Jeg har så smått begynt å ta bort julen. Det gjenstår bare å få kassen ned i boden, men det orket jeg ikke i dag.

Litt trist at det hele er over. Føler jeg gikk glipp av så mye pga at jeg fikk covid, hele romjulen gikk bare bort i sykdom. Men jeg ser jo at vi var heldig tross alt, foreldrene mine og jeg. Er jo så mange som er innlagt for tiden.

Hun her har gått i skytteltrafikk i hele julen mellom oss som har ligget. Beste lille trøsteren som finnes. Jeg er så glad for at hun og de andre ikke var redde på nyttårsaften. Leste i avisen at det er så mange hunder som er savnet etter rakettoppskytingen og det gjør meg vondt. Og så tar noen ordet for å få enda mer fyrverkeri! Fatter det ikke. Man har i alle fall ikke dyrenes beste i tankene da, men drit i dem, ikke sant? Bare vi får ha et spektakulært fyrverkeri… Reglene om å vente til kl 17 med å skyte opp, ble heller ikke overholdt. Ikke at det var noen bombe da.

Jaja, godt dét er over for denne gang.

Jeg synes det er tungt å komme i gang igjen, men det er sikkert fordi jeg ikke føler jeg har hatt noe særlig ferie. Det vil vel forhåpentligvis komme seg etterhvert som jeg kommer meg mer ovenpå.