I dag har Embla og jeg vært på en liten utforskertur i nærområdet. Jeg har lenge hatt lyst til å finne stien opp til Grøntua – en liten topp ikke så langt hjemmefra. Vi har faktisk prøvd å finne veien opp fra Brønndalen tidligere, men den gangen måtte vi gi opp da jeg ikke klarte å finne riktig sti.
I dag prøvde vi en annen rute. Vi tok bilen og parkerte ved Olsvik videregående skole, bare en 7–8 minutters kjøretur hjemmefra. Herfra fant vi enkelt veien opp mot Grøntua (182 moh), og det viste seg å være en fin og lett tur. Flott utsikt da!
Det er også mulig å gå Olsvikløypen, som går gjennom skogen mellom Brønndalen og Olsvik og videre opp til Grøntua. Løypen er tilrettelagt med blant annet skilt og klopper.
Her skal vi definitivt gå flere ganger.
Deilig å komme seg ut og vi var heldig med været også. Nå har det skyet til og i sted dryppet det litt.
Hverdagen er tilbake for fullt. Jeg skal ikke nekte for at det var tungt å begynne på jobb igjen – sånn er det alltid i starten, men kjekt å treffe kollegaer da. Og så har vi heldigvis sommertid ennå.
Sommer ja….det føles egentlig mer som høst, men både i går og i dag har det vært opplett etter flere meget våte dager. Skred og oversvømmelser har preget nyhetene, og tror dere ikke at garasjen igjen ble full i vann?? Ikke så mye som sist da, men vi måtte “evakuere” bilene. Skjønner ikke at det er mulig i et nybygg.
Det er ventet mer regn, så jeg har benyttet meg av disse dagene og kommet meg på tur. Veldig fornøyd med meg selv hehe. Kanadaskogen er en perle. Jeg prøver å holde litt tempo i motbakkene slik at jeg får brukt kroppen og så heller roe ned på flaten. Embla må jo også få lov til å snuse litt. Har et ørlite håp om at høsten kan gi oss noen flotte dager slik at vi kan få flere flotte turer.
Torsdag var det utflukt til lavatunnelen Raufarholshellir og til et geotermisk område på Seltun.
På Raufarholshellir var det en guidet tur. Tunnelen ble dannet for over 5000 år siden etter et vulkanutbrudd. Den er en av de lengste lavatunnelene på Island – 1360 meter lang. Temperaturen nede i tunnelen er på ca 4 grader året rundt.
Siste post på programmet var Seltun. Det var jo litt å se, men det mest spennende var denne gjørmekulpen.
Vi kjørte gjennom Grindavík på denne turen og fikk se med egne øyne hvilke enorme ødeleggelser lavaen har gjort på infrastrukturen. Så sent som i fjor truet lavaen både bebyggelse og veier, og innbyggerne måtte evakueres. Flere steder var det laget store jordvoller for å stoppe lavaen. Veldig spesielt å ha sett dette.
Jeg er så glad for at jeg valgte å ta denne turen til Island. At jeg ikke lot frykten for det ukjente bestemme over meg. Alt blir som oftest bedre enn man tror på forhånd.
Jeg er hjemme igjen etter en nydelig ferie på Island. Det var fem fantastiske dager fra start til slutt. Reiseleder Lucas var et hyggelig bekjentskap og det samme var resten av gruppen jeg dro med – 21 var vi tilsammen.
Vitus Reiser kan anbefales for dere som kunne tenke dere å prøve et slikt konsept. Det er jo ikke alltid man har noen å reise med og da er det jo genialt at det finnes slike alternativ. Det føltes både trygt og sutalaust. Ønsker du å være litt for deg selv, er det også mulig. Man går ikke oppå hverandre selv om man reiser som en gruppe. Det var vel det jeg “fryktet” mest før turen for jeg har jo et stort behov for alenetid, men det var ikke noe problem. Ville man for eksempel gå ut og spise for seg selv, så gjorde man det. Det blir også lagt opp til litt fritid der man kan gå på egenhånd og gjøre det en har lyst til.
Å dra til Island er dyrt så det er nok den ferien jeg har brukt mest penger. Men alt (utenom de måltidene vi selv kjøpte) var jo betalt for på forhånd. Frokost, en 3-retters fellesmiddag og en 2-retters lunsj var inkludert.
Dette blir ikke min siste gruppereise for å si det sånn. Jeg har mange steder jeg ønsker å se; Shetland, Skottland, Gardasjøen, Baltikumlandene osv.så her er det bare å begynne sparingen.
Et av de mange eventyrene jeg fikk med meg…. kommer i neste blogginnlegg hehe.
Vi har endel flotte fosser i Norge. Jeg har sett noen, blant annet Vøringsfossen. Jeg har ikke vært der etter at den enorme broen kom, så i dag ser man vel enda mer.
Likevel; Gullfoss er noe for seg selv. Mektig og vill.
En gang ønsket de å regulere dette til kraftproduksjonen, men takket være innsatsen til datteren til eieren, Sigridur Tomasdottir, er det i dag vernet for alltid. Det måtte altså en dame til.
I dag slutter mitt Island-eventyr for denne gang. Opp kl 0445 – det er harde bud hehe.
Men – jeg var på en spennende utflukt også i går så det vil selvsagt komme et innlegg om det også…
Det ble ikke tid til noe oppsummering av dagen i går – dessuten var jeg rimelig trøtt etter en dag med masse opplevelser. Geysirer, sprekker fra jordens indre og enorme fossefall er ikke hverdagskost for oss nordmenn. Det kommer ta tid å prosessere alle inntrykkene.
Turen i går startet fra hotellet kl 9 og første målet var Thingvellir. Her ble det første tinget holdt for ca 1000 år siden. Nasjonalparken ligger på den midtatlantiske ryggen og som følge av at de to platene (den nordamerikanske og den eurasiske) driver fra hverandre med 2 cm i året, blir det en kløft her. Du kan altså gå mellom de to kontinentene, noe jeg gjorde i går. Utrolig fascinerende! En gang vil Island bli delt i to.
Der kirken ligger er trolig stedet hvor tinget ble holdt.
Neste mål var Geysir, de varme kildene.
Jeg finner ikke andre ord for å beskrive dette fenomenet som annet enn fascinerende og utrolig spennende. Selv om området stinket som råtne egg hahaha, kunne jeg nok tilbragt mer tid her.
Jeg fikk sett to utbrudd fra Strokkur, en av de mest aktive geysirene.
Gullfoss var siste destinasjon, men det må bli et eget innlegg.
Vi avsluttet selve dagen med felles middag. Kjempekoselig og i går fikk jeg pratet med flere som jeg ikke har hatt så mye med å gjøre.
Hele turen har så langt svart til forventningene og mer til. Jeg har møtt mange fine folk og i går var flere av oss på felles middag. Etterpå tok vi en rusletur rundt i Reykjavik. Jeg føler meg så absolutt inkludert selv om jeg reiser alene. Jeg er heller ikke den eneste single.
I dag venter Den gyldne sirkel. Thingvellir nasjonalpark, Geysir og Gullfoss.
En liten statusrapport: reisefeberen har slått til for fullt i dag. Kjente det da jeg våknet – den velkjente kriblingen i magen. Men det er en GOD kribling. Ingen dumme tanker som at dette makter jeg ikke, hva har jeg begitt meg ut på osv. Det er bare deilige forventninger.
Jeg fikk selvfølgelig ikke sove da jeg la meg i går kveld (det er bare så typisk!), men satser på å få meg en liten blund på flyet.
Legger ved et bilde av Gullfoss, et av de spektakulære naturfenomenene jeg skal få se på nært hold.
Jeg husker ikke nøyaktig når jeg bestemte meg for å bestille turen til Island, men jeg husker følelsen av at august var langt unna. August – da er liksom sommeren litt på hell. Det er like før skolene starter og de fleste er tilbake på jobb.
Vel, nå skriver vi 2. august og jeg drar i morgen. I MORGEN! 🫨 Altså, hvor ble tiden av?
Det er ikke så veldig mye som minner om sommer her nå. Men jeg skal ikke klage for været har virkelig vært på min side denne ferien. Av erfaring vet vi jo også at august kan være fin. September også (som bildet er fra), men da snakker vi høst.
Jeg må pakke i dag, men ennå sitter jeg her med iskaffien min. Det er vanskelig å komme i gang, kjenner jeg. Reisefeberen har ennå ikke meldt seg, men den kommer nok.
Opprinnelig laget av kunstneren Emanuel Vigeland, men ødelagt under et bombeangrep i 1943. Takket være funn av originale skisser og tegninger, ble rosevinduet rekonstruert.
