Da jeg var innom Hageland for en tid tilbake, snublet jeg over denne kakeboksen. For en bibliotekar kunne den ikke vært mer midt i blinken!
Var ikke denne artig? Jeg bare MÅTTE ha den, den formelig ropte navnet mitt hehe.
De har mye fint på Hageland, men man kan lett bli litt overveldet for det er slike mengder av ulike juledekorasjoner. Ikke alt faller i smak – noe er direkte glorete og det liker jeg ikke.
Da er alle julegavene pakket inn! Med julemusikk på full guffe gikk det unna.
Godt å være helt ferdig nå. Den eneste jeg ikke har kjøpt noe til er Embla, så skal se i morgen om jeg ikke kan finne noe til henne.
Dere som har dyr; pleier dere å gi dem gaver? Jeg vet jo at en hund eller katt ikke skjønner noe av dette, men likevel synes jeg det er koselig at det ligger noe under treet også til Embla. Noe snop jeg vet hun liker for eksempel. Hun er jo et viktig medlem av familien hun også og hjertet skal ikke blø… Ett år fikk hun et hjemmestrikket teppe av søsteren min og det har hun brukt mye.
Dette har vært en god dag. Flott vær og faktisk noe kaldere enn det har vært den siste tiden.
Da får vi en liten følelse av vinter om ikke annet. Snøen kan godt holde seg borte for min del, men det er kjedelig for ungene da som ikke får kost seg med ski og akebrett. Husker jo selv hvor stas det var når snøen kom. Vinterens første ordentlige snøfall var magisk.
I morgen blir det først jobb, så av gårde for å ha litt førjulskos med familie. Jeg håper vi også kan få juletreet på plass slik at det blir litt mindre hektisk på tirsdag.
Nå er jeg trøtt og klar for køyen. Natta!
I dag er det Vintersolverv. Klokken 1603 “snur” solen og vi går igjen mot lysere tider.
Dette ser ut til å bli en fin dag. Jeg sitter her med kaffekoppen og tenker på hva som skal gjøres.
Mine planer for dagen er ikke de helt store. Det blir litt klesvask, smårydding og så skal jeg pakke inn de siste gavene.
I går så vi på finalen i “Skal vi danse”. Jeg hadde ikke sett det programmet på mange år, men ble nærmest “tvunget” til det i høst da jeg ikke hadde egen leilighet å bo i. Egentlig er jeg luta lei slike show med mer eller mindre kjente mennesker, men dette var et koselig gjensyn. Det var artig å se utviklingen de fleste hadde, og man kommer litt under huden på menneskene. Ingen er bare det man ser – vi er alle så uendelig mye mer, og alle bærer vi på vårt eget. Klovnen Viggo Venn for eksempel. Han viste seg å være en helt annen enn det inntrykket jeg hadde av han. Da staffasjen (hår og refleksvest) falt, kom det frem en pen, sårbar og ytterst sjarmerende mann. Så fin på alle måter.
Han vant ikke da, men ble nr to. Vinneren ble Tale Torjussen, en ung unfluencer og skuespiller. Vel fortjent selv om jeg heiet litt ekstra på Viggo.
Det ble bakedag i dag. Jeg lagde deilige kolakaker som overhodet ikke har noe med brusen å gjøre. Kola betyr karamell på svensk, og dette er altså en svensk kake med karamellsmak. Enkle å lage og smaker kjempegodt. Litt seige i konsistensen.
Det er gøy å bake og ekstra kjekt er det når man kan gjøre det sammen med andre. Dette har blitt en koselig tradisjon – er vel tredje eller fjerde året vi gjør dette.
Det ble også laget glutenfrie pepperkaker.
Lørdag. Morgenstemning i heimen.
Her sitter jeg med min iskaffe, og tenker på alt og ingenting. Mest ingenting, må jeg innrømme. Det tar litt tid før hjernen fungerer selv om jeg føler meg forbausende våken.
Jeg prøver å opprettholde de gode rutinene jeg har innarbeidet meg i løpet av de siste månedene. Det vil si at jeg legger meg til å sove i skapelig tid slik at jeg ikke har så store vanskeligheter med å komme meg opp om morgenen. Det har likevel vært tungt denne uken, men det håper jeg en liten julefeire vil gjøre underverker med. Jeg har ikke tenkt å sove bort denne ferien, men vil ha mest mulig ut av dagene.
Slik værprognosen nå viser ser det lovende ut for fine turer i romjulen.
To dager til på jobb, så er det ferie! Men først ligger det en deilig helg foran meg.
Det var trist å lese at Kronprinsessen er blitt verre. Det høres jo ikke særlig lovende ut når man vet hvor vanskelig det er å finne en passende donor. Mange dør mens de venter og selv om en skulle være så heldig å finne en match, er det mye som kan gå galt. Man har ingen garantier.
Det har vært sådd tvil om Kronprinsessen og alvorlighetsgraden av hennes helse i diverse fora. Hun er blitt kalt arbeidssky, at det ikke bare er pga sykdommen hun avlyser oppdrag, men fordi hun ikke gidder… Håper kritikerne går litt i seg selv nå, men jeg tviler på at de evner det.
Enkelte har så alt for lett for å dømme uten å kjenne til alle fakta.
Tenk så greit det ville vært om vi alle kunne vært litt mer rausere med hverandre! Ikke bare i julen, men i året ellers også. Det er mitt ønske for 2026.
La meg presentere Roborock QR 798 – bedre kjent som Berta II.
Så kom hun endelig ut. Av skapet, fristet det å si – men det var jo kartongen, haha. Som vanlig litt teknisk trøbbel med å få henne i sving, skulle jo tro hun hadde masse energi, men body batteriet var litt lavt. Jeg fikk tilslutt koblet henne til nettverket. Selve scanningen av leiligheten gikk så fort at jeg først trodde noe hadde gått galt, men nei. Da jeg hadde gitt henne instrukser om hva hun skulle gjøre, satte hun i gang.
Førsteinntrykket er positivt. Hun er flinkere enn den første Berta – det var lett å se. Tror nok vi skal trives sammen i årene som kommer.
Det er kjekt med en liten hjelper. Selv om leiligheten min ikke er stor er det greit med alt som kan overlates til andre. Så får jeg mer tid til å gjøre ting som er litt kjekkere enn å støvsuge og vaske.
I dag har et av mine favorittmennesker bursdag. Min kjære, snille og omsorgsfulle mamma fyller 79 år – gratulerer så mye! Du fortjener alt du har fått i dag og mere til, og vi er alle veldige glade i deg ❤️ Tenk at det allerede er 9 år siden vi feiret deg på Vestlia Resort!
Det er akkurat èn uke igjen til jul og de fleste gavene er nå i boks, heldigvis. På fredag er det årets siste tannlegetime. Jeg ser enden på dette nå og forhåpentligvis vil tannreguleringen bli fjernet i løpet av årets to første måneder. At jeg har gått med regulering i snart ett år er helt sprøtt! Hvor i alle dager ble dette året av??
Kan nesten ikke huske hvordan det er å være uten og det sier litt om hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er. Rett før påsken fikk jeg inn noe de kaller bit ramps og jeg trodde aldri jeg skulle klare å venne meg til det. I dag kjenner jeg ikke noe til det. Det skal likevel bli godt å føle seg normal igjen og slippe å være så sår.
Jeg fikk omsider pyntet litt i leiligheten i går.
Helt enkelt; mose i bunn av lysfatet, litt granbar, kongler, en telysholder og en lyslenke dandert rundt. Skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde plukket konglene ute og at det var ekte granbar, men nei. Dette er nok kjøpt. Men det ble veldig stemningsfullt, synes jeg.
På tvbenken har jeg lagt en girlander og tvinnet en lyslenke rundt.
Dette lyshuset kjøpte jeg i går. Dekorativt med en deilig duft av kanel.
Er litt i tvil om jeg skal ta så mye mer opp av boden. Tenker det enkle ofte er det beste. Skulle hatt en krans på ene døren – det ville vært fint, men vil helst ikke bruke for mye penger på det. Evt en girlander med lys oppå vitrineskap – det ville også gjort seg.
Egentlig kunne jeg tenkt meg å lage en del av julepynten selv, vært litt kreativ, men følte ikke det ble tid til det i år. Kanskje neste jul? Hadde jo vært gøy å kunne henge opp en selvlaget julekrans.
Det blir ofte med tanken. Nå er det også lenge siden jeg strikket, så får se om 2026 kan bli året der jeg tar opp igjen noen av hobbyene mine. Jeg skal i hvert fall prøve å begrense skjermtiden, har jeg bestemt. Det går altfor mye tid bort til å sitte med mobilen. Jeg følger flere influencere på snap, men til neste år kommer jeg slette den appen. Jeg har egentlig aldri blitt helt fortrolig med snap og bruker den sjelden selv til å poste. Det blir mest for å følge med på andre og hva gir det meg egentlig?
Det blir nok tøft å skulle klare seg uten for det er en slags avhengighet. Men jeg har bestemt meg så det må jeg bare klare. Den tiden jeg har brukt på scrolling får jeg bruke til noe litt mer givende.
Det ble ingen julehandling på meg i dag. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å kjøre i dette været. Nå var det ikke så ille tidligere, men i kveldingen har det begynt å blåse opp.
I stedet har jeg holdt meg i ro. Kom meg på en times tur da, og det er jeg stolt av. Det har vært alt for mye stillesitting de siste månedene. Det må endres på fremover. Og selv om været var ufyselig og jeg grudde meg til å gå ut, ble alt mye lettere da vi først kom i gang. Dette vet jeg jo fra før, men jeg har en tendens til å “glemme”.
Mens jeg har holdt på med dette innlegget, har VM-finalen i håndball surret og gått i bakgrunnen. Til tider var det så spennende at jeg ikke visste om jeg hadde nerver til å se på, men heldigvis; det gikk veien. Norge vant med tre mål! Gratulerer!
