Jeg har jo skrevet blogg i en del år nå, og mye har handlet om min «reise», min transformasjon; fra å være en person som knapt klarte å stå på egne ben til å bli en som i dag står trygt i seg selv. Jeg kikker av og til i gamle innlegg for gøy, og blir temmelig slått av hvor langt jeg faktisk er kommet siden da. Det er så rart dette hvordan man nesten umerkelig endres. Skrittene er så små i starten at de nesten ikke synes, og plutselig har man tatt noen byks fremover.

Jeg er jo fremdeles meg, men samtidig ikke. Det er så mye jeg sa og gjorde som i dag virker helt fjernt. En del er gått i glemmeboken, kanskje har jeg fortrengt minnene? Jeg vet ikke.

Dette skal ikke bli noe sutreinnlegg. «Buhuuu, jeg hadde det så fælt…» Snarere tvert i mot. Jeg vil vise at det går an å få det fint selv om livet lugger litt innimellom. Er du nå på samme sted som det jeg var for noen år siden, tenker du kanskje «yeah, right» og rister på hodet. Det gjorde nemlig jeg også. Da andre kom med råd om hva som ville være det beste, jattet jeg med mens jeg inni meg tenkte noe helt annet. Slik var det ganske lenge. Jeg holdt fast i det som hadde vært og nektet å slippe taket. Det andre alternativet var for vondt å tenke på. Men – som psykologen min sa – du dør ikke av det. Ja, det ER vondt og det kommer gjøre vondt, men en dag vil du stå der og kjenne at den verste smerten har sluppet taket.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Han fikk rett.

Tilbake til overskriften. Jeg har hatt noen trofaste lesere i disse årene, men jeg har jo ingen stor blogg. Det viser jo antall sidevisninger og plasseringen min på topplisten. Én dag eller to uten innlegg og jeg er ute. Men jeg er veldig glad for de jeg har og det håper jeg dere vet, dere som titter innom.

Og så var det jo ekstra gøy da det for noen måneder siden poppet opp en e-post fra redaktøren i Leirgauken (et blad som utgis i Sandnes), med et spørsmål om de kunne få trykke et innlegg jeg hadde skrevet? Innlegget var Tanker om vår, og de ønsket å bruke det som en innledning i mai- utgaven av bladet. Selvsagt fikk de lov til det og i dag er det altså på trykk.

Så – om noen lurer på om bloggen deres når ut til andre enn de faste, så ja; det kan skje. Dette er forøvrig andre gangen jeg har fått en slik forespørsel, og det er jo gøy da.