Persillebladet

Jeg elsker dyr og da spesielt hunder. Ja, jeg kan vel si det slik at jeg i noen tilfeller har mer til overs for hunder enn enkelte mennesker. Du finner vel knapt noen som er deg mer hengiven og trofast enn din firbeinte venn. En hund forlanger ikke så mye og er aldri bebreidende. Den er som regel fornøyd bare flokken er samlet.

Det kan være vanskelig å forstå at ikke alle har de samme følelsene for en hund som det jeg har. Likevel; det er nå slik det er og det må vi bare respektere. Selv synes jeg for eksempel slanger er ekle, men jeg har faktisk holdt en! Da gikk hjertepumpen fort, det kan jeg love. Men det å være redd for slanger er ikke noe jeg er alene om – det tror jeg kanskje jeg har til felles med de fleste. Å være redd for en hund derimot er nok ikke så vanlig, men noen er det.

Jeg kom over et leserinnlegg i Bergens Tidende i dag fra en som er livredd hunder. Ikke bare er hen redd, men hen tåler ikke en gang høre bjeffing. Det ble beskrevet som en lyd verre enn negler på en tavle. Så kom det jeg egentlig reagerte på:

Andre dyreeiere holder krabatene stort sett innenfor hjemmets fire vegger. Der de hører hjemme.

Disse dyreeierne har skjønt at det å ha dyr ikke trenger å gå utover alle andre.

Hæ? Altså; hva i alle dager er dette? Hva mener personen egentlig? Skal man ikke kunne få ta dyret ut bare fordi noen er redd? Jeg kan forstå frustrasjonen om du møter på løse hunder, men så lenge man har hunden i bånd og ikke lar den hoppe opp på fremmede (en selvfølge i mine øyne), så kan man vel ikke for alvor mene at en hund hører hjemme innenfor hjemmets fire vegger?? Da tenker jeg vedkommende har et problem som hen selv bør jobbe med.

Jeg slipper ikke alt jeg har i hendene for å klappe en fremmed hund på gaten, og jeg setter meg lengst unna hunder på bussen.

Og det må være greit. For det er ikke jeg som har valgt å ha hund.

Det er deg.

??? Selvfølgelig er det greit at du ikke slipper alt du har i hendene for å styrte bort til en fremmed hund og klappe den! Tror du seriøst at dette er noe hundeeiere selv ville ønsket? Om det kommer barn bort for å klappe min hund, sier jeg til de at det er greit, men at de alltid bør spørre først. En hund kan jo også være redd.

Det å anskaffe seg et dyr medfører et stort ansvar og det skal ikke være til sjenanse for andre. Derfor er det viktig at vi hundeeiere gjør vårt beste for å unngå det. Her jeg bor er det mange som har hund. Det vil alltid være de som aldri plukker opp etterlatenskapene til sin hund eller holder seg til båndtvangreglene, men jeg tror de aller fleste er sitt ansvar bevisst. Mer kan man ikke gjøre.

Det var en trist nyhet å våkne opp til at Ole Paus var død. Selv om jeg visste at han hadde fått hjerneslag, trodde jeg likevel at han ville komme seg. Jeg synes ikke 76 er noe alder å snakke om.

Vi har mistet flere store artister i 2023; er jo ikke lenge siden Stephen Ackles gikk bort og for bare få uker siden kom også nyheten om at Yngvar Numme hadde sovnet inn. Stephen Ackles var kun 57, altså to år eldre enn meg. Det er for ungt. Han skulle hatt så mange år igjen.

Jeg blir 56 i mars. Fire år igjen til jeg er 60. Akkurat dét har jeg litt problemer med å forholde meg til. Det er fremdeles ingen alder, men likevel…da begynner man jo virkelig å bli voksen. Og det var da ikke så lenge siden jeg fylte 40? Husker jeg syntes det var en overgang, for ikke å snakke om å bli 50, men 60??? Det føles veldig rart. Men – det er nå 4 år til ennå da. Og jeg skal være veldig takknemlig om jeg får holde meg frisk. Det er jo slettes ingen selvfølge.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mitt høyeste ønske for det kommende året er også at alle mine nærmeste holder seg friske. Jeg vet jeg er heldig som fremdeles har foreldrene mine og det har jeg sagt mange ganger at jeg er evig takknemlig for. Selv om jeg er en godt voksen dame etterhvert, er det så godt å vite at jeg har dem. Mine aller beste støtter i livet ♥️

Godt voksen «dame»… føler meg ikke egentlig som noe dame jeg da. Ser på meg selv som mer jente enn dame. Er det lov? I en alder av snart 56? Ungdommer ser vel på sånne som meg som gamle kjerringer hehe. Men er det noe jeg absolutt ikke ser meg selv som, så er det kjerring. Da ser jeg for meg noen av disse som jeg selv fryktet da jeg var liten. Vi hadde en som bodde i samme lavblokk, og henne trodde jeg faktisk var en heks. Hvor gammel hun var, vet jeg ikke.

Det er rart det med alder. Som liten følte jeg at mine foreldre var gamle da de fikk lillesøsteren min. De var hhv 34 og 37… Og mine besteforeldre var 57 da jeg kom til verden – i mine øyne var de gamle. Ser jeg på bilder av de fra den gangen, synes jeg jo at de så betraktelig eldre ut enn det mine foreldre gjorde på samme alder, og det jeg gjør i dag. Men det har vel med moten og hårfrisyre å gjøre kanskje.  Det sies jo i dag at 50 er de nye 40, og det er nok noe i det.

Det er ingen tvil om at bloggen er blitt kraftig neglisjert i 2023. Det er flere årsaker til det, men jeg skal virkelig prøve å gi den mer prioritet i det kommende året. Den er jo blitt en så viktig del av meg og jeg har lagt ned masse av meg selv i den siden starten i 2014. De første årene fungerte bloggen som terapi, men etterhvert som jeg fikk mer avstand til de vonde årene, meldte det seg et behov for en ny start. Jeg byttet dermed bloggportal og opprettet en helt ny blogg. Etterhvert kom jeg over her på blogg.no og her trives jeg. Jeg kan vel skylde meg selv for at jeg ikke ligger høyere oppe på listen, men det med listeplassering har ikke vært så viktig for meg. Jeg har heldigvis noen faste lesere da og de setter jeg stor pris på.

Det er jo ingenting som er så kjedelig som å gå inn på en blogg og så har den ikke vært oppdatert på flere uker (jo, det finnes helt sikkert ting som er kjedeligere, men dere skjønner ) Jeg ville nok selv som leser mistet interessen ganske så fort. Så her er det absolutt skjerpings!

I morgen er det julelunsj på jobb – et skikkelig spleiselag der alle tar med seg litt. Det blir koselig. Jeg er så klar for jul og juleferie nå som jeg aldri før har vært. Skal riktignok jobbe i romjulen, men da er det både redusert åpningstid og arbeidstid. Blir nok temmelig stille for de fleste studentene har jo da reist hjem til jul.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og snart snur solen og vi går igjen mot lysere tider. En herlig tanke selv om jeg nyter hver dag nå.

Julebakst har stått i fokus denne helgen. Jeg var invitert ut hos en venninne i går slik at vi kunne bake sammen. Vi bakte to sorter – kolakaker og svenske drømmer mens julemusikken sto på i bakgrunnen. Ekstra koselig å gjøre dette sammen, synes jeg så håper dette er starten på en ny tradisjon.

Senere koste vi oss med hjemmelaget pizza. Er alltid like koselig å være sammen med henne og samboeren hennes. Embla liker seg også godt der.

I dag har jeg pyntet pepperkaker sammen med nevøen min. Det er også koselig og noe vi har gjort de siste årene. Mistenker at det havner vel så mye i hans mage som på kakene

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Helgen har faktisk inspirert meg til å prøve meg på mer baking hjemme. Jeg har så lav selvtillit når det kommer til matlaging og det å eksperimentere på kjøkkenet. Jeg har liksom innbilt meg selv at jeg ikke duger på kjøkkenet. Er jo bare tull – alle har begynt et sted. Ingen blir mestere uten å øve. Når så lysten er der skal jeg jammen utnytte det. I morgen den dag skal jeg kjøpe inn ingredienser.

Så er vi i adventstiden. Jeg har brukt denne dagen til å hente meg inn igjen etter to travle dager. Det har gjort godt. Helgen har som vanlig bare flydd avgårde, men føler jeg har fått mye ut av den. I dag har jeg pyntet litt til, satt på plass nisser og sånt, så nå er det så koselig her Ute har det snødd mer i dag og det legger jo ikke akkurat noe demper på den gryende julestemningen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Er ikke helt i havn med julegavene ennå selv om jeg har kommet et godt stykke på vei. Gjelder bare å få litt oversikt.

Håper på en sykdomsfri jul denne gangen (bank i bordet). I fjor ble både foreldrene mine og jeg liggende i hele romjulen med korona. Kjedelig, så det vil vi helst slippe. Jeg kommer forøvrig ta influensavaksinen dette året for første gang. Hadde egentlig ikke tenkt å gjøre det, men nå tilbys det på jobb så da blir det til at jeg takker ja til det.

WOW – altså bare wow!

Kvelden i går var helt fantastisk! Jeg var ute på en fredagskveld noe som i seg selv er wow. Vanligvis ligger jeg som et slakt på sofaen når jeg først kommer hjem, men i går hentet jeg først min søster og lille nevø og så dro vi sammen til foreldrene mine. De skulle passe lille nevøen og Embla, for min søster og jeg skulle på konsert. Og ikke hvilken som helst konsert heller…

Eldste nevøen min debuterte nemlig med eget band og egenprodusert musikk! Singelen ble sluppet for én uke siden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi håpet på hans vegne at folk møtte opp, men aldri hadde jeg trodd at så mange skulle komme! De veltet inn da kl nærmet seg 22 og konserten skulle starte. Tror også han var overveldet og dette unner jeg ham så!

Det ble en helt spesiell opplevelse. I utgangspunktet ikke min type musikk, men altså; det var mektig! Ser i dag at vi ikke var alene om å føle det slik og det varmer et tantehjerte!

Min gode, snille og dyktige nevø. En ener på trommer. Så jordnær og med bena godt plantet på jorden. Det er bra når vi andre har en tendens til å «lette» litt.

Jeg er så heldig som får være tante til to så fine gutter. 17 års aldersforskjell er det mellom de. Storebror er lillebrors store idol, og i dag var de to alene sammen i Grieghallen og så på Putti Plutti Pott. Et fint minne for de to å ta med seg. I mens koste deres mor og jeg oss i byen med julemarked og tur på kinarestaurant.

Dette er Musikkpaviljongen i Bergen, julepyntet og fin. Hadde vært enda mer stemningsfullt å ta bilde i dag, for rett etter konserten i går, begynte snøen å dale. Er gnistrende kaldt her nå så er jo et håp om at snøen får ligge en stund. Ikke at jeg er så glad i snø, men fint er det så lenge det ikke blir mildvær og alt blir til slaps.

Det er vel de færreste som stopper opp og tenker over denne dagen. 26. november, er det noe spesielt med den dagen da? Men i dag for 81 år siden skjedde altså den største deportasjonen av norske jøder. 529 mennesker; menn, kvinner og barn, ble sendt ut av landet med skipet Donau. Til sammen ble over 700 deportert og kun noen titalls av dem kom tilbake.

Mennene var blitt arrestert én måned tidligere mens kvinner og barn ble hentet grytidlig denne morgenen av norsk politi. Alt de eide ble konfiskert. De ble også fratatt det norske statsborgerskapet. Så rått og brutalt.

I Bergen blir dagen markert med et fakkeltog i bydelen Møhlenpris. Her bodde det 10 jøder som aldri kom hjem igjen. Fakkeltoget går fra hus til hus, og leser opp navnene på de som bodde der. Så tennes det lys. Jeg har ikke deltatt på disse minnemarkeringene før, men kanskje til neste år? Synes det er så viktig å ikke glemme! Spesielt siden de fleste tidsvitnene nå er borte. Jeg har lest mye om krigen de siste årene og skildringene fra konsentrasjonsleirene er…. nei, jeg finner ikke ord. Grusomt å lese så hvordan var det ikke å kjenne det selv på kroppen. Bli fratatt alt, til og med sin egen identitet. Man ble kun til et nummer, en statistikk, men bak hvert nummer skjulte det seg et navn, en personlighet, et levd liv.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det ER ubehagelig å lese og ta inn over seg hva de enkelte opplevde, men det skylder vi dem, mener jeg. Det er derfor så viktig å markere slike dager.

Jeg pleier vanligvis ikke starte så tidlig med å pynte til jul. Har en regel om å starte først når det er advent, men nå nærmer vi oss i alle fall. Og i dag er det akkurat én måned til julaften.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Elsker virkelig å pynte og dandere, og i år skal jeg for første gang også ha juletre her hos meg selv. Det blir koselig.

Gleder meg til jul, ser frem til å ha litt fri og til å være sammen med familien. Jeg er heldig, det vet jeg.

Men det har ikke alltid vært slik at jeg har gledet meg. Spesielt ikke de årene da alt var tungt og vanskelig. Da alt føltes som et ork.

Dette er grunnen til at jeg nå legger ekstra stor vekt på å kose meg, til å kjenne på forventningene over det som ligger foran meg. Jeg har på en måte tatt julegleden tilbake. Julen trenger ikke være stress og mas. Kanskje lett for meg å si det som ikke har barn, men jeg tror oppriktig at mange stresser unødvendig. Man må ikke bake syv sorter, man må ikke vaske ned huset, man må ikke kjøpe haugevis med julegaver. Man må i det hele tatt svært lite sånn sett. Det beste er å senke kravene en har til seg selv, for jul blir det uansett!

Det er ikke så lett å skrive innlegg for tiden. Føles så meningsløst å skulle skrive om ens egen trivielle hverdag når det skjer så mye fælt i verden. Ingen kan jo unngå å bli grepet av tv-bildene fra Gaza og i Ukraina går befolkningen mot nok en jul i krig. Det som skjer i Midtøsten… altså, jeg har ikke ord. Hvor mange barn er drept nå? 4000? Det er i alle fall mange og det skjærer meg i hjertet. Samtidig forundres jeg over at ikke mennesker klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Å la frustrasjonen og fortvilelsen gå ut over den menige mann i gaten, altså de helt vanlige, fredlige innbyggerne, de som er som deg og meg… det forstår jeg ikke. Mange jøder utsettes for hets, men vi må da kunne skille mellom individ og stat!

Vi mennesker må liksom ha syndebukker, noen å la fortvilelsen gå ut over. Etter 2. verdenskrig var naturlig nok det å være tysker ikke så lett. De fleste ble sett på med skeive blikk pga det som hadde skjedd, men langtfra alle tyskere var nazister under krigen! Mange av de tyske soldatene som ble stasjonert i Norge under okkupasjonen, var vanlige unge tyske gutter som ikke hadde noe valg. I Russland sørger mang en familie over at deres sønn tvinges til å dra mot fronten og kjempe. Mange vet ikke en gang hva de kjemper mot, indoktrinerte som de blir.

Huff, dette ble et heller dystert innlegg, men jeg gjør meg mine tanker jeg som så mange andre. Innimellom er jeg bare nødt til å stenge verden litt ute. Feigt kanskje, men jeg klarer bare ikke ta alt dette fæle innover meg. Jeg innser i hvert fall – og det håper jeg andre også gjør – hvor heldige vi i Norge egentlig er! Vi lever i et fritt land. Vi kan legge oss uten å bli vekket opp til flyalarm, vi trenger ikke flykte, forlate alt og alle. Vi er trygge.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sier ikke at alt er perfekt. Ting kan alltids bli bedre på enkelte områder. Men sammenlignet med andre har vi egentlig forbaska lite å klage over.

Dette har ingenting med innholdet å gjøre, men måtte avslutte med noe helt annet. Selv om flere allerede nå pynter til jul (!), vil jeg nå minne om at det fremdeles er høst. November har til nå vært kald, men vakker her vestpå.

Sitter på Gardermoen og slår ihjel litt tid. Enda er det to timer til flyet går. Jeg har vært på et møte og er bare så glad for at jeg kom meg avgårde, og at det ikke kostet meg så mye. Snakker ikke om kostnad i form av kroner, men i form av krefter og nervøsitet. Hadde dette vært før…. Hvor mange ganger har jeg ikke uttalt den setningen?  Det er altså en så deilig følelse, vite at jeg nå er så sterk at jeg mestrer dette. Dette også, får jeg si.

Jeg kjenner egentlig ikke helt meg selv igjen slik jeg var før og slik jeg er nå. Fremdeles kan jeg føle skam ved tanken på hvor hjelpeløs jeg var. Så redd for å være en byrde og så var det nettopp det jeg var på mange måter. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg tenker på hvor lite støttende jeg var for omgivelsene mine. Det handlet bare om meg meg meg. Men så er det bare det at jeg ikke kan gjøre noe med det som har vært – kun med det som er og blir. Andre har tilgitt, så kanskje det er på tide at jeg tilgir meg selv? Det er ikke slik at jeg hele tiden plager meg selv med disse tankene, men de kommer – gjerne i drømmene om natten. Så underbevisstheten jobber.

Denne livsstilsendringen jeg jobber med er også en del av helingsprosessen. En prosess der jeg jobber med å bli snillere med meg selv. Jeg er ingen søppelkasse så det er på tide å slutte å behandle kroppen som en.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

19 kilo er borte! 19 totalt overflødige kilo som kun har gjort tilværelsen min tung. Merker at jeg går lettere, at det er mer fart over meg. Fremdeles har jeg vanskelig for å se den store forskjellen, men det ligger i hodet. Det vet jeg. Har et mål om å gå ned ti kilo til til sommeren. 4 av de er allerede borte, så jeg har troen på at det skal gå.

Da er det halvannen time til flyet skal gå. Gleder meg til å komme hjem til Embla.