Julebakst har stått i fokus denne helgen. Jeg var invitert ut hos en venninne i går slik at vi kunne bake sammen. Vi bakte to sorter – kolakaker og svenske drømmer mens julemusikken sto på i bakgrunnen. Ekstra koselig å gjøre dette sammen, synes jeg så håper dette er starten på en ny tradisjon.
Senere koste vi oss med hjemmelaget pizza. Er alltid like koselig å være sammen med henne og samboeren hennes. Embla liker seg også godt der.
I dag har jeg pyntet pepperkaker sammen med nevøen min. Det er også koselig og noe vi har gjort de siste årene. Mistenker at det havner vel så mye i hans mage som på kakene 😄
Helgen har faktisk inspirert meg til å prøve meg på mer baking hjemme. Jeg har så lav selvtillit når det kommer til matlaging og det å eksperimentere på kjøkkenet. Jeg har liksom innbilt meg selv at jeg ikke duger på kjøkkenet. Er jo bare tull – alle har begynt et sted. Ingen blir mestere uten å øve. Når så lysten er der skal jeg jammen utnytte det. I morgen den dag skal jeg kjøpe inn ingredienser.
Så er vi i adventstiden. Jeg har brukt denne dagen til å hente meg inn igjen etter to travle dager. Det har gjort godt. Helgen har som vanlig bare flydd avgårde, men føler jeg har fått mye ut av den. I dag har jeg pyntet litt til, satt på plass nisser og sånt, så nå er det så koselig her✨ Ute har det snødd mer i dag og det legger jo ikke akkurat noe demper på den gryende julestemningen.
Er ikke helt i havn med julegavene ennå selv om jeg har kommet et godt stykke på vei. Gjelder bare å få litt oversikt.
Håper på en sykdomsfri jul denne gangen (bank i bordet). I fjor ble både foreldrene mine og jeg liggende i hele romjulen med korona. Kjedelig, så det vil vi helst slippe. Jeg kommer forøvrig ta influensavaksinen dette året for første gang. Hadde egentlig ikke tenkt å gjøre det, men nå tilbys det på jobb så da blir det til at jeg takker ja til det.
Kvelden i går var helt fantastisk! Jeg var ute på en fredagskveld noe som i seg selv er wow. Vanligvis ligger jeg som et slakt på sofaen når jeg først kommer hjem, men i går hentet jeg først min søster og lille nevø og så dro vi sammen til foreldrene mine. De skulle passe lille nevøen og Embla, for min søster og jeg skulle på konsert. Og ikke hvilken som helst konsert heller…
Eldste nevøen min debuterte nemlig med eget band og egenprodusert musikk! Singelen ble sluppet for én uke siden.
Vi håpet på hans vegne at folk møtte opp, men aldri hadde jeg trodd at så mange skulle komme! De veltet inn da kl nærmet seg 22 og konserten skulle starte. Tror også han var overveldet og dette unner jeg ham så!
Det ble en helt spesiell opplevelse. I utgangspunktet ikke min type musikk, men altså; det var mektig! Ser i dag at vi ikke var alene om å føle det slik og det varmer et tantehjerte!
Min gode, snille og dyktige nevø. En ener på trommer. Så jordnær og med bena godt plantet på jorden. Det er bra når vi andre har en tendens til å «lette» litt.
Jeg er så heldig som får være tante til to så fine gutter. 17 års aldersforskjell er det mellom de. Storebror er lillebrors store idol, og i dag var de to alene sammen i Grieghallen og så på Putti Plutti Pott. Et fint minne for de to å ta med seg. I mens koste deres mor og jeg oss i byen med julemarked og tur på kinarestaurant.
Dette er Musikkpaviljongen i Bergen, julepyntet og fin. Hadde vært enda mer stemningsfullt å ta bilde i dag, for rett etter konserten i går, begynte snøen å dale. Er gnistrende kaldt her nå så er jo et håp om at snøen får ligge en stund. Ikke at jeg er så glad i snø, men fint er det så lenge det ikke blir mildvær og alt blir til slaps.
Jeg pleier vanligvis ikke starte så tidlig med å pynte til jul. Har en regel om å starte først når det er advent, men nå nærmer vi oss i alle fall. Og i dag er det akkurat én måned til julaften.
Elsker virkelig å pynte og dandere, og i år skal jeg for første gang også ha juletre her hos meg selv. Det blir koselig.
Gleder meg til jul, ser frem til å ha litt fri og til å være sammen med familien. Jeg er heldig, det vet jeg.
Men det har ikke alltid vært slik at jeg har gledet meg. Spesielt ikke de årene da alt var tungt og vanskelig. Da alt føltes som et ork.
Dette er grunnen til at jeg nå legger ekstra stor vekt på å kose meg, til å kjenne på forventningene over det som ligger foran meg. Jeg har på en måte tatt julegleden tilbake. Julen trenger ikke være stress og mas. Kanskje lett for meg å si det som ikke har barn, men jeg tror oppriktig at mange stresser unødvendig. Man må ikke bake syv sorter, man må ikke vaske ned huset, man må ikke kjøpe haugevis med julegaver. Man må i det hele tatt svært lite sånn sett. Det beste er å senke kravene en har til seg selv, for jul blir det uansett!
Uansett; det ble en fin markering på mandag og de 150 bollene vi hadde bestilt, forsvant på et blunk. Vi fikk mange fine tilbakemeldinger – de fleste syntes biblioteket var blitt flott. Helt ferdig er vi dog ikke, men de siste tingene kommer vel på plass om ikke så lenge.
Det er deilig med litt liv og røre igjen. 3 mnd stengt er lenge. Studentene er tydelig fornøyde over å endelig kunne få sitte i biblioteket og jobbe. Og selvsagt det å kunne få tilgang til litteraturen.
Teknisk har vi hatt en litt trøblete start, men nå begynner også det å falle på plass.
Er veldig fornøyd med hvordan arbeidsplassen min er blitt!
Denne helgen har jeg lengtet etter! Har vært to svært hektiske dager nå for å få alt klart til den store gjenåpningen av biblioteket, altså arbeidsplassen min. Vi åpner på mandag etter å ha vært stengt i 3 mnd pga stor renovering. Alle bøkene har vært nedpakket og først denne uken kom altså de nye reolene. Det gikk med noen dager til montering, så i forgårs startet jobben med å få alle bøkene på plass. I tillegg har vi hatt en stor samling stående i 2. etasje og den er også nå kommet på plass sammen med de andre bøkene.
For en jobb og for en dugnadsånd! Det har jo vært fysisk tungt, men samtidig så gøy å jobbe sammen på denne måten.
Fremdeles er ikke renoveringen helt ferdig, men i løpet av oktober skal det meste være på plass. Så mangler vi noen møbler, men det kommer neppe før over nyttår. Likevel er vi så godt som klare og de småtingene som gjenstår, fikser vi underveis.
Nå føles det som et bibliotek igjen hehe. Et bibliotek uten bøker…det er ikke helt det samme. Største delen av samlingen er likevel elektronisk, og vi kjøper mindre av trykte bøker, men tror nok de fleste foretrekker det å kunne holde i en fysisk bok. Faktisk er det overraskende mange som foretrekker det fremfor å lese på skjermen, samtidig er det jo veldig «sutalaust» med en e-bok. Den vil jo alltid være «på hyllen», vel og merke om utgiverne tilbyr en slik lisens. Ofte tilbyr de kun 3-bruker lisens, altså at tre stk kan lese boken samtidig. Eller så er muligheten for å utvide til stede, men for en hinsides pris. De vet å ta seg betalt. I pandemien så vi jo virkelig nytten av e-bøker da og også nå som vi har hatt stengt.
Det blir i hvert fall kjekt å åpne opp og få litt liv i biblioteket igjen.
Vårt mål er å setje pasienten i fokus ved å freiste pasientar til å innta næring gjennom apetittvekkjande, sunn og variert kost. Mattryggleik og matomsorg er verkemiddel for å nå våre mål
Ser dette appetittvekkende ut? Potetstappe laget av pulver er vel heller ikke det jeg anser som spesielt sunt.
Nå vet jeg ikke helt hvor Bergen helsehus får sin mat fra, men vil jo anta de får den fra Haukeland sykehus. Synes det er ganske utrolig at dette er det pasienter ved Bergen helsehus skal måtte ta til takke med. Det minste man kunne forvente var at maten var varm, men den gang ei.
Og stort bedre er det ikke på en del sykehjem. Dette har jo vært mye fremme i media tidligere. Trist og fargefattig mat bidrar ikke akkurat til økt appetitt, og flere eldre blir dermed underernærte.
Siden sist har det skjedd litt. Soverommet mitt er ferdig og…. jeg har fått meg ny bil! Jepp, nå er jeg den stolte eier av en Skoda Citigo el-bil. Det går fort i svingene, men dette er faktisk noe jeg har vurdert lenge. Høye bensin- og bompengepriser var medvirkende årsaker. Var rimelig spent da jeg skulle prøvekjøre bilen for automatgir var nytt for meg. Men det gikk over all forventning! Veldig fornøyd.
Jeg er så takknemlig for at jeg har en så god og flink venn som gjorde jobben for meg. Han skal også ta resten av leiligheten, men det får bli til neste år. Én ting om gangen. Ingen tvil om at det gjør seg med litt farge på veggene i hvert fall. I dag skal alt være så hvitt og sterilt, men særlig hjemmekoselig blir det ikke da.
Vi skriver september og fremdeles er det sommertemperaturer her. Faktisk har det vært varmere nå enn det var midt i fellesferien. Det er jo et paradoks…
I natt har det regnet noe så inn i hampen mye!! I elven var det høy vannføring og stri strøm, så Embla får ikke drikke der i fra i dag… Vil ikke risikere noe uhell.
Ellers har vi det fint her. Vi har sluppet unna både lyn og torden, men ser Bergen og områdene sørover ikke har vært like heldige. I Bergen var 900 uten strøm i morgentimene.
Det gjør meg ingenting at det er slikt vær så lenge det er opphold innimellom og såpass mildt. Vi tar våre turer ned til sjøen, jobber litt og koser oss ellers inne med strikking, brett- og kortspill. Jeg holder på å kløyve ved, artig jobb! Kjekt å få bruke kroppen litt.
I skrivende stund «møes», «mæes» og «bæes» det utenfor hahaha. Artig å høre de ulike lydene fra villsauene. Og ja, det høres virkelig ut som noen av de sier «mø» – kanskje de har en talefeil 😂
Her er i hvert fall livet godt å leve. Jeg koser meg, men synes dagene går vel fort. Har allerede begynt på min andre ferieuke, men det skal jeg ikke fokusere så mye på. Jeg skal nyte hvert sekund og hvert minutt jeg har her inne.
Her kommer et lite livstegn fra meg. Jeg er for tiden på ferie på Losna, øyen i Solund kommune der jeg har vært på så mange ganger nå. Stortrives!
Det er så stille og fredelig, og de eneste som «forstyrrer» frede, er villsauene som stadig vekk går forbi. Her er det fravær av alle de lydene man er så vant til å høre, men mest merkbart er fraværet av biltrafikkstøy. Her er det nemlig ingen vei! Og slik håper jeg det vil forbli i anskuelig fremtid.
Jeg kom på lørdag og da var været helt fantastisk. Søndagen også. De andre dagene har vært litt ymse, men så lenge vi kan komme oss ut, kanskje få et solglimt i ny og ne, er jeg fornøyd.
Embla koser seg så voldsomt, hun får gå mye løs og har hatt seg noen raptuser der hun løper og løper. Herlig å se.
Og ennå er det mange dager igjen. I morgen er det forøvrig meldt ganske bra så da skal vi på havfiske!😳 Vi får se da om jeg klarer å få en sværing på kroken.
