Alt er klart for morgendagen

Kvelden før kvelden. Hele familien er samlet. Pinnekjøttet er lagt i vann. Treet er pyntet og under ligger alle pakkene.

Tidligere i dag var Embla og jeg på graven.

Synes det ble så fint – så enkelt, men likevel stemningsfylt. Håper lyset vil brenne lenge.

Etter “Grevinnen og hovmesteren drar jeg hjem. Jeg liker å ha julemorgenen hjemme hos meg selv. Kunne stelle meg i ro og mak mens “Tre nøtter til Askepott” står på i bakgrunnen. Jeg trenger nesten ikke se på for etter så mange år kan jeg jo hver scene og replikk nesten utenat. Liker også “Reisen til julestjernen”. Jeg så forresten nyinnspillingen av sistnevnte film. På en måte er det vanskelig å sammenligne de to for de er vidt forskjellige. Egentlig står de godt hver for seg, men jeg foretrekker originalen.

Nå er det straks klart for hovmesteren!

Midt i blinken for en bibliotekar

Da jeg var innom Hageland for en tid tilbake, snublet jeg over denne kakeboksen. For en bibliotekar kunne den ikke vært mer midt i blinken!

Var ikke denne artig? Jeg bare MÅTTE ha den, den formelig ropte navnet mitt hehe.

De har mye fint på Hageland, men man kan lett bli litt overveldet for det er slike mengder av ulike juledekorasjoner. Ikke alt faller i smak – noe er direkte glorete og det liker jeg ikke.

Gave til kjæledyrene?

Da er alle julegavene pakket inn! Med julemusikk på full guffe gikk det unna.

Godt å være helt ferdig nå. Den eneste jeg ikke har kjøpt noe til er Embla, så skal se i morgen om jeg ikke kan finne noe til henne.

Dere som har dyr; pleier dere å gi dem gaver? Jeg vet jo at en hund eller katt ikke skjønner noe av dette, men likevel synes jeg det er koselig at det ligger noe under treet også til Embla. Noe snop jeg vet hun liker for eksempel. Hun er jo et viktig medlem av familien hun også og hjertet skal ikke blø… Ett år fikk hun et hjemmestrikket teppe av søsteren min og det har hun brukt mye.

Dette har vært en god dag. Flott vær og faktisk noe kaldere enn det har vært den siste tiden.

Da får vi en liten følelse av vinter om ikke annet. Snøen kan godt holde seg borte for min del, men det er kjedelig for ungene da som ikke får kost seg med ski og akebrett. Husker jo selv hvor stas det var når snøen kom. Vinterens første ordentlige snøfall var magisk.

I morgen blir det først jobb, så av gårde for å ha litt førjulskos med familie. Jeg håper vi også kan få juletreet på plass slik at det blir litt mindre hektisk på tirsdag.

Nå er jeg trøtt og klar for køyen. Natta!

Vintersolverv

I dag er det Vintersolverv. Klokken 1603 “snur” solen og vi går igjen mot lysere tider.

Dette ser ut til å bli en fin dag. Jeg sitter her med kaffekoppen og tenker på hva som skal gjøres.

Mine planer for dagen er ikke de helt store. Det blir litt klesvask, smårydding og så skal jeg pakke inn de siste gavene.

I går så vi på finalen i “Skal vi danse”. Jeg hadde ikke sett det programmet på mange år, men ble nærmest “tvunget” til det i høst da jeg ikke hadde egen leilighet å bo i. Egentlig er jeg luta lei slike show med mer eller mindre kjente mennesker,  men dette var et koselig gjensyn. Det var artig å se utviklingen de fleste hadde, og man kommer litt under huden på menneskene. Ingen er bare det man ser – vi er alle så uendelig mye mer, og alle bærer vi på vårt eget. Klovnen Viggo Venn for eksempel. Han viste seg å være en helt annen enn det inntrykket jeg hadde av han. Da staffasjen (hår og refleksvest) falt, kom det frem en pen, sårbar og ytterst sjarmerende mann. Så fin på alle måter.

Han vant ikke da, men ble nr to. Vinneren ble Tale Torjussen, en ung unfluencer og skuespiller. Vel fortjent selv om jeg heiet litt ekstra på Viggo.

Kolakaker

Det ble bakedag i dag. Jeg lagde deilige kolakaker som overhodet ikke har noe med brusen å gjøre. Kola betyr karamell på svensk, og dette er altså en svensk kake med karamellsmak. Enkle å lage og smaker kjempegodt. Litt seige i konsistensen.

Det er gøy å bake og ekstra kjekt er det når man kan gjøre det sammen med andre. Dette har blitt en koselig tradisjon – er vel tredje eller fjerde året vi gjør dette.

Det ble også laget glutenfrie pepperkaker.

Det ser lovende ut

Lørdag. Morgenstemning i heimen.

Her sitter jeg med min iskaffe, og tenker på alt og ingenting. Mest ingenting, må jeg innrømme. Det tar litt tid før hjernen fungerer selv om jeg føler meg forbausende våken.

Jeg prøver å opprettholde de gode rutinene jeg har innarbeidet meg i løpet av de siste månedene. Det vil si at jeg legger meg til å sove i skapelig tid slik at jeg ikke har så store vanskeligheter med å komme meg opp om morgenen. Det har likevel vært tungt denne uken, men det håper jeg en liten julefeire vil gjøre underverker med. Jeg har ikke tenkt å sove bort denne ferien, men vil ha mest mulig ut av dagene.

Slik værprognosen nå viser ser det lovende ut for fine turer i romjulen.

Gratulerer med dagen!

I dag har et av mine favorittmennesker bursdag. Min kjære, snille og omsorgsfulle mamma fyller 79 år – gratulerer så mye! Du fortjener alt du har fått i dag og mere til, og vi er alle veldige glade i deg ❤️ Tenk at det allerede er 9 år siden vi feiret deg på Vestlia Resort!

Det er akkurat èn uke igjen til jul og de fleste gavene er nå i boks, heldigvis. På fredag er det årets siste tannlegetime. Jeg ser enden på dette nå og forhåpentligvis vil tannreguleringen bli fjernet i løpet av årets to første måneder. At jeg har gått med regulering i snart ett år er helt sprøtt! Hvor i alle dager ble dette året av??

Kan nesten ikke huske hvordan det er å være uten og det sier litt om hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er. Rett før påsken fikk jeg inn noe de kaller bit ramps og jeg trodde aldri jeg skulle klare å venne meg til det. I dag kjenner jeg ikke noe til det. Det skal likevel bli godt å føle seg normal igjen og slippe å være så sår.

Gull!

Det ble ingen julehandling på meg i dag. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å kjøre i dette været. Nå var det ikke så ille tidligere, men i kveldingen har det begynt å blåse opp.

I stedet har jeg holdt meg i ro. Kom meg på en times tur da, og det er jeg stolt av. Det har vært alt for mye stillesitting de siste månedene. Det må endres på fremover. Og selv om været var ufyselig og jeg grudde meg til å gå ut, ble alt mye lettere da vi først kom i gang. Dette vet jeg jo fra før, men jeg har en tendens til å “glemme”.

Mens jeg har holdt på med dette innlegget, har VM-finalen i håndball surret og gått i bakgrunnen. Til tider var det så spennende at jeg ikke visste om jeg hadde nerver til å se på, men heldigvis; det gikk veien. Norge vant med tre mål! Gratulerer!

Bildet er tatt av Christoffer Borg Mattisson fra Pixabay

Lite som minner om vinter

Vi er i desember, det er faktisk 3. søndag i advent, men ute er det lite som minner om vinter. Det er mer høstlig, vil jeg si –  forholdsvis mildt, men regn og vind. Med andre ord, ganske surt. Kanskje ikke så rart jeg ikke har den helt store julefølelsen i år.

Bildet er tatt av Myriams-Fotos fra Pixabay

Nå tror jeg egentlig det skyldes helt andre forhold enn været for hvit jul er det sjeldent vi opplever i Bergen. Det har nok mer å gjøre med at høsten ble så rar, så annerledes enn den pleier. Kanskje kommer  julestemningen sigende når familien er samlet lillejulaften, juletreet er på plass og “Kvelden før kvelden” er på tv.

Det er jo tross alt ikke jul ennå. Det er det først når klokken slår 17 julaften og Sølvguttene synger julen inn.

Et digitalt helvete

Min far kaller det for det digitale helvete og jeg er tilbøyelig til å være enig med han!

For en tid tilbake fikk jeg meg telefon gjennom jobben. Jeg ønsket ikke å bruke én telefon til jobb og én til privat, så jeg byttet ut min gamle og gikk for én samlet løsning. Altså hallooo – jeg leter nok etter den om jeg ikke skulle måtte lete etter to!

Jeg valgte å gå fra iphone til samsung, og det ble litt plunder å få alle appene med. Det finnes helt sikkert en måte å gjøre det på, men jeg klarte ikke finne ut av det. Jeg lastet nå ned de appene jeg ville ha på nytt og alt var såre vel… inntil jeg oppdaget at telefonen min ikke var registrert i systemet slik den skulle vært. Hele poenget med jobbtelefonen var jo sikkerheten, at alt som er jobbrelatert skal være beskyttet.

Det har gått – om ikke vinter og vår – så i hvertfall hele høsten og deler av vinteren å få dette fikset. Jeg måtte selvfølgelig tilbakestille telefonen til fabrikkinnstillingene for at det skulle virke. Å få inn appene, kontakter og meldinger gikk knirkefritt. Å få  bankid opp å gå, var også relativt enkelt. Men å komme seg inn på facebook, messenger og andre sometjenester ble – unnskyld språket – et lite helvete. Jeg bruker googles to-trinns autentisering for å logge inn, men av en eller annen grunn fikk jeg det ikke til. Autentiseringen fungerte ikke og tilslutt ble jeg utestengt. Jeg kunne prøve igjen etter 24 timer.

Jeg forholdt meg utrolig nok rolig i går, men da rotet fortsatte i dag, ble jeg rimelig svett og oppkavet. Jeg fikk diverse koder for å komme meg inn, men uansett kom jeg til en skjerm hvor de ba om brukernavn og passord. For å skifte passord, må du oppgi det gamle før du velger nytt.

MEN JEG HUSKET JO IKKE DET FORDØMTE PASSORDET!

Tilslutt kom jeg inn på facebook via pcen, men der lå jo passordet lagret uten muligheter til å få se det. Og når jeg der prøvde å resette det, kom det opp en eller annen melding om at jeg måtte vente til jeg hadde brukt enheten en stund. Noe i den dur.

Jeg trodde jeg skulle fyke i taket. Jeg sendte også inn forespørsel om ID-verifisering. Det  kunne ta noen dager, sto det, men heldigvis var de raskere enn så. Husker ikke om det var etter det at det kom varsler på pcen hvor jeg skulle bekrefte (eller avkrefte) om det var jeg som prøvde å logge på. Da jeg så bekreftet det, fikk jeg muligheten til å logge inn ved å gå utenom to-trinns autentiseringen.

Puhhhh… Var helt utkjørt etterpå. Trenger juleferie asap, kjenner jeg. Regner nå med at det blir rolige dager fremover etterhvert som studentene blir ferdige med eksamen og drar hjem.

Bildet er tatt av Simon fra Pixabay