19. november – den internasjonale mannsdagen hvor fokuset er menns rettigheter.

Jeg må bare tilstå at jeg ikke en gang visste at det fantes en egen mannsdag. Dagen har ingen offisiell status, så der ligger nok også litt av svaret på hvorfor den ikke markeres. Likevel er det nå litt rart, synes jeg. Her har mannfolkene en helt egen dag, og så hører vi ikke et kvidder om det!

Egentlig burde jeg startet dette innlegget med et stort brrrrr. Kulden har satt sitt preg på Bergen og det er jo i grunnen ikke annet å vente når vi er kommet såpass langt ut i november. Det er deilig med frost, men håper snøen holder seg borte enn så lenge.

Ellers er det vel ingen som har kunnet unngå å få med seg den nye utviklingen i Marius-saken. Det blir jo bare verre og verre – hvor skal det ende? Det er helt utrolig hvor lenge den fyren der har fått gå under raderen. Nå ramler det ene skjelettet etter den andre ut. Jeg er av dem som mener kongehuset nå burde komme med en offisiell uttalelse. Vel er det en pågående etterforskning og det er sikkert mye som ennå ikke har kommet ut, men det er litt rart når det blir så til de grader taust. Da blir det som om dette ikke angår dem, men det gjør det jo i aller høyeste grad. Kanskje ville de sluppet disse pinlige seansene som oppstår når de er på offisielle oppdrag om de hadde uttalt seg en gang for alle. Interessen går jo ikke over uansett hvor tause de er og man ser jo på meningsmålingene at populariteten stuper. Når kronprinsparet en gang skal ta over, er de avhengig av å ha tillit blant folket, men den tilliten er nå for alvor i ferd med å svinne hen.

Kong Olav ville vridd seg i både kisten og sarkofagen hadde han sett det som nå foregår.