Kong Haakon. Det vil nok ta sin tid før det føles naturlig å si det. For meg har “Kong Haakon” alltid tilhørt en annen tid – en konge jeg aldri selv opplevde, men som likevel har vært en kjent og viktig del av historien.
Nå har vi en ny kong Haakon. Jeg har troen på han. Til tross for alt som har vært så er og forblir jeg monarkist. Det kjenner jeg veldig på i disse dager. Talen den nye kongen vår holdt i kveld, fikk tårene frem hos meg.
Det er noe samlende med et kongehus, en følelse av kontinuitet. Jeg kan vanskelig forestille meg at en presidents bortgang for eksempel ville vekket så sterke følelser som dem vi nå er vitne til.
Dagen i dag har ikke bare handlet om kongehuset for min del. Jeg har tilbragt store deler av lørdagen på fotballcup på Os. Det regnet litt, men utover dagen skinte det opp så det ble en veldig fin dag.
Men flaggene som hang på halv stang vitnet likevel om den situasjonen landet vårt er i…
Jeg har nok ikke hatt så sterke meninger om monarki eller republikk er det rette. Sånn rent politisk. Jeg LIKER at det er kongehus, fordi jeg liker folkene som har vært der til nå. Men selve systemet vet jeg ikke hva jeg synes om, sånn egentlig. Mulig det er gammeldags, at noen skal fødes inn i sånne roller. Men fram til nå har jeg likt personene som har sittet øverst veldig godt. Jeg gjør fremdeles det. Jeg tror på Haakon, så får vi se etter hvert. Jeg liker HAN, og mulig jeg ville valgt han som president også, om du skjønner hva jeg mener 🙂
Jeg skjønner hva du mener 😊