Det gikk veldig greit hos tannpleier i går – faktisk mye bedre enn jeg fryktet. Ingen hull, bare litt tannstein. Fatter egentlig ikke hva jeg gruet meg sånn for.
Er det ikke typisk? Bruke masse tid på å grue seg, få all verdens katastrofetanker i hodet og så viser det seg at det er overhodet ingenting galt.
Gikk ut derifra noen kroner fattigere, men likevel fornøyd ☺️
Dagen idag har vært slapp. Usedvanlig slapp. Lå lenge, sent oppe, fikk ikke tatt leiligheten slik jeg hadde tenkt, men fikk tømt oppvaskmaskinen da haha.
Jeg liker best dager der jeg er produktiv, der jeg får unna ting jeg har utsatt, men så er det dager innimellom der jeg ikke orker. Og det må også være lov uten at vi skal ha dårlig samvittighet for det. Opplever nok dårlig samvittighet som det er. Er det forresten en kvinneting dette å gå rundt med konstant dårlig samvittighet? Eller har menn det på samme måte? Jeg sliter i hvert fall mye med det. Dårlig samvittighet overfor Embla for at jeg ikke alltid orker aktivisere henne, dårlig samvittighet for alle de tingene jeg ikke orker ta tak i, dårlig samvittighet for at jeg ikke trener osv osv. Innimellom må jeg bare snakke litt hardt til meg selv, si at jeg er bare et menneske og at jeg ikke er alene om å ha det slik.
I dag har jeg ingen dårlig samvittighet, heldigvis. Koser meg inne med god samvittighet for ute er det surt og kaldt. Ufyselig, rett og slett. I kveld er det Melodi Grand Prix, og det blir vel til at jeg ser på. Og gremmes hahaha.
Er så glad jeg klarte å knipse dette den gangen. Disse to og de andre jeg hadde hjalp meg gjennom en tung periode av livet mitt. Tror ikke jeg hadde klart meg uten dem, for å være ærlig.
Slik blir det når en 5-åring får pynte kaken sin selv 😂 Skikkelig snopekake. Men – det er jo ikke utseendet det kommer an på, eller? Kan i hvert fall love at kaken smakte godt!
Dette har vært en lørdag i familiens tegn. Familiens yngste fyller 5 år og det måtte jo feires. Ble noen koselige timer, men som alltid går tiden altfor fort.
Misunner de som har noe å skrive om hver dag, der ordene tilsynelatende bare flyter lett og ledig. Noen produserer til og med flere innlegg for dagen! Det klarte jeg også før, men det begynner å bli noen år siden. Den gangen var jeg nok litt mer opptatt av plasseringen på bloggtopplisten enn det jeg ville innrømme.
Det jaget er jeg ferdig med. Gøy at noen leser bloggen, bevares, ville jo vært uhyrlig kjedelig om ikke, men gjør ikke meg noe å ligge i bunn av listen. Lite drama, rolig og fredelig 😃 Er helst på toppene det blåser.
Det går bra med min livsstilsendring for tiden. Hadde jo en pause fra slankemedisinen i julen, men startet opp igjen for ca to uker siden. Litt sug kjenner jeg på, det skal innrømmes, men jeg har klart å holde meg. Kan bli flinkere på å lage meg sunne middager, der har jeg fremdeles et stort forbedringspotensialet. Har stadig en liten tendens til å spise bittelitt for mye, men det får jeg da også svi for i ettertid. Å være så mett er direkte ubehagelig. Men det går sakte, men sikkert fremover da. Suget har jeg klart å løse ved å ta en l i t e n porsjon med granola og youghurt naturell. Jeg kunne valgt en sunnere variant så jeg selvsagt senere, men tar ikke mye da. For å gjøre dette enda mer spennende, kan jeg bruke bær som topping. Sunt og godt!
Slik ble den, min nye tatovering og nr 7 i rekken.
Er kjempefornøyd! Men godt man glemmer fra gang til gang hvor vondt det kan gjøre. Nå var det ikke vondt hele tiden, men det kjentes godt der huden var litt tynnere.
Deilig med en fridag og så ble det en liten sightseeing også. Jeg tok den nye bybanelinjen for første gang. Helt ærlig så forstår ikke jeg alt dette styret, all krangelen rundt dette med hvor Bybanen skal gå. Det er utrolig mange sterke røster. Det var også omdiskutert når de skulle lage denne traseen til Fyllingsdalen og greit; de hadde et godt utbygget kollektivtransportnett fra før, men med Bybanen slipper man jo å havne i kø. Jaja, tror nok folk først er fornøyd nå som Bybanen er kommet.
Jeg synes i hvert fall det var temmelig «sutalaust» å ta den.
I dag har altså foreldrene mine vært gift i 55 år! En bragd i våre dager der mange skifter partnere både en og to og tre ganger i løpet av livet.
Gratulerer så masse med dagen til dere! ♥️ Liker mindre at jeg selv fyller samme antall år om et par mnd… Bryllupsdagen er en evig påminnelse om min egen alder haha. Men – som Kongen så klokelig sa en gang: alternativet er verre. Og det har han jo helt rett i. Hver alder sin sjarm, sies det og selv om jeg helst skulle tatt bort noen år, ville jeg ikke vært ung igjen.
Jeg nevnte blekk i overskriften… har jo tenkt lenge på å ta en ny tatovering. Ønsker meg et blomstermotiv på armen og i dag hoppet jeg i det, og sendte en forespørsel. De hadde fått noen avbestillinger så jeg fikk time allerede på tirsdag!
Vet at det er mange som ikke kan forstå denne trangen til å fylle kroppen med blekk, men vi er heldigvis forskjellige. Heldigvis i den forstand at det ville vært kjedelig om vi alle var like. Jeg gleder meg i alle fall 😉
I dag kom jeg meg på jobb for første gang siden i fjor 😉 Godt – og samtidig tungt. Kjenner det jo på kroppen at jeg har vært passiv lenge nå. Men blir en kort uke og det passer meg bra. Neste uke blir det full fart på jobben for da er studentene tilbake fra ferien.
Dette bildet av den vakre himmelen tok jeg i går. I dag har det vært overskyet og regn. Masse regn. Det har rett og slett regnet i strie strømmer slik det bare kan gjøre i Bergen. Og det ser ikke mye lystig ut fremover heller. Blir et par tunge måneder fremover før vi igjen kan glede oss over de første vårtegnene. Jaja, i februar vil vi jo så smått merke at det blir litt lenger lyst utover ettermiddagene så sånn sett er det januar som er den verste måneden.
Meeen – nå skal ikke jeg begynne året med å se fremover. Nå er nå og det er viktig å være litt tilstede i nuet også. Det er noe jeg absolutt kan bli flinkere til.
Jeg har så smått begynt å ta bort julen. Det gjenstår bare å få kassen ned i boden, men det orket jeg ikke i dag.
Litt trist at det hele er over. Føler jeg gikk glipp av så mye pga at jeg fikk covid, hele romjulen gikk bare bort i sykdom. Men jeg ser jo at vi var heldig tross alt, foreldrene mine og jeg. Er jo så mange som er innlagt for tiden.
Hun her har gått i skytteltrafikk i hele julen mellom oss som har ligget. Beste lille trøsteren som finnes. Jeg er så glad for at hun og de andre ikke var redde på nyttårsaften. Leste i avisen at det er så mange hunder som er savnet etter rakettoppskytingen og det gjør meg vondt. Og så tar noen ordet for å få enda mer fyrverkeri! Fatter det ikke. Man har i alle fall ikke dyrenes beste i tankene da, men drit i dem, ikke sant? Bare vi får ha et spektakulært fyrverkeri… Reglene om å vente til kl 17 med å skyte opp, ble heller ikke overholdt. Ikke at det var noen bombe da.
Jaja, godt dét er over for denne gang.
Jeg synes det er tungt å komme i gang igjen, men det er sikkert fordi jeg ikke føler jeg har hatt noe særlig ferie. Det vil vel forhåpentligvis komme seg etterhvert som jeg kommer meg mer ovenpå.
Så kom meldingen om at Shabana Rehman hadde gått bort 💔 Forsto jo at det ikke gikk rette veien – hun ble bare mer og mer avmagret, men trist er det likefullt.
Føler med familien hennes.
Av og til må man bli minnet på hvor heldig en er tross alt. Man vet det jo innerst inne, men vi mennesker er nå en gang oss selv nærmest. Vi er mest opptatt av oss selv og våre nærmeste. Likevel; det er noe med det å kunne sette våre egne problemer inn i en større sammenheng. Få litt perspektiv på tingene. Jo, det er kjedelig å ligge syk i julen, men det er det det er; kjedelig. Hverken mer eller mindre.
Jeg er nå så heldig som har denne lille skatten til å passe på meg. Hun passer på oss alle her vi ligger, både meg, min mor og min far. Der ingen andre våger å komme i vår nærhet (føles som vi er spedalske hahaha), går hun fra den ene til den andre. Hun er så god ♥️
Jeg har et håp om at jeg kanskje er på bedringens vei nå, men sist jeg tenkte det, kom feberen igjen. Nå krysser jeg fingre for at jeg virkelig er i ferd med å bli frisk og at det ikke kommer flere tilbakeslag.
Selv om deler av julen og romjulen ikke ble slik vi hadde håpet, fikk vi i det minste feiret julaften. Ikke alle har vært så heldige. Har hørt om flere som har tilbragt hele julen på sykehus. Så vi får være takknemlig for det i hvert fall.
Men nå er jeg lei. Lei av feber som kommer og går, lei av å fryse for så å få svettebyger. Tok meg en dusj i dag og følte meg bedre, men så snart svetten pipler, føler jeg meg skitten.
Og jada, jeg vet at jeg syter og klager 😝 men bær over med meg. Jeg hadde bare ikke helt sett for for meg at året skulle ende slik – trodde jeg var immun for korona jeg nå hehe.
Det er tre dager igjen av 2022. Dette året har bare føket av gårde. I mars er det allerede ett (!) år siden jeg flyttet inn i min nye leilighet og det er komplett uforståelig. Hvor i alle dager ble denne tiden av?
Jeg blir alltid litt melankolsk på slutten av et år, får en masse tanker; om året som har gått og hva det nye året har i vente. 2022 har bydd på mye spennende, men det var også det året der jeg mistet Iben. Savnet etter henne er fremdeles stort. Men slik er livet og stort sett har nå året fart vennlig med meg og mine (med unntak av nå på slutten da hehe). Har i det store og det hele lite å klage over når jeg tenker etter.
