Det har vært veldig stille fra meg denne siste uken, kun et og annet innlegg. Det har hatt sine grunner.
Tirsdag tok vi farvel med Uno, voffen til vennene mine. Jeg skrev jo om han for en tid tilbake i innlegget Litt tunge dager – han hadde da vært syk i noen dager med det som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Prognosen var god ble det sagt, og han kom seg tilsynelatende. Så ble han gradvis verre igjen. Tirsdag ble han lagt inn for væskebehandling og diverse nye prøver. Undersøkelsen viste hjertesvikt 💔 Det var ingenting mer å gjøre.
Vi dro sammen ut for å ta farvel. Jeg var ikke med til det siste – det skulle de som sto ham aller nærmest få gjøre i fred, men vi tok en liten tur sammen først. Uno delte ut susser til oss alle og selv om stunden var trist, ble den også fin.
Uno manglet noen få mnd på å bli 15 år. Det er jo en god alder, men likevel er det trist at han ikke skulle få en siste sommer på sitt elskede Losna, hvor han levde sitt beste hundeliv.
Jeg kunne skrevet så masse om Uno, hvor spesiell han var på alle måter. Men jeg nøyer meg med å si at han var høyt elsket og vil bli dypt savnet. Noen hunder kryper bare ekstra dypt inn i hjerteroten og en slik hund var Uno. Han betød litt ekstra nettopp fordi det er takket være ham alt ordnet seg for oss. Takk for alt du gav, Uno ♥️
Mitt verste mareritt 💔 kondolerer til dine venner og dere som var glad i Uno. Ingenting er så stort som den kjærligheten hunder bærer. Det er virkelig fantastiske dyr ❤️
Tusen takk, Bunny ♥️ Jeg har bragt kondolansen videre. Vi er heldige som får oppleve denne kjærligheten og sorgen er prisen vi må betale. Selv om det er vondt, er det likevel verdt det. Klem
Så utrolig trist ❤️ Ta vare på alle rundt dere. tung tid, gode minner – men så trist…
Tusen takk ♥️ det er masse gode minner, heldigvis.
15 år er vel en god alder for en hund ja. Men selvfølgelig er det alltid trist. En søt hun det <3
Det er alltid tungt å miste selv om alderen er der ♥️ Men han har hatt et langt og godt liv så det er en stor trøst.