Jeg tror ikke jeg har opplevd så varme dager så tidlig som det vi hadde i helgen. Det var riktignok en sur vind lørdag, men deilig og lunt på den nye terrasseplattingen på hytten. Vi satt ute stort sett hele tiden jeg var der.
Jeg blir aldri lei denne utsikten her. Har feriert her siden jeg var liten jente så stedet rommer så uendelig mange minner. Lukker jeg øynene mine ser jeg dem for meg, alle de som en gang var her. De blir aldri helt borte på den måten. Det er både vemodig og fint på samme tid.
I dag var det tilbake til et mer normalt vær for årstiden – regn og ca 7 grader. Er glad jeg fikk benyttet meg av finværet da vi hadde det for det blir en stund til neste soldag. Faktisk ikke før i april. 1. april vel og merke så kanskje det bare er en spøk hahaha. Det vil vise seg.
Våren er kommet – hvert fall for noen dager. 14-15 grader og sooool! I dag blir det tur ut til hytten, bare nyte dagen i kjente, familiære omgivelser. Embla skal selvsagt være med.
Det var så godt å få henne hjem igjen i går. Utrolig hvor tomt et hjem kan være når ikke alle er der. Spesielt når den andre har fire bein og pels. Vel er de små, men plass tar de. Og det merkes når de ikke er der.
Da er jeg på Værnes. Har litt tid å slå ihjel så jeg har kjøpt meg en iskaffe og slapper av før jeg skal finne gaten. To dager på konferanse tar på, kjente det da jeg satt på bussen fra hotellet til flyplassen. Men det har vært kjekke dager, mye faglig påfyll og litt sosial interaksjon. Det siste er jeg ikke så flink til, men jeg kommer meg. Å spise lunsj sammen med vilt fremmede er krevende, men det kommer også an på menneskene. De jeg havnet på bord med i dag var lette å prate med og da flyter det greit.
I går hadde jeg en avtale med en av våre systemleverandører. Huff, gruet meg for måtte jo snakke engelsk. Det gikk forsåvidt greit – eller «great» som jeg presterte å si en del ganger på slutten da jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle avslutte Følte jeg meg dum? Jepp. Men – jeg fullførte nå og det er en bragd i seg selv. Etterpå måtte jeg nå le litt av meg selv. Man kan ikke ta seg selv så høytidelig.
Gleder meg til å komme tilbake til hverdagen igjen og ikke minst til å se Embla! Hun har vært hos gode venner og lider ingen nød, men vil tro hun blir glad når hun får se meg i morgen.
I morgen er det tilbake til sunnere kosthold. Å være på konferanse er ikke det beste for vekten. Det har vært både tebrød, softis og popcorn å få i pausene. Takke meg til proteinrundstykke og sunt pålegg.
Å fly er en behagelig måte å reise på, men særlig sutalaust er det ikke. Man kommer seg riktignok langt av gårde på få timer – samtidig er det mye styr i forkant.
Har man for eksempel baggasje å sende, må man være på flyplassen minst 2 timer før. Man må også ofte beregne ekstra god tid gjennom sikkerhetskontrollen. Reiser man kun med håndbagasje som jeg gjorde i går, må man huske at det er begrensninger på hva man har lov til å ta med av flytende væske. Bruker man diverse hudpleieprodukter, skal dette oppbevares i en pose som skal kunne lukkes. Posen må ikke være større enn 1 liter og hvert produkt du har med kan ikke være mer enn 100 milliliter. I utlandet er de visst ikke lenger så restriktive på dette har jeg hørt rykter om, så håper Norge kommer etter. Hvilken fare kan for eksempel en liten lipgloss utgjøre? Eller en tannkrem? Har aldri helt skjønt meg på dette.
Det er i hvert fall deilig å kunne reise alene, ikke være avhengig av andre. Ikke la frykten for det ukjente begrense en. Jeg har lyst til å gjøre mer av det. Det gir en enorm mestringsfølelse!
Jeg lever ennå på minnene fra turen min til Oslo i fjor sommer. Det eneste som var planlagt den gangen var slottsomvisningen, ellers tok jeg det som det kom. Var spontan, jeg som egentlig liker å planlegge alt til minste detalj. Det er faktisk det spontane jeg gjorde jeg husker best nå i ettertid og som gav meg den største opplevelsen.
Fra besøket mitt i Vigelandsparken – en av de spontane utfluktene i sommer
Det tar på å være på reisefot, så jeg har ikke gjort annet enn å slappe av siden jeg kom til hotellet i halv fem-tiden. Kjenner at jeg ikke skal være sen før jeg køyer. Dagen i morgen blir lang og det er mye å ta inn så jeg bør være noenlunde opplagt.
Selve turen gikk over all forventning. Jeg klarte til og med å hoppe på rett buss videre fra Trondheim sentrum til Tiller, selv om jeg et øyeblikk var litt usikker på hvor bussholdeplassen var. Men – jeg hadde ingenting å haste etter så klarte å beholde roen. Og alt gikk altså kjempefint.
For en nydelig morgen og for en utsikt å våkne opp til! Har drukket kaffe ute for første gang i år, kjent solen varme og lyttet til småfuglenes kvitring i glede over at våren er her. En glede jeg deler med dem.
Mer skal det ikke til for å gjøre en søndag perfekt.
Jeg hadde en så fin dag i går. Først et kjapt overraskelsesbesøk av en venninne, så familiekos og siden deilig middag hos bestevenninnen min. Fikk også masse fine meldinger både på Facebook og chat – det er i grunnen ikke så farlig å fylle 57.
Har sovet godt i natt og hatt en rolig morgen med min sedvanlige iskaffe. Skal bare spise frokost og så bærer det rett i dusjen før jeg drar til foreldrene mine. Jeg har ellers kost meg med å lese alle hilsnene som er kommet. Kjekt med bursdag – foruten om det faktum at jeg blir eldre da! Men slik er det og alternativet vil jeg i hvert fall ikke tenke på. Man skal i grunnen være takknemlig for hvert år man får.
Mest av alt er jeg takknemlig for at jeg i en alder av 57 fremdeles kan feire dagen med mine foreldre! Mange av mine jevnaldrende har mistet sine. Jeg er heldig og jeg vet det! Jeg setter enormt stor pris på det for jeg vet jo at det ikke alltid vil være slik. Selv om jeg tøyser med at mine foreldre og jeg skal bo sammen på gamlehjemmet hehe. En dag vil de være borte, og det er livets gang som det så fint heter. Jeg vil likevel ikke tenke på det – NÅ. Den tid den sorg. I dag skal jeg bare tenke på at vi alle er her og at vi nok en gang skal få feire dagen min – sammen. Det er den største gaven jeg kan få.
Jeg nyter min siste kveld som 56-åring. Kl 1919 i morgen er det nøyaktig 57 år siden jeg kom til verden. Det begynner å bli noen år og jeg er ikke lenger hverken ung eller lovende. Men jeg klarer liksom ikke helt identifisere meg som en dame som nærmer seg 60 heller. I sinn er jeg langt yngre og sånn er det vel kanskje for de fleste.
Det blir en liten markering sammen med familien i morgen og senere drar jeg ut til en venninne for å spise middag. Stille og rolig slik jeg liker det.
Det har ikke skjedd de helt store tingene siden sist. I disse dager sendes skattemeldingen ut, men jeg har ikke fått vite noe ennå. Venter i spenning og håper på det beste.
På tirsdag går turen nordover, nærmere bestemt til bartebyen og det ser jeg frem til. Hadde dette vært før, hadde jeg grudd meg veldig og gjort alt for å finne en løsning slik at jeg slapp. Nå er jeg rimelig avslappet til det hele. Denne gangen kjører jeg selv opp til flyplassen og lar bilen stå der. Det er også nytt for meg og noe jeg har prøvd å unngå tidligere, men en gang må være den første. Det er ikke annerledes for meg enn for andre som gjør det.
Noen som så måneformørkelsen i dag tidlig da? Jeg orket ikke stå opp og tror ikke jeg ville sett noe heller. Ellers synes jeg alt som har med verdensrommet å gjøre er spennende. Kan stå og stirre leeeenge opp på nattehimmelen de kveldene det er stjerneklart når jeg er ute med Embla. Er utrolig fascinerende og litt skremmende på én og samme tid. Det svære, uendelige mørket… og vi er bare en knøttliten del av de hele. Klart det må finnes annet liv der ute, i en eller annen form. Kan ikke tro annet.
Jeg har forresten – hold dere fast! – kjøpt min første julegave! Det var ikke egentlig tenkt som det, men ved nærmere ettertanke fant jeg ut at jo, det ville vært en ypperlig gave. Nå gjelder det bare å klare å holde på hemmeligheten i ytterligere 9 mnd hahaha. Har dere troen? Tiden går fort da – på mandag er det for eksempel igjen tid for stramming av tannreguleringen. Jeg var der jo… nettopp? Og rett før påske får jeg også regulering nede. Det går veldig greit vil jeg si, selv om maten henger seg fast, men det er en tilvenning.
Jeg er ikke fullt så deppa som etter forrige yogatime. Jeg hang så absolutt mer med, og følte selv at jeg klarte å gjennomføre i litt bedre stil enn sist. Men fremdeles skorter det litt på tøyeligheten – eller kanskje er det det at jeg er noe baktung haha. Så ja, litt deprimerende å se at jeg var den eneste som ikke klarte den ene øvelsen.
Jeg har aldri vært særlig sportslig anlagt. Jeg drev litt med gymnastikk som liten jente, men det ble med det. Den årlige friidrettsdagen sammen med skidagen, var ikke noe jeg så frem til. Ikke løp jeg fort og ikke hoppet jeg langt. Var for øvrig mye i aktivitet ellers; men ikke noe organisert. Ski har jeg ikke hatt på beina siden tidlig i 20-årene. Jeg har i perioder trent på treningsstudio, men skal jeg være ærlig trives jeg best med den treningen jeg får naturlig ute i naturen. Eller i bassenget.
Vanngym er faktisk veldig gøy, og noe jeg absolutt burde gjort mer av, jeg som elsker å være i vann. Jeg gikk jo jevnlig på vanngym, men så endret de på tidene. Nå er det kun på formiddagen de har trening og da er jo jeg på jobb. Men det finnes andre terapibasseng der man kan trene på kvelden og det er ikke så langt unna. Det skorter bare litt på viljen å komme seg opp av sofaen når du først har landet.
Jeg er i hvert fall glad jeg gav yogaen én sjanse til. Så fikk jeg noen tips som kan komme godt med neste gang. Det blir 14 dager til for neste onsdag er jeg i Trondheim.
I dag er en sånn dag der jeg mest av alt bare hadde lyst til å legge meg nedpå og sove middag etter jobben. Heldigvis klarte jeg å motstå fristelsen og har i stedet sittet og glodd på «Gilmore girls» i timesvis. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett den serien, men det er mange. Bare elsker humoren, karakterene, de sprø dialogene. Det blir et savn den dagen de fjerner serien fra Netflix.
Flere som liker den?
I morgen er det tid for yoga igjen. Gangsperren slapp heldigvis taket én gang i løpet av helgen, så nå er jeg «klar» for ny runde. Så klar som jeg kan bli vel og merke. Blir spennende å se om jeg klarer henge mer med denne gangen, men jeg tviler… gudskjelov har alle nok med seg selv så jeg trenger ikke være redd for å dumme meg ut. Som om dét hadde gjort noe, men vi er jo rare sånn. Vi skal helst ikke skille oss ut eller stikke oss frem på noe måte.
Jaja, jeg prøver igjen og kan ikke gjøre annet enn mitt beste.
Et lite tilbakeblikk til våren i fjor. De neste dagene er det meldt nydelig vær. Helt vår er det ikke ennå, men jeg har byttet ut vinterskoene med joggesko og det er jo et tegn på at våren er rett rundt hjørnet.
Følte jeg meg dum? Jepp. Men – jeg fullførte nå og det er en bragd i seg selv. Etterpå måtte jeg nå le litt av meg selv. Man kan ikke ta seg selv så høytidelig.
