Jeg elsker dyr og da spesielt hunder. Ja, jeg kan vel si det slik at jeg i noen tilfeller har mer til overs for hunder enn enkelte mennesker. Du finner vel knapt noen som er deg mer hengiven og trofast enn din firbeinte venn. En hund forlanger ikke så mye og er aldri bebreidende. Den er som regel fornøyd bare flokken er samlet.

Det kan være vanskelig å forstå at ikke alle har de samme følelsene for en hund som det jeg har. Likevel; det er nå slik det er og det må vi bare respektere. Selv synes jeg for eksempel slanger er ekle, men jeg har faktisk holdt en! Da gikk hjertepumpen fort, det kan jeg love. Men det å være redd for slanger er ikke noe jeg er alene om – det tror jeg kanskje jeg har til felles med de fleste. Å være redd for en hund derimot er nok ikke så vanlig, men noen er det.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg kom over et leserinnlegg i Bergens Tidende i dag fra en som er livredd hunder. Ikke bare er hen redd, men hen tåler ikke en gang høre bjeffing. Det ble beskrevet som en lyd verre enn negler på en tavle. Så kom det jeg egentlig reagerte på:

Andre dyreeiere holder krabatene stort sett innenfor hjemmets fire vegger. Der de hører hjemme.

Disse dyreeierne har skjønt at det å ha dyr ikke trenger å gå utover alle andre.

Hæ? Altså; hva i alle dager er dette? Hva mener personen egentlig? Skal man ikke kunne få ta dyret ut bare fordi noen er redd? Jeg kan forstå frustrasjonen om du møter på løse hunder, men så lenge man har hunden i bånd og ikke lar den hoppe opp på fremmede (en selvfølge i mine øyne), så kan man vel ikke for alvor mene at en hund hører hjemme innenfor hjemmets fire vegger?? Da tenker jeg vedkommende har et problem som hen selv bør jobbe med.

Jeg slipper ikke alt jeg har i hendene for å klappe en fremmed hund på gaten, og jeg setter meg lengst unna hunder på bussen.

Og det må være greit. For det er ikke jeg som har valgt å ha hund.

Det er deg.

??? Selvfølgelig er det greit at du ikke slipper alt du har i hendene for å styrte bort til en fremmed hund og klappe den! Tror du seriøst at dette er noe hundeeiere selv ville ønsket? Om det kommer barn bort for å klappe min hund, sier jeg til de at det er greit, men at de alltid bør spørre først. En hund kan jo også være redd.

Det å anskaffe seg et dyr medfører et stort ansvar og det skal ikke være til sjenanse for andre. Derfor er det viktig at vi hundeeiere gjør vårt beste for å unngå det. Her jeg bor er det mange som har hund. Det vil alltid være de som aldri plukker opp etterlatenskapene til sin hund eller holder seg til båndtvangreglene, men jeg tror de aller fleste er sitt ansvar bevisst. Mer kan man ikke gjøre.