Persillebladet

Kunsten å kunne glede seg med andre uten å føle et snev av misunnelse…

Ja, jeg kaller det en kunst for det har ikke alltid vært så lett. Rart det der; man ønsker så sterkt å være et godt menneske og så svikter man på det totalt grunnleggende. Å misunne andre det man selv ikke har – det er vel en av de syv dødssyndene i følge den katolske tradisjonen. Misunnelse og sjalusi – det er ikke særlig sjarmerende karaktertrekk, men så var jeg ikke noe videre sjarmerende den gangen heller. Jeg har skrevet mye om dette, men fremdeles undrer det meg; at jeg som høysensitiv kunne bli så likegyldig for andres ve og vel. Jeg så kun meg selv og mine behov.

Det er noe jeg har skammet meg mye over, men på et eller annet tidspunkt må man bare gå videre. Fortiden kan jeg ikke forandre – men jeg kan forme den jeg vil være nå. Og det er et valg jeg tar hver dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er så langt fra perfekt. Men hvem kan med hånden på hjertet si de er det? Det måtte i så fall være Donald Trump hehe. De fleste har vel såpass selvinnsikt at de ser sine små feil og mangler.

Selv tøyser jeg med at jeg alltid er så sindig og rolig, og tålmodig som dagen er lang. Alle som kjenner meg vet jo at jeg hverken er særlig sindig, rolig eller tålmodig.

Men – når det virkelig kreves har jeg faktisk overrasket meg selv. Tenker da spesielt på den situasjonen jeg nå står i. Jeg vil jo si jeg har tatt det hele med en ro jeg ikke trodde jeg hadde. Man lærer mye om seg selv i hvert fall.

Fra turen Embla og jeg hadde rundt Ortuvannet tidligere i dag i nydelig høstvær.

En litt annerledes presentasjon av mennesket bak bloggen Persillebladet. Inspirert av min medblogger Happy

A – Antennbar – lar seg lett provosere.

B – Bedagelig, men kan fort kjede seg om ting blir for rolig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

C – Cool nok til å late som hun har kontroll.

D – Drømmende – spesielt når hun egentlig burde gjøre noe praktisk.

E – Ekte som få (og ganske dårlig på å late som).

F – Familiekjær – men trenger litt me-time etter for mye kos.

G – Gavmild – særlig med tid, råd og sjokolade.

H – Høysensitiv – tar alt inn, og litt til.

I – Impulsiv – “Det var sikkert lurt … tror jeg?”

J – Jordnær – men likevel litt svevende til tider.

K – Kompetent – selv om hun selv ikke alltid ser det selv.

L – Lojal – forlater ikke folk (bare fester som drar ut).

M – Medfølende –spesielt når det er dyr involvert.

N – Nærtagende – men bare på onsdager.

O – Optimistisk – helt til hun ser strømregningen 🤣

P – Pliktoppfyllende – men utsetter det til i morgen.

Q – Quirky – aka “rar på en søt måte”.

R – Raus – deler både tid, te og tåpelige historier.

S – Surrehode – leter ofte etter brillene som sitter på hodet.

T – Tøysete – latteren kommer fort (og høyt).

U – Utålmodig – “kan vi hoppe til poenget, eller?”

V – Vitebegjærlig – googler alt, alltid.

W – Wannabe Wonderwoman – men tar seg gjerne en lur i stedet.

X – X-faktor – ingen vet helt hva det er, men hun har det 😆

Y – Ydmyk – til og med når hun har helt rett – NOT

Z – Zzzzz – sover aldri så godt som på ettermiddagen og om morgenen…

Æ – Ærlig – kanskje litt for ærlig noen ganger.

Ø – Ømhjertet – tåler alt, bortsett fra urettferdighet.

Å – Åpenhjertig – sier det som det er, og ofte litt mer.

Det er jammen godt å kjenne at kroppen (og beinet!) fungerer igjen! I dag fikk jeg virkelig testet det, da vi tok en tur etter jobb.

Vi valgte å gå opp Permisjonsstien til Sandviksbatteriet. Det er en fin mosjonstur der kroppen får kjørt seg og pulsen øker i takt med stigningen. Jeg kjente ikke noe nevneverdig til kneet og det lover godt. Formen derimot har et stort forbedringspotensiale.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bergen ikledd en kappe av høst. Det er vakkert.

Tenk at vi allerede er midtveis i oktober! Snart er mørketiden over oss for fullt. Selv ser jeg frem mot det som er i vente – tanken på førjulstid i nesten ny leilighet gjør meg forventningsfull og glad.

Det har vært noen uker med lite bevegelse etter at jeg skadet kneet, men i kveld tok jeg endelig en tur igjen – rundt vakre Ortuvannet. Kneet er fortsatt ikke helt bra da, men formen går i riktig retning.

Det var masse fugleliv nede ved vannet. Ganske mange folk også – joggere, turgåere, og en del hunder med eierne på slep.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Turen gjorde godt, kjenner jeg. Man får sortert litt tanker underveis mens man går. Kanskje har det også en positiv innvirkning på søvnen.

“Jeg kan fortsatt slite med innsovingen”, skrev jeg i forrige innlegg. Det gjorde jeg til gangs i natt. Da jeg omsider sovnet, ble jeg vekket av en liten tass som måtte ut. Hun var dårlig stakkars. Så sto jeg der da – i mørket og ventet – mens hun tuslet rundt i hagen for å gjøre sitt fornødende. Heldigvis hjalp det tydeligvis å få gå ut for etterpå roet hun seg. Selv ble jeg liggende lenge våken.

I dag er jeg trøtt, men kom meg nå opp ikke altfor sent.

Det ble forresten tur til Montér i går. Jeg har jo vært mye frem og tilbake når det gjelder gulv, men nå er det bestemt. Det blir parkett. Det var ett av de gulvene jeg hadde sett meg ut på nettet, men som jeg var redd jeg ikke ville få dekket da prisen lå litt over det jeg hadde fått oppgitt. Det ordnet seg noe jeg er svært takknemlig for.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mange fine gulv, men det ble dette i front.

Nå skal jeg sette meg ut i solen litt. Ja, det er faktisk sol her etter mange dager med øs pøs. Det må nytes.

Carpe diem!

Oppe før hanen galer. Vel, det var kanskje en liten overdrivelse, men jeg er i hvert fall oppe i skapelig tid.

De siste ukene har jeg prøvd å endre på de dårlige leggerutinene mine i håp om å få bedre søvn. Jeg har gått tidligere til køys og stått opp til noenlunde samme tid hver morgen. Det jeg merker når helgen kommer er at jeg våkner av meg selv og ikke klarer å sovne igjen. Da har jeg bare stått opp – slik jeg gjorde i dag. Før pleide jeg å bli liggende til langt utpå formiddagen, noe som igjen førte til at jeg ble sittende oppe til langt på natt før jeg la meg.

Jeg kan fortsatt slite med innsovingen innimellom til tross for at jeg tar reseptfri melatonin, men det er likevel forskjell når tidspunktet for leggingen skjer flere timer tidligere enn før.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kanskje denne vannlekkasjen kan markere en ny begynnelse for meg – et brudd med gamle vaner på flere plan? Jeg har troen på det.

Det har heldigvis blitt mer fokus på psykisk helse de senere årene. For selv om så mange som 20-30 % av oss i løpet av livet vil oppleve angst og depresjon, er det fremdeles mange fordommer knyttet til det å være psykisk syk. Nettopp derfor er det så viktig med åpenhet og kunnskap.

Jeg har aldri sett på det å søke hjelp som noe skam. For meg ble det like naturlig å nevne at jeg skulle til psykolog, som at jeg skulle til lege.

Det er en krevende prosess å stå i for alle parter. Ikke bare for den som er syk, men også for dem rundt. Sykdommen påvirker ofte ens atferd, slik at man fremstår annerledes enn man egentlig er. Og når andre mister troen på en, mister en også troen på seg selv. Man begynner å tro at man innerst inne faktisk er et dårlig menneske!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men ingen ER sin sykdom – det er et viktig budskap å få frem.

Helingsprosessen skjer gradvis. Det tar tid å snu innlærte tanke- og atferdsmønstre. Man kan jo sammenligne det med en som har brukket et ben. Først har man en intens smerte. Etter hvert blir smerten mindre, men den er der. Pga at man kanskje går med krykker og dermed er hemmet i å klare daglige gjøremål, legges forholdene til rette. Benet blir tilslutt bra, men tiden det tar er avhengig av alvorlighetsgraden.

Slik vil det også være for psykiske lidelser. Forskjellen er bare at man kan ikke fysisk se sykdommen. Noen blir heller aldri helt frisk, men må leve med sykdommen livet ut.

I dag er jeg veldig glad for at jeg valgte å søke hjelp. Det lå likevel langt inne hos meg å gå til det skrittet. Jeg fryktet nok for det jeg skjønte ville bli utfallet; nemlig forandring.

Forandring er alt annet enn lett. Men for å få vekst, må det forandring til. Mange frykter det ukjente og klamrer seg til det kjente. Det kjente føles trygt, men det trygge er ikke nødvendigvis alltid det beste. Det ligger så mange muligheter om en bare er villig til å se.

(Dette innlegget ble skrevet 27.08.2022).

Det blir nok neppe noe spa på meg denne uken. Dagene går rett og slett så fort at jeg knapt rekker å tenke!

Nåja – det var vel kanskje å ta litt for hardt i. Er det noe jeg er flink til er det nettopp dét – å tenke. Til tider kan det tendere mot overtenking, men det er vel kanskje ikke så rart med tanke på alt som har skjedd i det siste.

For tiden lider jeg valgets kvaler – hvilket gulv skal jeg velge?? Jeg hadde bestemt meg for å gå for det samme jeg hadde, men nå ser det ikke ut som det er mulig å få tak i lenger. De parkettgulvene jeg synes er fine hos Montér og Byggmakker er enten for kostbare eller så mangler de på lager. Jeg vingler også veldig for hva er best – parkett eller laminat? Jeg hadde jo parkett, men det er jo veldig lett å få riper i det, spesielt om man har hund. Laminat er mer slitesterkt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg får gruble videre. Mulig jeg tar en tur til Montér på lørdag.

En ulykke kommer sjelden alene, sies det – og noen ganger føles det virkelig slik. Det er som om universet ønsker å teste hvor mye man kan tåle. 

Slike øyeblikk får en til å stoppe opp og tenke; på livet, hvor skjørt det egentlig er og hvor fort det kan forandre seg. Samtidig minner det oss om hvor mye som faktisk går bra – hvor heldige vi er når det som kunne blitt alvorlig, ender godt. Kanskje det er nettopp i disse stundene at vi blir minnet på verdien av trygghet, og hvor viktig det er å sette pris på det en har.

Det som betyr noe er at vi har hverandre, at vi stiller opp for hverandre når situasjonen krever det. Alt annet blir bagateller.

Jeg har fremdeles en leilighet som er ubeboelig enn så lenge, men har likevel det aller viktigste; familien min 🥰

Vinden har løyet. Amy har dratt videre og snart gjør jeg det samme. I dag går ferden videre til mine foreldre, hvor jeg skal være den kommende uken. Føler meg nesten som et skilsmissebarn som annenhver uke må bytte bosted. Nå kunne jeg nok ha blitt her jeg er, men det er noe med dette å utnytte et vennskap også. Det vil jeg ikke. Jeg vet jeg er velkommen, men tenker det er lurt med små pusterom innimellom – både for dem og meg.

Det å få være for meg selv er vel det jeg savner aller mest. Jeg har stort behov for egentid, så kanskje jeg skulle unnet meg noe spabehandling i uken som kommer? Litt fotpleie, kanskje fjerning av hår på leggene? Skal ikke mer til for at man skal føle seg litt bedre.

Nå skinner solen ute – det hjelper også godt på. Dette blir nok en bra dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris