Å velge overskrift til et innlegg synes jeg er vanskelig. I dag for eksempel. Hadde tenkt å skrive “Dagen før dagen” – ikke en særlig original overskrift. Når jeg “blar” meg tilbake til denne dagen i fjor, ser jeg at jeg brukte dette som overskrift også da. Men julen handler jo mye om tradisjoner, same procedure… osv, så da kan jeg vel bruke den overskriften.
Og det er vitterlig dagen før Dagen med stor D. Akkurat nå kunne tiden gjerne stoppe opp bittelitt, slik at vi kunne få kjenne på denne magien en liten stund til. For når julemiddagen er fortært og gavene åpnet, er det som om piffen går litt ut av en. Forventningene er så store til denne dagen, og plutselig er det hele over.
Jeg skal virkelig leve i nuet i dag, nyte hvert sekund. Treet er kommet opp og har fått lys på. Det som gjenstår er siste etappe, selveste seiersrunden – nemlig pyntingen. Det er jo bare kos. Så blir det litt forberedelser til morgendagen; skrelle poteter og skjære opp kålrabi. Alt som kan gjøres for å lette på arbeidet i morgen. Selve pinnekjøttet lager seg jo stort sett selv. I kveldingen ser vi på “Kvelden før kvelden” og da er jo “Grevinnen og hovmesteren” et must.
To dager til på jobb, så er det ferie! Men først ligger det en deilig helg foran meg.
Det var trist å lese at Kronprinsessen er blitt verre. Det høres jo ikke særlig lovende ut når man vet hvor vanskelig det er å finne en passende donor. Mange dør mens de venter og selv om en skulle være så heldig å finne en match, er det mye som kan gå galt. Man har ingen garantier.
Det har vært sådd tvil om Kronprinsessen og alvorlighetsgraden av hennes helse i diverse fora. Hun er blitt kalt arbeidssky, at det ikke bare er pga sykdommen hun avlyser oppdrag, men fordi hun ikke gidder… Håper kritikerne går litt i seg selv nå, men jeg tviler på at de evner det.
Enkelte har så alt for lett for å dømme uten å kjenne til alle fakta.
Tenk så greit det ville vært om vi alle kunne vært litt mer rausere med hverandre! Ikke bare i julen, men i året ellers også. Det er mitt ønske for 2026.
Helt enkelt; mose i bunn av lysfatet, litt granbar, kongler, en telysholder og en lyslenke dandert rundt. Skulle ønske jeg kunne si at jeg hadde plukket konglene ute og at det var ekte granbar, men nei. Dette er nok kjøpt. Men det ble veldig stemningsfullt, synes jeg.
På tvbenken har jeg lagt en girlander og tvinnet en lyslenke rundt.
Dette lyshuset kjøpte jeg i går. Dekorativt med en deilig duft av kanel.
Er litt i tvil om jeg skal ta så mye mer opp av boden. Tenker det enkle ofte er det beste. Skulle hatt en krans på ene døren – det ville vært fint, men vil helst ikke bruke for mye penger på det. Evt en girlander med lys oppå vitrineskap – det ville også gjort seg.
Egentlig kunne jeg tenkt meg å lage en del av julepynten selv, vært litt kreativ, men følte ikke det ble tid til det i år. Kanskje neste jul? Hadde jo vært gøy å kunne henge opp en selvlaget julekrans.
Det blir ofte med tanken. Nå er det også lenge siden jeg strikket, så får se om 2026 kan bli året der jeg tar opp igjen noen av hobbyene mine. Jeg skal i hvert fall prøve å begrense skjermtiden, har jeg bestemt. Det går altfor mye tid bort til å sitte med mobilen. Jeg følger flere influencere på snap, men til neste år kommer jeg slette den appen. Jeg har egentlig aldri blitt helt fortrolig med snap og bruker den sjelden selv til å poste. Det blir mest for å følge med på andre og hva gir det meg egentlig?
Det blir nok tøft å skulle klare seg uten for det er en slags avhengighet. Men jeg har bestemt meg så det må jeg bare klare. Den tiden jeg har brukt på scrolling får jeg bruke til noe litt mer givende.
Jo nærmere julen vi kommer jo vanskeligere er det å opprettholde arbeidsmoralen. Flere og flere av kollegaene går på ferie og det tynnes ut i rekkene ellers på skolen – selv skal jeg jobbe til og med lillejulaften. Men jeg skal ikke klage, det blir mange deilige fridager også på meg.
Det skal bli godt. Jeg trenger ferie etter denne høsten.
Først skal nå denne helgen nytes. Det blir kanskje litt gavekjøp i morgen, og forhåpentligvis får jeg det meste gjort da. Jeg stresser ikke med det da for mye har jeg kjøpt på nettet. Egentlig stresser jeg sjelden med gavekjøp for det er bare koselig. Det å pakke inn derimot… jeg er ikke så glad i det. Sånn sett er det bedre å handle i de fysiske butikkene for mange tilbyr seg jo å pakke inn for deg. Det er en fin service som jeg tror er på vei tilbake. Husker en tid der de sjelden tok seg tid til det og jeg forstår det jo også. De har det jo travelt på denne tiden. Men tenker de må merke at nettbutikkene har tatt en del av trykket.
Midt oppi det hele har min mor bursdag. 17. desember fyller hun år. Vi trenger ikke nevne noe tall for det er bare det det er uansett – et tall. Dette året har vært tungt for henne spesielt – 3 søstre har hun mistet. Den siste for bare noen få dager siden. Det blir nok en litt rar bursdag for henne for det vil bli så tydelig at noen er borte.
Slik er livet. Fylt opp av kontraster. Gode stunder fylt med glede og kjærlighet – så hardt og brutalt til tider. Det kommer til oss alle så det gjelder å ta vare på de gode stundene. Så har man noe å varme seg på til de mindre gode dagene som venter.
En noe tung, men samtidig fin helg nærmer seg slutten. Dagen i dag har vært viet familien, og baking av pepperkaker sto på programmet. Selve bakingen sto de to nevøene mine for, men jeg var med på pyntingen. Litt prøvesmaking ble det også. Baksten måtte jo kvalitetssikres!
Jeg håper dette er stunder yngstemann kommer huske etterhvert som han vokser til.
Jeg ble sittende og bla i gamle album i dag, og mange minner kom strømmende. Noen minner er dog litt mer vage enn andre. Av og til kan det også være vanskelig å vite om det virkelig er ens egne erindringer, eller om det er noe som er blitt meg fortalt. Likevel; jeg husker mye selv om det også er en del som har gått i glemmeboken dessverre.
I uken som kommer skal jeg prøve å komme enda mer i orden og kanskje begynne så smått å pynte litt mer til jul. De siste gavene skal også kjøpes inn, men har nå god tid ennå. Kanskje jeg også skal bake litt? De siste årene har jeg laget kolalaker og de pleier å få ben å gå på. Vi får se…
På den ene siden forventninger over det som ligger foran – på den annen side et vemod over det som har vært. Mange har mistet noen de er glad i løpet av 2025 og vil møte en jul fylt med savn. En stol rundt bordet blir stående tom og julen vil aldri bli helt den samme.
Andre kjenner på uro fordi de ikke vet hva som venter dem i høytiden. For noen handler det om ensomhet – kanskje har de ingen å feire sammen med. Julen løftes ofte fram som en tid der familie og fellesskap står i sentrum, og nettopp derfor kan kontrastene oppleves ekstra sterke. Mens mange gleder seg, går andre inn i desember med en klump i magen og et stille håp om at dagene skal bli litt mindre tunge.
Jeg er så takknemlig for hver eneste høytid jeg får feire med foreldrene mine – og resten av familien selvsagt. Jeg er heldig som i det hele tatt har en familie å være sammen med. Disse stundene sammen er så verdifulle. Det gjelder forøvrig ikke bare for julen, men ellers i året også.
Så er det søndag. Gårsdagen gikk med til handling, men det ble også tid til et lite kafebesøk. Det var godt med en liten timeout for jeg var trøtt etter julebordet fredag. Ikke drakk jeg og ikke var jeg sen, men det ble jo en lang dag.
Det ble som vanlig en koselig stund, selv om det en periode så litt kritisk ut. Leverandøren av julematen hadde nemlig satt fra seg all maten et annet sted på skolen uten å gi oss beskjed! Det viste seg at det skulle være et annet arrangement samme kveld, og de trodde at all maten var til dem. Bare en tilfeldighet gjorde at vi fikk nyss om dette.
Det kunne jo blitt et temmelig magert julebord… Men maten kom frem tilslutt og smakte godt.
I går jeg altså på shopping. En tur innom Elkjøp resulterte i en ny tv og robotstøvsuger. Var også innom Hageland for å få julestemning. Det er vanskelig å unngå å få det etter et besøk der.
Det eneste jeg kjøpte var en julekopp og en liten kakeboks formet som en bok. Passelig til en bibliotekar haha.
I morgen kommer de nye møblene. Jeg er så spent! Både på de og på leiligheten som jeg ikke har sett helt ferdig. Tirsdag kommer så resten av eiendelene mine som har stått på lager hele denne tiden.
Det er forresten på dagen to mnd siden dette skjedde. Det er rart å tenke på. Og nå er jeg i mål.
Tenk om jeg hadde startet alle mine innlegg på den måten hahaha. Litt “over the top” eller? Men det er slik det gjøres i some, blant de større influencerne. De henvender seg til følgerne sine som om de var deres beste venninner. På den måten skaper de en sfære av nærhet og fortrolighet, og ikke minst stor tillit blant følgerne. Man glemmer at influenceren først og fremst er en stor reklameplakat enten for egne eller andres merkevare. Ved dropp av klær, sminke osv handles det for å “støtte venninnen”.
Jeg har ikke noe å selge, annet enn innleggene mine da. Men de koster ingenting og jeg tjener ikke en øre på bloggingen. Jeg har vel fått èn eneste utbetaling på de årene jeg har blogget og summen lød på kr 500. Det var også før skatt. Så det er langt igjen til jeg når Isabel Raad for å si det sånn. Hun får vel utbetalt noen millioner i måneden bare på å snappe.
Jeg har tatt noen mindre gode valg i livet når det kommer til det økonomiske. Å utdanne meg til bibliotekar var vel noe av det dummeste jeg kunne funnet på – det ligger ikke mye penger i det. På den annen side – jeg har et yrke jeg synes er interessant og en arbeidsplass jeg liker. En fast stilling i staten. Jeg tjener mer enn bra nok selv om jeg aldri blir rik. Yrket er samfunnsnyttig – i motsetning til influenceryrket vil jeg påstå. Bibliotekarer, lærere, sykepleiere med flere er samfunnets bærebjelker – man hadde ikke klart seg uten. Om en influencer kaster inn håndkleet, får det ikke særlige – om noen – konsekvenser for samfunnet.
Dette var noen tanker på morgenkvisten. Snart skal jeg spise, stelle meg og så er det avgårde. Jeg skal nemlig noe jeg har gledet meg til lenge. Hva det er får dere høre om i morgen. I dag skal jeg bare nyte. Bildet gir et hint. De av dere som leste mitt forrige innlegg, vet 😆
Kunsten å kunne glede seg med andre uten å føle et snev av misunnelse…
Ja, jeg kaller det en kunst for det har ikke alltid vært så lett. Rart det der; man ønsker så sterkt å være et godt menneske og så svikter man på det totalt grunnleggende. Å misunne andre det man selv ikke har – det er vel en av de syv dødssyndene i følge den katolske tradisjonen. Misunnelse og sjalusi – det er ikke særlig sjarmerende karaktertrekk, men så var jeg ikke noe videre sjarmerende den gangen heller. Jeg har skrevet mye om dette, men fremdeles undrer det meg; at jeg som høysensitiv kunne bli så likegyldig for andres ve og vel. Jeg så kun meg selv og mine behov.
Det er noe jeg har skammet meg mye over, men på et eller annet tidspunkt må man bare gå videre. Fortiden kan jeg ikke forandre – men jeg kan forme den jeg vil være nå. Og det er et valg jeg tar hver dag.
Jeg er så langt fra perfekt. Men hvem kan med hånden på hjertet si de er det? Det måtte i så fall være Donald Trump hehe. De fleste har vel såpass selvinnsikt at de ser sine små feil og mangler.
Selv tøyser jeg med at jeg alltid er så sindig og rolig, og tålmodig som dagen er lang. Alle som kjenner meg vet jo at jeg hverken er særlig sindig, rolig eller tålmodig.
Men – når det virkelig kreves har jeg faktisk overrasket meg selv. Tenker da spesielt på den situasjonen jeg nå står i. Jeg vil jo si jeg har tatt det hele med en ro jeg ikke trodde jeg hadde. Man lærer mye om seg selv i hvert fall.
Fra turen Embla og jeg hadde rundt Ortuvannet tidligere i dag i nydelig høstvær.
Oppe før hanen galer. Vel, det var kanskje en liten overdrivelse, men jeg er i hvert fall oppe i skapelig tid.
De siste ukene har jeg prøvd å endre på de dårlige leggerutinene mine i håp om å få bedre søvn. Jeg har gått tidligere til køys og stått opp til noenlunde samme tid hver morgen. Det jeg merker når helgen kommer er at jeg våkner av meg selv og ikke klarer å sovne igjen. Da har jeg bare stått opp – slik jeg gjorde i dag. Før pleide jeg å bli liggende til langt utpå formiddagen, noe som igjen førte til at jeg ble sittende oppe til langt på natt før jeg la meg.
Jeg kan fortsatt slite med innsovingen innimellom til tross for at jeg tar reseptfri melatonin, men det er likevel forskjell når tidspunktet for leggingen skjer flere timer tidligere enn før.
Kanskje denne vannlekkasjen kan markere en ny begynnelse for meg – et brudd med gamle vaner på flere plan? Jeg har troen på det.
