Nok en meningsløs voldshendelse, denne gangen på et kjøpesenter i Danmark. Tre drepte og flere alvorlig såret. Man kan jo undres om disse voldsepisodene er resultater vi nå ser av pandemi, månedslange nedstenginger og isolasjon, men det blir bare spekulasjoner fra min side. Det har bare vært litt for mange av dem i det siste.
Det verste er at jeg knapt reagerte denne gangen. Jeg – som definerer meg som høysensitiv, leet knapt på et øyelokk! Jo, selvsagt synes jeg det er grusomt. Herregud, unge mennesker er frarøvet livet mens de sto på terskelen til voksenlivet, men likevel… Jeg blir liksom ikke overrasket lenger.
Det er det samme når man ser bildene av sultende og døde barn rulle over skjermen. Vi er blitt eksponert så mye for det at det knapt går innover meg. Og det føles helt forferdelig å si det høyt!
Eller så er det noen forsvarsmekanismer som slår inn for å beskytte mot alt det fæle i verden. Det blir for mye, rett og slett.
I går kveld orket jeg ikke se på nyhetene. Jeg prøvde å skrive et innlegg, flere faktisk, men ordene kom ikke til meg. Jeg følte jeg hadde mye på hjertet, men klarte ikke få det ned på “papiret”. Tror hodet mitt var så fullt av alt mulig.
Til slutt la jeg mobilen fra meg og satte meg til å se en dansk serie på Netflix. Man trenger å ta en time-out av og til.
Kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å dra inn her uansett hvordan været måtte bli. Men bare det å komme seg bort litt, koble av, skal bli deilig.
