg på fjellet og finere vil det bli jo lenger ut på høsten vi kommer.
Nå står ikke annet enn avslapping på programmet. Ha en fin lørdagskveld alle!
Det begynner å bli en stund siden jeg var ute på en skikkelig tur. Jeg merker at det kribler etter å komme i gang igjen, men dørstokkmilen gjør det litt tungt å ta det første steget. Jeg var riktignok på en grei tur torsdag – da var vi ute i ca 45 minutter, men hjertepumpen fikk ikke kjørt seg akkurat. Det var så vått og sleipt at jeg måtte gå med andakt for ikke å falle.
Men – jeg fikk da bevegd meg og det var godt etter flere stillesittende dager.
Jeg i småsko… Det har riktignok regnet mye den siste uken, men jeg hadde likevel ikke trodd det skulle være SÅ ille.
Nå i helgen er det meldt fint og varmt vær.
Jeg bytter stue for noen dager, skal være hundevakt og det ser jeg frem til. Få litt avstand fra alt rotet hjemme haha. Det blir jo gjerne sånn når det er oppussing på gang – alt er på halv åtte. Kan bare trøste meg med at det blir bedre.
Det ble en rar start på denne fredagen. Rett etter at jeg hadde vært på kontroll med Embla (alt var forresten fint!), fikk jeg en trist melding om at Milo var død. Strömkarlens Rising Sun som var hans stamtavlenavn, kom til oss noen måneder etter at vi mistet Snorre.
Fine, gode Milo ble hele 16 år så han var jo en gammel herremann. Likevel; det gikk innpå meg fordi han bodde tross alt hos oss i de første fem årene av sitt liv. Av diverse årsaker måtte han omplasseres, noe som gjorde usigelig vondt.
Jeg traff ham to ganger etter at han flyttet. Han var glad for å se meg, men det ble veldig tydelig hvor han hørte hjemme. Han levde sitt beste liv på Jeløya i Moss hos Bjørn og Bente, og vi er så takknemlig for alt dere gjorde for Milo.
Takk også til Milos oppdretter, Monica, innehaver av Strömkarlen kennel i Sverige. Vi setter stor pris på den tilliten du viste oss den gangen vi spurte om å få kjøpe Milo av deg.
Tok meg en spontan feriedag jeg! På en helt vanlig torsdag – ikke er det fint vær en gang. Men det er viktig å lytte til kroppen og i dag følte jeg for å ta det litt med ro. Senere skal jeg ut en tur og forhåpentligvis slipper jeg da unna den verste køen siden jeg kan dra litt tidligere enn om jeg hadde vært på jobb.
Og det er mye kø om dagen. De holder jo på med det nye Sotrasambandet – bygging av ny bro og riksvei 555 fra Sotra til Bergen. Når det så i tillegg er veiarbeid på Askøybroen, hoper det seg fort opp. Selv kan jeg jo på et tidspunkt «hoppe ut» av køen siden jeg skal ta av mot Loddefjord, men for de som skal videre mot Sotra og Askøy er det verre med.
I morgen er for øvrig siste mulighet for å avlegge forhåndsstemme til årets Stortingsvalg! På mandag er det valg og da blir det spennende å se hvem som skal styre landet de neste fire årene. Jeg heier på de rød og håper inderlig at vår nye statsminister fortsatt heter Jonas.
Men uansett hva DU mener – det viktigste er at du bruker stemmeretten din! Demokratiet fungerer best når flest mulig deltar for hver eneste stemme teller. Ofte er det små marginer som avgjør hvem som kommer seirende ut.
Jeg sendte inn skademeldingen til Agria på mandag, og allerede i dag fikk jeg svar: jeg får tilbake rundt 6000 kroner. Pengene var på konto kort tid etter. Jeg er veldig fornøyd – både med den raske behandlingen og resultatet.
På fredag venter kontrolltime. Den regner jeg med går bra. Embla har ikke fått smertelindring på noen dager nå, men virker helt fin.
Nå ser jeg bare frem til finværet er tilbake slik at vi kan få flere flotte turer – som denne til Langaheia. Første sjanse er førstkommende helg.
