Én arbeidsuke til og så er det SOMMERFERIE! Det ser også ut som jeg har klart å prikke inn ferien perfekt i forhold til været – eller hva sier dere?
14 grader og regn – det er jo norsk vestlandssommer på sitt beste 🤣 Jeg får nå se et lite glimt av sol på tirsdag da, om det stemmer.
Sol eller ikke, ferie blir det og det skal nå bli deilig okke som. Men uff… jeg hadde i det minste håpet på litt høyere temperaturer. Vel, yr.no har tatt feil før og de kan jo ta feil nå også, sier den evige optimisten…
Jeg tror jeg har Araknofobi, som er angst for edderkopper. Det som er karakteristisk er at «reaksjonen på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som araknofoben er utsatt for». Det å sprette opp av sengen, hive mobilen vegg i mellom «bare» fordi lille store Petter kommer gående på lakenet mitt(!!!) må vel kanskje sies å være en slik reaksjon. Eller?
Jeg skulle tatt et bilde, men det tok jeg meg ikke tid til for jeg følte at Petter formelig løp bortover sengen og ned på gulvet. Selv styrtet jeg ut for å hente støvsugeren…
Dette skjedde på fredag og siden har jeg sjekket sengen nøye hver gang jeg skal legge meg. Løftet på puten, sjekket dynen osv. Men det var ett sted jeg glemte å se…
Beklager dårlig kvalitet, men på lampen rett over sengen, der sto han. Eller kanskje det var en hunn som lurte på hvor maken ble av? Igjen kunne jeg ikke komme meg fort nok opp av sengen. Denne gangen klarte jeg å ta bilde, men da i trygg avstand fra «udyret».
Bare tanken på at denne skapningen har stått slik rett over meg, får det til å gå kaldt nedover ryggen min. For ikke å snakke om hvis den hadde spunnet seg en tråd og kommet ned til meg… Dere ser det for dere, ikke sant? 🤣
Det er mange år siden jeg feiret Sankthansaften. Litt trist egentlig, men det er bare blitt slik. Jeg kunne dratt for å se tønnebålet (verdens største) på Laksevåg, men tror det tennes veldig sent og i tillegg koster det å komme inn. Å dra alene der gidder jeg ikke. Hadde neppe fått den midtsommerstemningen som man ser i svenske filmer heller. Der er det alltid sol og varmt – ikke 15 grader og regn som her.
Så nei, det blir nok ingen feiring på meg. Sitter ute på terrassen til tross for været, og ser på gresset som har vokst noe voldsomt og som jeg burde klippet. Men i dag blir det ikke, for det er altfor vått. Til uken er det meldt strålende sommervær så da må det til en liten økt.
Dette har vært en usedvanlig sløv søndag så langt for min del. Jeg hører litt på lydbok – holder på med siste boken i serien De syv søstre, og ellers sitter jeg nå her med denne mobilen da (tør ikke tenke på hvor mye tid jeg egentlig bruker på mobilen, men det er myyyye). Men hviledagen skal holdes hellig, er det ikke så? 😉
Tiden går fort og det er allerede en god stund siden mitt forrige innlegg. Var ikke helt meningen å ta en bloggpause, men det er ikke så mye som skjer her. På jobben merker vi godt at studentene nå har tatt ferie for det er helt stille og tomt i biblioteket. Kontorene på gangen blir også gradvis tomme etterhvert som folk går på ferie. Selv har jeg to uker igjen før fire etterlengtede ferieuker venter. Da skal det virkelig lades opp til årets store «happening» for min del; nemlig bryllup i august!
Og nei, jeg snakker ikke om det bryllupet som skal foregå i Geiranger. Dit er jeg ikke bedt enda til hvor kongetro jeg er… Jeg snakker om min beste venns bryllup (elsker den filmen hihi) eller rettere sagt; mine beste venners bryllup! For ja, etter mange års samboerskap tar de skrittet fullt ut og jeg gleder meg på deres vegne. Det har sannelig vært litt av en reise og jeg har fått det ærefulle oppdrag å være forlover – for andre gang i mitt liv (lover forøvrig å oppføre meg bedre enn det Julia Roberts gjorde ;-))
Kjolen er på plass. Talen er langtfra på plass, men jeg har i hvert fall begynnelsen på den i hodet. For tale skal hun få – om hun vil eller ei hehe. Jeg gleder meg.
For å si det på ungdommers vis; dette har vært en super chill dag! Eller kanskje jeg bare skulle postet et bilde og skrevet «slay» under. Spør meg ikke hva det betyr, jeg ser bare det ordet brukt støtt og stadig på diverse sosiale medier 😉
Det har altså vært en meget rolig og slapp søndag. Av og til er det jo greit når det siper ned ute for jeg trenger i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet over å tilbringe dagen inne. Ut må jeg jo, men når himmelen åpner seg vil selv ikke Embla være lenge ute.
Og himmelen har virkelig åpnet seg. Ikke bare én, men mange ganger. Var heldig i kveld da og kom sånn noenlunde tørr fra kveldsturen.
Et lite tilbakeblikk på dagen i går. Min kjære lillesøster og meg selv i genserne undertegnede strikket for en stund tilbake. Nesten 13 år skiller oss. En aldersforskjell vi selvsagt merket da hun var yngre, men som viskes mer og mer ut jo eldre en blir. Vi har det alltid kjekt når vi er sammen og latteren sitter løst. Vi er nok litt miljøskadde etter å ha blitt fostret opp på Monty Python, Black Adder osv. Vi har en egen sjargong i vår familie 🤣
Men tilbake til dagen i dag. Jeg trenger slike dager innimellom. Dager der jeg bare kan få være alene, slappe av, gjøre litt egenpleie, lytte på lydbok, pusle litt rundt. Hente energi rett og slett.
Ja, hva skal man si? Jeg trodde at jo nærmere sommerferien man kom, jo lettere klær kunne man ta på seg, men hva skjer? I går kom boblejakken frem fra skapet igjen! Ut av skapet, passer jo bra nå som Regnbuedagene feires i Bergen hihi. Kanskje med en litt annen betydning da. Men ja, jeg trodde faktisk den jakken kom til å henge i fred til september/oktober, men den gang ei. En kald juni med andre ord og litt av en overgang fra varme og sommerlige mai.
Da var det litt annerledes i fjor da jeg deltok på pridefeiringen. Det var en fantastisk dag, masse liv og røre, og et nydelig vær. I år blir det ingen pride på meg for i dag prioriterer jeg feiringen av min nevøs ferske bachelorgrad. Det blir koselig. Det hadde ikke fristet så mye å dra til byen heller i dette været.
(Like etter at jeg skrev dette, åpnet himmelen seg!)
Vi var så heldige å få utdelt muffins fra jobben på mandag 🏳️🌈
Det ble varmerekord flere steder i landet, også i Bergen. Aldri har det blitt målt så høy temperatur på en 17. mai som i går. Positivt eller negativt; dagen ble i hvert fall nydelig på alle måter. Selv om 17. mai med fridag etterpå, strålende vær, høy stemning og alkohol er en dårlig kombo. Det er nok en del som ikke har det fullt så bra i dag.
Selv «ladet» jeg opp til feiringen ved å dra til gode venner om kvelden den 16. Det er nærmest blitt en tradisjon. Så koselig å sitte ute i hagen, spise pavlova og prate om løst og fast mens det knitrer fra bålpannen. Det ble ingen sen kveld, men vi rakk to spill med sjakk før vi la oss.
Dagen etter var det deilig frokost på ekte 17. mai maner før jeg noen timer senere var klar til å dra videre til familiefeiring. Hele familien var samlet! Nå høres det ut som vi er en svææær familie, men det er vi ikke. Vi er 7 til sammen hehe.
Her ble det mer tradisjonell mat; rømmegrøt, noen fikk nissegrøt(!), kringler, spekemat og pølser. Vi skulle ikke sulte.
Toppen på det hele ble da Sælen skole marsjerte forbi! Så fikk også de av oss som ikke hadde vært i byen, oppleve et ekte 17. mai tog med korps, hurrarop og alt som hører til.
Dette er første gangen jeg opplever at de går rundt blokkene på denne måten, men håper ikke det blir siste.
Alt ligger til rette for at det skal bli en fin feiring i dag; været, temperaturen og – ikke minst – Branns seier over Sandefjord i går. Det pleier gi en ekstra dimensjon til prosesjonen. Ikke at jeg er så fotballinteressert da, men det er jo gøy når de gjør det bra. Jeg skulle gjerne vært i byen og følt stemningen på kroppen for 17. mai i Bergen er noe helt for seg selv. Dessverre har ikke formen min spilt helt på lag de siste dagene, så da blir det heller en rolig feiring hjemme hos foreldrene mine med familien.
Vi bodde tidligere i en gammel generasjonsbolig på fjellsiden i Bergen, rett nedenfor gamle Skansen brannstasjon. Midt i smørøyet så og si med kort avstand til både sentrum og turområder. Skansen brannstasjon er et kjent og svært synlig landemerke i Bergen. Står du på Vetrlidsalmenningen (gaten opp mot Fløybanestasjonen), kan du skimte det hvite tårnet.
Hver 17. mai kl 0700 gikk salutten fra Skansen og vi ble nærmest skutt ut av sengene. Jeg kan love at det ristet godt i huset! Jeg pleide å telle drønnene, men kom alltid ut av tellingen hehe. Husker ennå den følelsen av høytid som kom over meg da skuddene gikk. Da var det å komme seg opp, gjøre seg klar til deilig frokost for så å bevege seg ned mot sentrum.
Gode minner. I hvert fall om vi ser bort fra all trengselen i sentrum, vonde sko og kalde tær. For det har jo hendt at det har regnet og vært surt på 17. mai. Tenke seg til – regn? I Bergen?? Da var det alltid like godt å kunne synke ned i en stol på Grand etter at toget var ferdig. Det var også tradisjon nemlig, å møtes der for noe leskende.
Etterpå var det hjem for å spise tradisjonell 17. mai mat; rømmegrøt, fenalår, kringle og pølser.
17. mai er tradisjoner og da kommer vi ikke utenom det man kanskje forbinder mest med Bergen, nemlig buekorpsene. De spiller en stor rolle denne dagen og når jeg tenker på 17. mai, er det først og fremst lyden av buekorps jeg får opp for mitt indre øre. Jeg har ikke alltid vært fan av de, men i dag kan jeg ikke helt se for meg et bybilde uten dem.
I morgen går vi endelig over til sommertid på jobb! Da forkortes arbeidsdagen med 45 minutter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tro meg; det merkes! Det blir i hvert fall godt merkbart den dagen vintertiden starter igjen.
Men – den tid den sorg.
Sommeren er kommet til Bergen og det nytes. Kan jeg likevel få lov til å si at det er nok litt i varmeste laget for meg her jeg sitter midt i solsteiken? Det er ikke ment som en klage, altså. Jeg kan bare gå inn og sette meg om jeg trenger skygge, men akkurat det synes jeg er for gale når jeg tross alt har sittet inne på et kontor hele dagen. Neida, det er absolutt til å «holde ut» dette. Drømte jo om vår og sommer i vinter da brøytekanten utenfor leiligheten min var så høy, at jeg hadde problemer med å komme over uten å få snø i skoene og bli kliss våt. Eller da bilen skled nedover ene bakken, helt uten veigrep og jeg forbannet den manglende brøytingen…
Hahaha, jeg som skrev i går at det var sjelden jeg tok feil. Aldri har jeg vel tatt mer feil 😉 Det ble en gedigen nedtur. Det føltes litt som déjà vu der vi satt og så at det ene landet etter det andre fikk poeng… utenom Norge. Bare Latvia og et land til var lenge under oss på listen. Så endte det med usle 16 poeng og sisteplass.
Verden var definitivt IKKE klar for kulokk, det kan vi vel slå fast.
Men at Sveits skulle vinne, nei, det hadde jeg ikke sett for meg. Min favoritt, Kroatia, ble nr 2. Likevel ble det en halv seier til Norge siden to av låtskriverne på det sveitsiske bidraget er norske. Så helt svart er det ikke 😉
Nå er det over og heldigvis ett år til neste gang.
I dag trenger jeg masse kaffe. Ikke tale om at jeg skulle få sove! Jeg var altfor våken i hodet til å finne roen så tuslet inn i stuen (lå over hos foreldrene mine), og ble liggende og høre på lydbok. I 6-tiden tuslet jeg tilbake til sengen og først da sovnet jeg.
