Stilleste gutten på sovesal 1 er gått bort

I dag kom den triste nyheten om at Lillebjørn Nilsen var gått bort. Det gjorde inntrykk. Lillebjørn var en av de mest markante visesangerne i Norge, om ikke den mest markante.

Sanger som «Bysommer», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Tanta til Beate» gir meg assosiasjoner til min barndoms sommer. Noen av melodiene og tekstene vekker så store følelser inni meg at det nesten gjør litt vondt. Det er kanskje det vemodet jeg oppfatter ligger i hans tekster, som treffer meg så hardt. Hans kjærlighet til Oslo, byen han vokste opp i. Lengselen.

Han var kunstner på godt og vondt. Og til tross for valget om å bli artist, trivdes han ikke i rampelyset. Jeg er glad han fikk oppleve å bli utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Denne utmerkelsen fikk han i 2022.

Hvil i fred.

En skikkelig drittstart på dagen

Borte bra, men hjemme alltid best. Det er jo et sunnhetstegn det. Jeg har hatt det storveis da, men trøtt blir jeg likefullt. Det tar på å være på seminar selv om det var lite rangling. Tvertimot drakk jeg ikke annet enn noen få sipper av aperitifen vi fikk før middag og gikk tidlig til køys.

Men jeg blir sliten av å være sosial hele tiden. Det går i ett og selv i pausene får man ikke «fred». Fred i hermetegn for det er jo koselig også å treffe kolleger på litt andre arenaer enn kun på arbeidsplassen. Det er også en absolutt nødvendighet for å bevare et godt arbeidsmiljø. Nå fikk jeg meg en liten dupp på hotellrommet før middagen i går kveld og det gjorde godt.

Jeg hadde nemlig en litt dårlig start på dagen. Fikk et akutt mageonde da jeg var på vei for å avlevere Embla. Helt pyton. Det gav seg ikke heller (selv med et innlagt dostopp) og det var på nippet at jeg ba venninnen min om å kjøre inntil siden slik at jeg fikk komme meg ut. En titt i speilet gjorde at jeg ombestemte meg; det var litt trafikk for å si det slik. Det var bare å knipe igjen til vi kom til en bensinstasjon.

Jeg kom meg tilslutt selv om jeg kjente at jeg ikke var helt 100%. Det verste var at dette helt og holdent var min egen skyld. Jeg hadde spist kjeks kvelden før og ikke klart å stoppe. Det i sammenheng med slankesprøyte gikk ikke så bra… Nå har jeg lært for dette var bokstavelig talt noe dritt 😉 Aldri mer!

Resepsjonsområdet
Suiten min for natten
Vurderte sterkt å bli her hele helgen for å prøve ut alle sengene 🤣

Og nå er det helg heldigvis! Den skal nytes. Hvordan den blir for Sindre Finnes vet jeg dog ikke…

Journalister på hugget

Det har vært en del trykk fra journalister de siste dagene. Henvendelsene går for det meste ut på om vi har de og de masteroppgavene. Det er tydelig at de er på hugget, så her skal ingen være trygge 😉 Hadde jeg vært en offentlig person og visst at jeg hadde noen svin på skogen, ville jeg neppe sovet særlig godt… Tror også samvittigheten ville plaget meg. Å vite at man har jukset seg til en grad, kan ikke være en særlig grei tanke. Eller? Kanskje er det vanligere å jukse enn man tror? Det ble foretatt en undersøkelse om dette i 2019 og da var det ca 20% av mennene som innrømmet at de hadde jukset på eksamen. For kvinnene var tallet noe mindre.

Får bare håpe ingen av disse jukserne ender opp som politikere for det meste kommer for en dag – til slutt.

Jeg sier det samme som en som skrev en kronikk forleden dag: jeg blir matt. Hva annet kan man si?

I morgen går turen til Solstrand Hotel og Bad. Ikke noe fornøyelsestur direkte, men kjekt blir det likefullt. Det blir seminar på dagtid og middag med gode kolleger på kveldstid. Så får jeg jo tilbringe natten på hotell og det er alltid gøy. Dette er noe vi gjør om ikke årlig, så i hvert fall annet hvert år. Det gjør noe med motivasjonen og samholdet oss kolleger i mellom, og er en «happening» jeg alltid ser frem mot.

Solstrand er et ærverdig hotell fra 1896 med en fantastisk beliggenhet og nydelig utsikt utover Bjørnafjorden. Er du i Bergen noen gang, ta gjerne turen til Os (ca 30 minutter fra sentrum) og besøk hotellet.

Noen serieanbefalinger

Ikke før hadde jeg skrevet innlegget i går, så falt neste bombe; det kan nemlig se ut som helseminister Ingvild Kjerkol også har latt seg falle for fristelsen til “låne” tekststykker fra andre i sin masteropgave fra 2021. Hun benekter dette, men det er jo noe underlig at hennes informanter ordrett sier det samme som det informanter i en annen masteroppgave fra 2015, sier. Vi får bare følge med, dette blir neppe det siste vi hører om denne saken.

Det ha vært en usedvanlig stille helg dette. Mye av snøen har forsvunnet i løpet av natten, og jeg er spent på hvordan kjøreforholdene blir i morgen. Det skal regne mer og det er plussgrader, så forhåpentligvis forsvinner resten i løpet av de neste dagene. Selv om jeg koser meg i eget selskap, blir det noe stusselig å bare ha Embla å kommunisere med 😉 Neida, jeg har pratet med foreldrene mine mye på telefon, men litt rart å ikke kunne besøke dem slik jeg pleier i helgene. Samtidig har det vært godt å kunne la bilen stå og ikke ha noen planer. Det er sjelden.

Helgen har gått med til mye tv-titting og lydbok. Netfix og Nrk Nett-tv er gode å ha. Har sett på Bonusfamilien for ente gang. Elsker den serien – dette er virkelig svensk drama på sitt beste.

Har også begynt å se på Fool me once. Dette er en britisk serie og så langt virker den lovende. I morgen kommer 4 sesong av Das Boot på Nrk Nett-tv, og har du ikke sett den, anbefaler jeg den på det sterkeste. Handlingen er lagt til andre  verdenskrig og skildrer på blant annet hvordan livet kunne arte seg for de som befant seg ombord på en tysk ubåt, med alle de farer dette innebar. Tyskerne mistet 783 ubåter og 29 000 av 38 000 menn i løpet av disse årene.

Hvis du lurer på hva dette bildet har med teksten å gjøre, så har det absolutt ingenting med det å gjøre. Bare meg som lengter etter lysere og varmere dager, og til å komme ordentlig i gang med turer. Det blir alltid mer stillesitting disse mørke månedene og nå som jeg omtrent har vært innesnødd, har det blitt enda mer av det. Det er på tide å komme seg i bedre form.

Helg og værskifte

Jeg vil egentlig ikke klage på været. Ikke hjelper det stort å klage heller. Vi bor her vi bor og da må man regne med at det kommer litt snø når det er vinter. Vi her vestpå er i grunnen ikke bortskjemt med så mye snø. Det har vært nok av snøfattige vintre opp gjennom årene, noe jeg synes er trist for ungene. Husker jo selv fra min egen barndom hvor magisk det føltes når det begynte å snø og hvor gøy vi hadde det.

Men det skaper unektelig mye trøbbel også spesielt i trafikken, når det kommer slike mengder som nå. De som brøyter gjør nok så godt de kan, men det nytter lite når det snør så tett som det har gjort de siste dagene.

Det ble derfor hjemmekontor på meg i dag også. Blir nok en stille og rolig helg i eget selskap for i helgen skal det snu om og begynne å regne. Tør ikke tenke tanken på hvordan forholdene da blir. Folk oppfordres om å holde seg hjemme og den oppfordringen har i hvert fall jeg tenkt å følge.

Om det bare hadde fått ligge…

Jeg får faktisk lyst til å ta meg en skitur når det er så vakkert enda til at jeg hverken eier ski eller har stått på ski siden jeg var ungdom. Det har ikke fristet – ikke før nå de senere årene. Burde kanskje gjort alvor av det?

Æres den som æres bør

Apropos hva som gjør meg glad…

Noen hadde forbarmet seg over meg i går og måkt en sti frem til leiligheten min! Jeg ble så glad! Jeg har nemlig en egen inngang i motsetning til de andre leilighetene som har fellesinngang og jeg tror ikke alle er klar over det. Så brøytekantene blir store å forsere. Nå kunne jeg brøytet vei selv – planen er å kjøpe en spade og en snøskuffe, men jeg er jo ikke den som rir den dagen jeg saler…

Dette gjorde i hvert fall dagen min, og jeg sendte en stor takk i fb-gruppen vår. Æres den som æres bør.

I dag har det fortsatt med å lave ned, kanten er igjen blitt så høy at det var vanskelig å komme seg over. Det ble hjemmekontor på meg. Hvordan det blir i morgen, vet jeg ikke, men det er visstnok meldt et fryktelig vær. Planen er å dra på jobb, men vi får se forholdene an. Avisene oppfordrer folk til å holde seg hjemme, men det er jo ikke alle som kan det.

Glad det snart er helg…

Jordskjelv og kaos

Jordskjelv, snøkaos og store trafikale problemer. Det er stikkord for Bergen og vestlandet i dag. Selv merket jeg ikke noe til skjelvet som målte 3,8, men leser i avisen at flere kjente ristingen.

Det ble hjemmekontor på meg i dag. Jeg turde rett og slett ikke ta sjansen på å kjøre når det er slike vanskelige forhold. Og glad er jeg for det har vært komplett kaos.

Det har snødd tett i absolutt hele dag, men akkurat nå er det opplett. Jeg har nettopp vært ute med Embla og det var tungt å gå, både for meg og henne. Men selvsagt verst for hun som nesten drukner i all snøen. Var nesten bare hodet som stakk opp 🤣 Minnes Sofie, Emblas mamma. Hun elsket snøen og jumpet opp og ned som en kanin. En liten snøtibbe-prinsesse.

På slike dager ser jeg ekstra frem mot vår. Det er ikke det at jeg ikke liker snø, men som vanlig får den jo ikke ligge. Til helgen er det meldt regn og slik har vi det gående.

Det er bare å glede seg til jul

Neste jul… oi oi, som jeg gleder meg 😉 DA faller nemlig juledagene slik at jeg kan ta meg fri hele romjulen! Julaften er på en tirsdag og da har vi jo fri også onsdag og torsdag. Forøvrig skal vi jobbe 4 timer enten julaften eller nyttårsaften om disse dagene faller på en hverdag, men her kan vi avspasere om vi har nok timer.  Vi har også en ordning på jobb der vi får fri én dag i romjulen. Tar jeg meg så en ekstra feriedag, kan jeg faktisk få meg en lang og god juleferie. Det har jeg ikke hatt på mange år.

Vi er i det hele tatt mer heldig med de bevegelige helligdagene i år enn det vi var i fjor. Det er kjærkomment for oss som er i full jobb.

I dag har jeg så smått begynt å rydde bort julen. Var innom Europris og fikk kjøpt meg noen gode kasser til å ha julepynten i. Irriterer meg bare at jeg ikke kjøpte lokk til den ene kassen, så må tilbake igjen i morgen… Skal også ha meg en tur innom Clas Ohlson for å få tak i en slik oppbevaringsdings til juletrekulene.

Ble nakent her nå uten de ekstra lysene, men litt godt også. Selv om mange lar juletingene står til trettende dag jul (evt tjuende dag), føler jeg at julen definitivt er over når vi har startet på et nytt år.

Hva tenker dere?

«Godt» nytt år liksom…

Jeg er glad Embla og de andre hundene her ikke var redde og nærmest sov seg gjennom deler av nyttårsaften. Vi gikk en liten tur tidligere på kvelden og da så vi tre villsauer stå tett sammen helt inntil gjerdet. De virket redde og jeg fikk så vondt av dem.

Ellers kan vi lese om flere tilfeller av uvettig bruk av fyrverkeri, diverse branner rundt omkring, øyeskader og savnede hunder. Et sted ble en hund påkjørt og drept, grunnet andre folks idioti. Det er bare å innse at folk ikke har lært en døyt eller så bryr de seg rett og slett ikke. Dessverre. «Godt» nytt år liksom… Kan jo håpe at det kommer et forbud mot salg av fyrverkeri, men jeg tviler.

Selv hadde jeg en ytterst stille og rolig feiring. Fikk servert deilig and med tilbehør og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Vi spilte sjakk (!), men tror ikke jeg skal utfordre Magnus Carlsen med det første… Ellers hørte vi på musikk og pratet. Fikk med meg den overraskede nyheten om at dronning Margrethe av Danmark velger å abdisere – den så jeg ikke helt komme. Vi hørte også på kong Haralds nyttårstale – den må jeg alltid ha med meg. Så noen kritisere talen for å være for vag, men selv synes jeg den var god. Han får sagt det på sin måte, vår varme konge. Får jo litt vondt av han og familien slik det nå igjen stormer rundt Märthas forlovede. Folket forlanger at de skal uttale seg, men hva kan de si? Det er en håpløs situasjon datteren deres har satt de i. Hun må jo selvsagt få lov til å elske den hun vil, men… Det blir litt absurd og jeg er stygt redd for at dette ikke gagner monarkiets stilling.

Akk ja. Det finnes viktigere ting i verden. Selv for en rojalist 😉  La oss håpe 2024 blir et godt år for oss alle!

Ett år til neste gang


Slik har ståa vært i dag. Avslapping og sofakos. I morgen er det jobb igjen for min del, men jeg antar det blir stille.

Jeg kom hjem nå i kveld etter å ha vært hos foreldrene mine siden julaften. Disse juledagene har bare føket av gårde – det er litt vemodig. Ett år til neste gang. Men romjulen pleier nå å være koselig og selv om jeg skal jobbe både i morgen og i overmorgen, er det ikke ordinære arbeidsdager.

Ser at noen allerede nå rydder julen bort – det synes jeg er i tidligste laget. Jeg venter kanskje ikke til trettende dag jul, men juletre og julepynt hører romjulen til. Det er nå min mening i alle fall. Hva tenker dere?