Forbilde?

Det er blitt skrevet og sagt mye om Sophie Elise etter at hun postet det famøse bildet på sin instagramkonto. Hva var tanken bak? Var det en tabbe eller var det en bevisst handling? Hun har jo vist før at hun kan være ganske så kynisk i sin fremgangsmåte, som den gangen hun møtte Kristin Gjeldsvik i «Debatten». Totalt strippet for alt av løshår og vippeextensions, og minimalt med sminke… Hun fremsto veldig uskyldig og jeg er sikker på at det var noen som gikk fem på. I ettertid har hun innrømmet at dette var en bevisst handling.

Jeg har lagt merke til at hun omtaler seg ofte som «søt», men søt er vel kanskje ikke det ordet jeg ville brukt om en voksen kvinne på 28 år som er så til de grader forandret fra hvordan hun opprinnelig var skapt. Jeg ser en ytterst usikker kvinne som i stedet for å jobbe med seg selv, omgir seg med et hoff av «nikkere». De heier og applauderer, så lenge de selv får sine fem minutter i offentligheten. Tragisk – og farlig.

For det er dessverre mange unge som ser opp til Sophie Elise og hennes hoff. Og når hun og venninnen Nora Haukland poserer på et bilde der sistnevnte holder i en pose med et hvitt pulver i, og SE skriver: «Livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen», er det farlige signaler hun sender ut.

Jeg kan bare ikke fatte og forstå hvorfor NRK i utgangspunktet i det hele tatt ønsker å samarbeide med SE. Ikke pga dette bildet, men har den podcasten noe verdi? Det er mye snakk om «puling» – er dette virkelig noe som skal kunne lokke ungdom tilbake til statskanalen?

Nora Haukland er kjæresten/samboer med Marius Borg Høiby. Det forholdet har hun forøvrig vært meget frittalende om så lurer på hvor lenge det vil vare. Tror ikke Kongehuset er tjent med å få et kvinnelig motstykke til Sven O. inn i familien…

Nå er det taust – enn så lenge.

Ført bak lyset

Det er underlig at mennesker man har hatt på sin venneliste i flere år, plutselig viser seg å være noen helt andre enn det de har gitt seg ut for å være. Dette viser bare at man aldri skal dømme uti fra hva enkelte legger ut for det kan være mer til historien enn det som kommer frem.

Jeg fikk en melding for ca 14 dager siden fra en fb-venn. Jeg har aldri møtt personen, men vi har en del felles bekjente. Skal være ærlig å si at jeg har syntes synd på vedkommende for hen har virket veldig ensom etter at hen mistet både ektefellen og hunden. I hvert fall hadde jeg sendt  vedkommende noen trøstens ord og plutselig kom altså denne meldingen: vedkommende hadde tannverk, satt alene og ingen kunne låne penger til tannlege. «Ingenting du kan gjøre noe med». Følte dette var ubehagelig, men samtidig hørtes det jo reelt nok ut.

Det endte med at jeg lånte vedkommende 300kr. Så gikk det noen timer og en ny meld kom: hen hadde tatt feil av summen og trengte 100 kr til. Jeg vippset. Tenkte i mitt stille sinn at om jeg aldri så noe mer til disse pengene, kunne jeg klare å leve med det.

Etter dette ble det et evig mas. Om hen kunne låne 400 til medisiner, 300 til ditt og datt. Nå svarte jeg nei, dessverre, jeg er ganske skrapt selv nå osv. Til slutt spurte jeg om hen ikke kunne av barna? Men nei, det gikk ikke for de hadde nok av utlegg. Vel, svarte jeg, jeg skal selv inn med bilen så jeg har ikke noe å låne ut.

Da det kom nok en melding, svarte jeg ikke. Tok i stedet kontakt med en bekjent i samme miljøet og lurte på om hun kjente til vedkommende. «Har hen spurt deg om å låne penger?, var svaret jeg fikk.

Det viste seg altså at vedkommende hadde sendt omtrent likelydende meldinger til oss begge. Senere fant vi ut at det også var sendt til andre og flere hadde lånt ut penger.

Jeg konfrontere vedkommende og endte med å bli blokket.

Så slik gikk det. Jeg anser de pengene som tapt, men er sjeleglad jeg ikke lånte hen mer. Det hadde jeg uansett ikke gjort.

Lurer jo på hva som er galt med slike mennesker, hva som får dem til å lure andre slik. Jeg hadde aldri trodd dette om vedkommende selv om jeg ikke kjenner hen personlig. Håper bare ikke hen klarer å lure flere.

Konstant dårlig samvittighet

Det gikk veldig greit hos tannpleier i går – faktisk mye bedre enn jeg fryktet. Ingen hull, bare litt tannstein. Fatter egentlig ikke hva jeg gruet meg sånn for.

Er det ikke typisk? Bruke masse tid på å grue seg, få all verdens katastrofetanker i hodet og så viser det seg at det er overhodet ingenting galt.

Gikk ut derifra noen kroner fattigere, men likevel fornøyd ☺️

Dagen idag har vært slapp. Usedvanlig slapp. Lå lenge, sent oppe, fikk ikke tatt leiligheten slik jeg hadde tenkt, men fikk tømt oppvaskmaskinen da haha.

Jeg liker best dager der jeg er produktiv, der jeg får unna ting jeg har utsatt, men så er det dager innimellom der jeg ikke orker. Og det må også være lov uten at vi skal ha dårlig samvittighet for det. Opplever nok dårlig samvittighet som det er. Er det forresten en kvinneting dette å gå rundt med konstant dårlig samvittighet? Eller har menn det på samme måte? Jeg sliter i hvert fall mye med det. Dårlig samvittighet overfor Embla for at jeg ikke alltid orker aktivisere henne, dårlig samvittighet for alle de tingene jeg ikke orker ta tak i, dårlig samvittighet for at jeg ikke trener osv osv. Innimellom må jeg bare snakke litt hardt til meg selv, si at jeg er bare et menneske og at jeg ikke er alene om å ha det slik.

I dag har jeg ingen dårlig samvittighet, heldigvis. Koser meg inne med god samvittighet for ute er det surt og kaldt. Ufyselig, rett og slett. I kveld er det Melodi Grand Prix, og det blir vel til at jeg ser på. Og gremmes hahaha.

Skal du se på?

Utfordringer liker vi!

Min medblogger Bunny har kommet med en utfordring, som jeg mer enn gjerne er med på ☺️ Nemlig å dele en selfie med seg selv og et dyr (eller flere).

Dette er noen år siden det ble tatt, men er et svært kjært minne for meg. Ingen av vofsene lever i dag – annet enn i mitt hjerte ♥️

Ronja og Thea ♥️♥️ To av de jeg hadde på den tiden. Slik ble jeg møtt hver dag da jeg kom hjem fra jobb.

Er så glad jeg klarte å knipse dette den gangen. Disse to og de andre jeg hadde hjalp meg gjennom en tung periode av livet mitt. Tror ikke jeg hadde klart meg uten dem, for å være ærlig.

Det er ikke utseendet det kommer an på

Slik blir det når en 5-åring får pynte kaken sin selv 😂 Skikkelig snopekake. Men – det er jo ikke utseendet det kommer an på, eller? Kan i hvert fall love at kaken smakte godt!

Dette har vært en lørdag i familiens tegn. Familiens yngste fyller 5 år og det måtte jo feires. Ble noen koselige timer, men som alltid går tiden altfor fort.

Apropos tiden… vi er snart ferdig med årets første måned. Det er bare to dager igjen av januar 2023 😳 Kan noen please stoppe tiden?

Litt om listeplassering og livsstilsendring

Misunner de som har noe å skrive om hver dag, der ordene tilsynelatende bare flyter lett og ledig. Noen produserer til og med flere innlegg for dagen! Det klarte jeg også før, men det begynner å bli noen år siden. Den gangen var jeg nok litt mer opptatt av plasseringen på bloggtopplisten enn det jeg ville innrømme.

Det jaget er jeg ferdig med. Gøy at noen leser bloggen, bevares, ville jo vært uhyrlig kjedelig om ikke, men gjør ikke meg noe å ligge i bunn av listen. Lite drama, rolig og fredelig 😃 Er helst på toppene det blåser.

Det går bra med min livsstilsendring for tiden. Hadde jo en pause fra slankemedisinen i julen, men startet opp igjen for ca to uker siden. Litt sug kjenner jeg på, det skal innrømmes, men jeg har klart å holde meg. Kan bli flinkere på å lage meg sunne middager, der har jeg fremdeles et stort forbedringspotensialet. Har stadig en liten tendens til å spise bittelitt for mye, men det får jeg da også svi for i ettertid. Å være så mett er direkte ubehagelig. Men det går sakte, men sikkert fremover da. Suget har jeg klart å løse ved å ta en l i t e n porsjon med granola og youghurt naturell. Jeg kunne valgt en sunnere variant så jeg selvsagt senere, men tar ikke mye da. For å gjøre dette enda mer spennende, kan jeg bruke bær som topping. Sunt og godt!

Bytur og ny tatovering

Slik ble den, min nye tatovering og nr 7 i rekken.


Er kjempefornøyd! Men godt man glemmer fra gang til gang hvor vondt det kan gjøre. Nå var det ikke vondt hele tiden, men det kjentes godt der huden var litt tynnere.

Deilig med en fridag og så ble det en liten sightseeing også. Jeg tok den nye bybanelinjen for første gang. Helt ærlig så forstår ikke jeg alt dette styret, all krangelen rundt dette med hvor Bybanen skal gå. Det er utrolig mange sterke røster. Det var også omdiskutert når de skulle lage denne traseen til Fyllingsdalen og greit; de hadde et godt utbygget kollektivtransportnett fra før, men med Bybanen slipper man jo å havne i kø. Jaja, tror nok folk først er fornøyd nå som Bybanen er kommet.

Jeg synes i hvert fall det var temmelig «sutalaust» å ta den.

 

Nytt blekk på kroppen

I dag har altså foreldrene mine vært gift i 55 år! En bragd i våre dager der mange skifter partnere både en og to og tre ganger i løpet av livet.

Gratulerer så masse med dagen til dere! ♥️ Liker mindre at jeg selv fyller samme antall år om et par mnd… Bryllupsdagen er en evig påminnelse om min egen alder haha. Men – som Kongen så klokelig sa en gang: alternativet er verre. Og det har han jo helt rett i. Hver alder sin sjarm, sies det og selv om jeg helst skulle tatt bort noen år, ville jeg ikke vært ung igjen.

Jeg nevnte blekk i overskriften… har jo tenkt lenge på å ta en ny tatovering. Ønsker meg et blomstermotiv på armen og i dag hoppet jeg i det, og sendte en forespørsel. De hadde fått noen avbestillinger så jeg fikk time allerede på tirsdag!

Vet at det er mange som ikke kan forstå denne trangen til å fylle kroppen med blekk, men vi er heldigvis forskjellige. Heldigvis i den forstand at det ville vært kjedelig om vi alle var like. Jeg gleder meg i alle fall 😉

Bildet er tatt fra Pixabay.

Første dag på jobb siden i fjor

I dag kom jeg meg på jobb for første gang siden i fjor 😉 Godt – og samtidig tungt. Kjenner det jo på kroppen at jeg har vært passiv lenge nå. Men blir en kort uke og det passer meg bra. Neste uke blir det full fart på jobben for da er studentene tilbake fra ferien.

Dette bildet av den vakre himmelen tok jeg i går. I dag har det vært overskyet og regn. Masse regn. Det har rett og slett regnet i strie strømmer slik det bare kan gjøre i Bergen. Og det ser ikke mye lystig ut fremover heller. Blir et par tunge måneder fremover før vi igjen kan glede oss over de første vårtegnene. Jaja, i februar vil vi jo så smått merke at det blir litt lenger lyst utover ettermiddagene så sånn sett er det januar som er den verste måneden.

Meeen – nå skal ikke jeg begynne året med å se fremover. Nå er nå og det er viktig å være litt tilstede i nuet også. Det er noe jeg absolutt kan bli flinkere til.

Første innlegg i 2023

Jeg har så smått begynt å ta bort julen. Det gjenstår bare å få kassen ned i boden, men det orket jeg ikke i dag.

Litt trist at det hele er over. Føler jeg gikk glipp av så mye pga at jeg fikk covid, hele romjulen gikk bare bort i sykdom. Men jeg ser jo at vi var heldig tross alt, foreldrene mine og jeg. Er jo så mange som er innlagt for tiden.

Hun her har gått i skytteltrafikk i hele julen mellom oss som har ligget. Beste lille trøsteren som finnes. Jeg er så glad for at hun og de andre ikke var redde på nyttårsaften. Leste i avisen at det er så mange hunder som er savnet etter rakettoppskytingen og det gjør meg vondt. Og så tar noen ordet for å få enda mer fyrverkeri! Fatter det ikke. Man har i alle fall ikke dyrenes beste i tankene da, men drit i dem, ikke sant? Bare vi får ha et spektakulært fyrverkeri… Reglene om å vente til kl 17 med å skyte opp, ble heller ikke overholdt. Ikke at det var noen bombe da.

Jaja, godt dét er over for denne gang.

Jeg synes det er tungt å komme i gang igjen, men det er sikkert fordi jeg ikke føler jeg har hatt noe særlig ferie. Det vil vel forhåpentligvis komme seg etterhvert som jeg kommer meg mer ovenpå.