Jeg føler det er et kappløp mot tiden. Bare 4 dager igjen til jul og rundt oss florerer det med covid, influensa og norovirus. Jeg ber til høyere makter om at vi denne julen må bli spart – jeg o r k e r ikke en reprise av fjorårets romjul 😮💨
Samtidig skammer jeg meg litt over tankene mine. Mens jeg skal feire en fredelig jul med mine, er det mange som går en bekymringsfull høytid i møte. I dag hørte jeg om en kollega som har familien sin i Israel. Foreldrene hans er gamle og syke, og bor nå i telt. De har visstnok flyktet. Ene broren var skadet. Kollegaen min hadde prøvd å få de på en evakueringsliste til Egypt, men det nyttet ikke. Han selv er sykemeldt for tiden og det er jo ikke så rart.
Det er så mange skjebner.
Likevel; vi kan ikke la være å kose oss eller leve livene våre av den grunn, men det er lurt å sette ting litt i perspektiv. Være takknemlige for det vi har.
Selv har jeg kost meg med litt julebakst i kveld. Jeg skrev jo i et tidligere innlegg at jeg ville prøve meg på kolakaker igjen og i dag hadde jeg såpass energi til å gå i gang. Nå er det ikke noe hokus pokus da, det er en enkel kake å lage, men dere vet; meg og kjøkken…
Nå gikk det veldig bra da og jeg tror de ble enda bedre enn sist! Jada, måtte prøvesmake hehe.
Mestring på høyt plan og jeg merker at dette inspirerer meg til å prøve meg også på mer avansert bakst. Hvorfor skulle ikke jeg få det til? Er jo slik jeg må tenke. Jeg kan få til akkurat hva det måtte være!
