Vinden har løyet. Amy har dratt videre og snart gjør jeg det samme. I dag går ferden videre til mine foreldre, hvor jeg skal være den kommende uken. Føler meg nesten som et skilsmissebarn som annenhver uke må bytte bosted. Nå kunne jeg nok ha blitt her jeg er, men det er noe med dette å utnytte et vennskap også. Det vil jeg ikke. Jeg vet jeg er velkommen, men tenker det er lurt med små pusterom innimellom – både for dem og meg.

Det å få være for meg selv er vel det jeg savner aller mest. Jeg har stort behov for egentid, så kanskje jeg skulle unnet meg noe spabehandling i uken som kommer? Litt fotpleie, kanskje fjerning av hår på leggene? Skal ikke mer til for at man skal føle seg litt bedre.

Nå skinner solen ute – det hjelper også godt på. Dette blir nok en bra dag.