Utstillingslivet

Det er rart og samtidig litt vemodig å tenke tilbake på det som var livet mitt i så mange år, nemlig hundeutstillinger. Jeg levde og åndet for det. Det var alltid spennende når terminlistene ble lagt ut – da kunne vi begynne å planlegge utstillingene fremover. Nesten hver helg i perioder gikk med. Det var opp grytidlig – av og til midt på natten for å rekke frem. 

Like spennende var det å komme inn i hallen, kjøpe katalog for å se hvem andre som skulle stille og finne ringen vår. Jeg var alltid full av adrenalin og nerver. 

Hundeutstillingene representerte et avbrekk fra hverdagen. Men det involverte også mye stress. Alle lydene, all ventingen og så i tillegg passe på at hundene ikke bjeffet. For vi dro jo ikke bare med én hund, men med mange. Vi var ofte flere som reiste sammen.

Vi har reist både i inn- og utland; Sverige, Danmark, Litauen, Latvia og Estland (jeg var ikke med til Baltikum da). Det å reise med hunder var ikke bare bare for en som tåler stress så lite som meg, spesielt ikke når vi dro med fly. Så var det engstelsen for hvordan de av hundene som skulle sendes, taklet å være i lasterommet. Det gikk som oftest bra, men vi opplevde vel noen ganger at hundene ikke hadde førsteprioritet av flyplasspersonellet. Vi ønsket jo at de skulle få de ut før resten av bagasjen – hunder er tross alt levende vesener – men det varierte. Jeg likte alltid best å ha hunden med inn i kabinen.

Noen ganger kjørte vi sammen i privatbuss De fleste gangene valgte vi å kjøre selv. Det er ikke få mil vi har lagt bak oss. 

Det er utallige minner og mange flotte resultater å se tilbake på. Lenge tok jeg vare på alle rosettene og kritikkene, men på et tidspunkt måtte jeg bare innse at jeg ikke kunne ta vare på alt sammen. Minnene er der jo. 

Jeg savner ikke utstillingene, men savner det sosiale vi hadde. Vi var alltid en fast gjeng som dro sammen. Så traff vi andre fra andre deler av landet som vi etterhvert ble godt kjent med og hadde mye koselig samvær med. 

På et tidspunkt gikk vi litt lei. Livet skjedde, kan man vel si. Vi hadde dessuten oppnådd så mye, det var på tide å gjøre noe annet. 

I dag er livet mitt så annerledes. Jeg har andre prioriteringer nå, familien min for eksempel. De ble ganske så neglisjert i disse årene. Livet er mer enn hundeutstillinger. Alt til sin tid, pleier jeg å si. 

Is biter og andre salige dyr

Jeg er ikke så flink til å notere ned ideer til blogginnlegg når de kommer til meg – det burde jeg gjort for jeg har lett for å glemme. Opplever ofte at en idé kan komme når jeg sitter i bilen på vei til jobb eller når jeg går tur. Eller når jeg skal sove.

Etter så mange år med blogg er det vanskelig å tenke seg et liv uten og mye blir fokusert rundt bloggen. Jeg har ikke alltid så masse å skrive om, så da blir det gjerne litt slik at «innleggetblirtilmensmanskriver». Andre ganger har jeg fått en idé, men klarer ikke helt å få det ned på «papiret» slik jeg ønsker det. Noen ideer trenger tid for å modnes.

I de siste tilfellene begynner jeg å skrive, men endrer mye underveis. Innlegget blir liggende som et utkast, kanskje i flere dager før det på en måte løsner. Dette innlegget er et godt eksempel på dette. For jeg har hatt lyst å skrive et innlegg om skriveprosessen min, men jeg har ikke funnet de rette formuleringene. Det har gått litt i stå og så har jeg bare latt det ligge.

Jeg er opptatt av at språket skal være bra. Har vel fått det inn med morsmelken for min far var norsklærer 😉 Om jeg alltid lykkes må andre vurdere. Jeg prøver å ikke bruke de samme ordene om og om igjen, liker variasjon. Jeg er obs på slike fyllord som «så». Et eksempel: «i dag så gjorde jeg…». Den såen kan godt kuttes bort. Det går helt fint å skrive: «I dag gjorde jeg…» Flisespikkeri kanskje, men jeg prøver å unngå det.

Men jeg bommer på mye og er nok ikke helt konsekvent. Jeg har skrevet »idag» i ett ord mange ganger, men da jeg googlet det, så jeg at det skulle skrives i to ord, «i dag». Jeg prøver i hvert fall å være bevisst når jeg skriver.

Språk er faktisk viktig og en feil kan gi en helt annen mening enn slik det var ment. I kantinen på jobb sto det et skilt ved en bøtte med isbiter: «Is biter». Hva??! Biter is? Er det en spesielt farlig is? Haha. Jeg forsto jo hva de mente, men det skulle jo vært «isbiter», altså i ett ord. Flere og flere deler opp ordene og det blir veldig feil.

Det med salige dyr (i overskriften) er mer en morsom greie og har ikke noe med rettskriving å gjøre. Men jeg hadde en tremenning som ikke kunne si bokstaven f da hun var liten. Hun skulle si: «Det er mange falige dyr» (hun kom fra Østlandet, derfor fali og ikke farlig) og så ble det salige i stedet for.

Hvor lenge var Jeppe i paradis?

Vi har hatt flere nydelige dager på rad nå med temperaturer på over 20 grader, men hvor lenge var Jeppe i paradis? På lørdag er det slutt, da synker temperaturen og vi får regn. Masse regn. Jeg kan bare h å p e at finværet kommer tilbake. Disse dagene må nytes i hvert fall. 

Skal man være sikret fint vær i ferien i år burde man kanskje reist øst- eller nordover. Jeg har vært både i Lofoten og på Finnsnes, men på andre årstider enn sommeren. Det var dog fantastiske opplevelser og eksotisk for en vestlending. Har forøvrig vært både i Tromsø, Alta og Kautokeino på sommerstid. Flotte minner å ta med seg selv om myggen ble vel nærgående. Kanskje blir det en tur nordover til neste sommer? De har jo fantastiske strender der så man må ikke dra til syden for å oppleve fine strender i hvert fall. 

Fantastiske Lofoten

Sjø og strand – og så synet av de mektige fjellene bak. Norge på sitt beste!

Tre måneder i går

I går var det altså tre måneder siden jeg overtok leiligheten. Jeg har ikke angret en dag på den avgjørelsen selv om ventetiden føltes lang. I ettertid synes jeg det likevel har gått fort. 

Jeg har falt godt til ro og stortrives her. Jeg bor meg sakte inn – synes det er viktig. Det har kommet opp litt pynt og bilder på veggene, men gjenstår ennå noe. Har ikke fått innredet gjesterommet ennå så foreløpig fungerer det som bod/roterom hehe. Men har nå planer for hvordan det skal bli. 

I dag har jeg ikke gjort stort, bare slappet av og lest litt. Satte på en bolledeig da – denne gangen ble det havrebrød. Så laget jeg meg gryterett til middag, satt på en maskin, så jo…litt har jeg da gjort når jeg tenker meg om. 

Nå gjenstår det to uker på jobb før jeg tar ferie. Kjenner det skal bli godt. 

Sommer for én dag

I dag har det vært en fantastisk fin sommerdag i Bergen. Sol og ca 28-29 grader – da kan man ikke klage! 

Jeg har hatt hjemmekontor, men har hatt noen små kaffepauser ute på min koselige terrasse. Hundene har tasset ut og inn – det har nok vært litt i varmeste laget for de. Heldigvis er de begge avrøytet, det hjelper jo litt på. 

Embla
Iben

I ettermiddag dro jeg en tur til foreldrene mine for å hjelpe de med å handle inn for helgen. 

Sommer for én dag ja… jeg håper jo virkelig vi får flere slike fine dager. Den kommende uken ser egentlig ikke så aller verst ut, men håper det blir fint også når jeg går på ferie om to uker. Om vi ikke får en slik sommer som i fjor så i alle fall slik at vi kan være mye ute. Vi trenger det for å lade opp batteriene til høststormene setter inn. 

Og bare for å minne dere på det – i dag er det akkurat et ½ år til jul 😀

Hvorfor feirer vi Sankthans?

Selve Sankthans er 24. juni, men feiringen er blitt lagt til 23. juni – sankthansaften. I Norge var dette en folkelig feiring av midtsommer. Som så mange andre tradisjonelle festdager er også denne festdagen blitt kristnet. Kirken la fødselsdagen til døperen Johannes til akkurat denne dagen, i håp om at det skulle erstatte den hedenske tradisjonen. De lyktes ikke helt.

Bålet er f.eks et element fra den hedenske tradisjonen. Det skulle rense og beskytte, og ble tent for å holde onde ånder borte. Da kristendommen ble innført, prøvde de å forby bålbrenning, men i dag er det vel ingen som ikke forbinder bål med Sankthans-feiring.

Bilde fra Pixabay

Jeg pleide å feire Sankthans da jeg var liten. Da var fellesfeiring med bål og pølser, og ungene fikk ofte være oppe litt lenger. Men den idylliske midtsommerfeiringen som man ser i svenske filmer, er fremmed for meg hehe. Det var liksom enten eller. Enten var det veldig vått eller altfor tørt. At det ikke ble noe bål pga fare for brann, husker jeg var en stor skuffelse.

I voksen alder har jeg ikke feiret Sankthans. Men jeg elsker bål og tenker at det hadde vært gøy å få feiret denne dagen en gang med bål, musikk og dans. 

På Laksevåg, ikke så langt unna der jeg bor, har de hvert år et stort tønnebål. De har egentlig to bål, et mindre som tennes kl 20 og det store, tradisjonelle som tennes 21.30. Det store bålet er faktisk kåret til verdens største tønnebål (står i Guiness rekordbok). Tradisjonen med tønnebål på Laksevåg går så langt tilbake som til 1700-tallet. Selv har jeg kun sett bålet fra avstand. Tenker hvert år at det hadde vært kjekt å dra inn og se, føle litt på stemningen, men jeg har det ennå til gode. 

Ny bil og nye briller

Kan ikke klage på været i dag selv om det har vært litt kjølig i skyggen. Men nå er det slutt på finværet en stund. I morgen kommer regnet og det skal visstnok vare en stund. Pessimisten i meg tror vi kan se langt etter en slik sommer vi hadde i fjor… 

Overskriften sier ny bil og nye briller. Det siste er i hvert fall sant. Jeg har vært til synsundersøkelse og heldigvis var alt i sin skjønneste orden. Ingen eller lite forandringer siden sist og det var i 2015. Men nye lesebriller måtte jeg ha og så bestilte jeg meg like så godt nye solbriller også. 

Ingen ny bil på meg ennå altså, men den skinte i hvert fall som ny etter noen timers behandling hos Monas bilpleie. Godt å få det gjort før sommeren og det trengtes!

Nå var det virkelig skjønt å sitte ute på terrassen. Der jeg bodde før forsvant solen allerede i 18-tiden, mens her har jeg ettermiddags- og kveldssol til ca 2130!

Minner mer om høst…

I dag har jeg og resten av Bergens befolkning (slik føltes det i hvert fall) vært på Vannkanten. Ok da, noen var kanskje også på Ikea, men jeg er sikker på at de fleste var der jeg var. For det var så fullt at vi måtte stå og vente litt før vi fikk kjøpe billetter og gå inn. Det var folk overalt og ikke helt lett å finne seg en plass, men vi koste oss likevel. Jeg fikk også litt tid i boblebadet.

Sommerværet…tja. Hva skal man si. Det minner vel egentlig mest om høst enn sommer, i hvert fall foreløpig. Det er ikke så rart at folk velger innendørsaktiviteter i stedet for å være ute. I dag har det vært noen kraftige byger der regnet virkelig slår ned i asfalten og treffer deg – både på veien ned og opp. Håper det blir bedre enn dette. 

Slike dager får meg til å lengte litt bort, til sydens sol og varme. Det begynner å bli noen år siden jeg var på Kreta. Hadde 14 vidunderlige dager der og håper jeg en dag kan reise dit igjen. 

Ferietips

Hvis noen trenger tips til hvor de skal reise i sommer, vil jeg anbefale Bondhusvatnet i Kvinnherad i Hardanger. En fantastisk naturperle med ruvende fjell i spennende kulturlandskap. 

Jeg tok denne turen i fjor. Og det første som fanget blikket da vi kom kjørende oppover mot parkeringsplassen, var Bondhusbreen i bakgrunnen. Jeg hadde faktisk aldri sett en isbre før annet enn på bilder og det var et mektig syn! Bondhusbreen er en av brearmene til Folgefonna.

Dette tror jeg må være en av de vakreste turene jeg har vært på. Det var rett og slett som å komme inn i et eventyrlandskap. Den helt spesielle fargen på vannet, fossefallene og synet av brearmen, gjør Bondhusdalen til noe helt spesielt. Det er heller ingen krevende tur på noen måte og fin grusvei gjør den tilgjengelig for de aller fleste. Tror det tok oss ca 30-35 minutter å gå fra parkeringsplassen og opp til vannet, og da gikk vi rolig. 

Ved vannet var det satt ut flere benker der man kunne nyte medbragt. 

Er du på Vestlandet i sommer, er dette absolutt en tur du bør få med deg.

Min pinse

Jeg har lagt bak meg en herlig og variert pinsehelg med turer, tivolibesøk og terrassekos. Bare synd dagene går så fort. Dette var også siste fridagen før jul (utenom sommerferien da). 

Lørdag var jeg på tur til Gullaksdalen ved Alvøen. Til tross for nydelig vær var det ikke mange vi møtte på veien. Noe må vel tilskrives pinsen og at mange er bortreist, men jeg har gått her flere ganger og det har ikke vært folksomt da heller. Vel fremme fant vi oss et koselig sted der vi kunne slappe av og nyte den medbragte nistematen. 

Jeg har sagt det før, men lyden av vann har en egen beroligende virkning på meg. Å sitte slik og lytte til små bølgeskvulp er terapi. Jeg gjorde det mye i fjor sommer og de stundene var noe jeg levde lenge på da høststormene raste og sommeren forlengst var blitt et fjernt minne. 

I dag har jeg bare vært hjemme. Har tilbragt store deler av dagen ute på terrassen og bare slappet av. Deilig det også, spesielt etter mye tråkking i byen i går. Viktig med hviledager innimellom.