Ett år er gått siden jeg var på Losna sist, men slik føles det ikke. Alt er så kjent og kjært. Det har sikkert også noe med at det ikke skjer de store forandringene. Her er få spor av menneskelige inngrep i naturen. Landskapet ligger der – så godt som uforanderlig – fra år til år.

Det er godt at noe er som det alltid har vært. Det skaper en ramme av trygghet og ro i en verden som til tider ellers er uforutsigbar.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Embla koser seg. Hun får være mye ute og nyter friheten. I går var det noen sauer som var litt nysgjerrig. Embla lot dem være fred, men de syntes tydeligvis at hun kom litt nær deres enemerker. Et lite stang og bort med henne. Stakkars Embla fikk nok litt vondt, men tror hun kvapp mest.

Jeg har allerede prøvd boblebadet. Det var minst like herlig som jeg husket. Det er helt spesielt å sitte der samtidig som vi har verdens fineste utsikt. De fjellformasjonene blir jeg aldri lei av å studere. De minner meg om de fjellene du ser på den amerikanske prærien – stupbratte.

Ser dere ansiktet? Har alltid tenkt at dette så ut som Sitting Bull, men nå kom det opp en annen assosiasjon hahaha. Eller huff.

Været har faktisk ikke vært så verst heller. Tirsdagen var nydelig og vi kunne til og med grille! I dag er det noe grått, men ikke verre enn at det kan bli en fin dag til å komme oss på en tur.