I går ble det en liten tur rundt Ortuvannet.
Alle de syv svanungene var på plass heldigvis. Det er ingen selvfølge – det lurer mange farer for slike små forsvarsløse nøster.
Ellers ble det en rolig dag med et koselig besøk hos mine foreldre. Tenkte meg dit i dag også, men først skal Embla og jeg på tur. Hvor ferden går vet jeg ikke ennå.
Det er godt å vite at jeg har to uker igjen av ferien min. Den er riktignok delt litt opp i år, så jeg skal jobbe én uke etter Osloturen før jeg drar til Island.
Vi drar til Oslo førstkommende onsdag, 22. juli. Det er en dato som alltid vil vekke ettertanke. At det er 15 år siden terrorangrepene, er vanskelig å fatte. For noen tok livet slutt den dagen. For andre ble livet aldri det samme igjen.
Jeg synes fortsatt det er helt uforståelig at det kunne skje. Det vil nok alltid være et arr i oss etter den dagen, tror jeg.
22. juli er forøvrig også dagen da Embla og søsken hennes kom til verden. Det skjedde i 2014, hvilket vil si at de fyller 12 år.
Nei, nå er det på tide å gjøre seg klar, komme seg ut i finværet. Har sittet i sofaen lenge nok nå.
Så flott å se at alle svaneungene fortsatt er sammen med foreldrene, for som du sier er ikke det en selvfølge 🦢🦢 Det er så viktig at vi ikke glemmer 22 juli, og at vi snakker om dagen og minnes alle de som så tragisk ble berørt av det som skjedde. Jeg kommer i alle fall ikke til å glemme den dagen, for jeg var på jobb like i nærheten og kjente trykket fra eksplosjonen i Regjeringskvartalet inne i bygget. Kom ut på gaten noen minutter etter å så ødeleggelsene…, og ante ikke omfanget av det som skjedde der og på Utøya før jeg kom hjem. Selv nå 15 år etter kjenner jeg at jeg får klump i magen av å tenke på det. Skal Embla bli med til Oslo, eller er det noen andre du skal reise med?
Huff, så du opplevde det på nært hold. Det var helt absurde bilder, trodde knapt det jeg så. Nei, Embla skal være hos gode venner. Jeg reiser med min søster og to nevøer, så det blir nok en kjekk tur 🥰