Etter måneder med litt opp, stillstand, litt ned, mer stillstand, litt opp igjen, stillstand, kom det endelig et nytt tall på vekten! 88,4 lyste mot meg i dag morges og et så lavt tall har jeg ikke hatt på det jeg kan huske. Dette trengte jeg virkelig – det gir meg en enorm boost. Jeg har gått ned 9,3 kilo siden jeg startet på Ozempic i november og til sammen 15 kilo!
Jeg blir likevel fremdeles overrasket når jeg tar på meg klær som tidligere satt som pølseskinn, og som nå henger og slenger rundt meg. I går prøvde jeg en oljebukse jeg ikke har kunnet gå med på flere år og nå satt den som støpt.
Jeg er fire kilo fra å være «bare» overvektig.
Det er ingen tvil om at Ozempic har hjulpet meg. Samtidig går det ikke for fort ned så jeg får tid til å jobbe med å få hodet med meg på veien. Det er ikke lett, for selv nå – 15 kilo lettere – har jeg dager der jeg føler meg stor og ikke klarer å se noe forskjell. Har heller ikke vært så flink til å ta bilder underveis, det burde jeg nok. Ser andre gjør det, men også de har problemer med å se seg selv slik andre ser dem. Rart det der…
Dette var i hvert fall en god start på ferien som har startet NÅ! Jeg er straks klar til å fylle bilen med alle mine pakkenelliker og suse av gårde.
