Klokken er såvidt passert 8 og jeg er oppe. På en søndag!
Men det var umulig å få sove mer – det er nok litt mange tanker som surrer. En liten reaksjon på alt som har skjedd.
Ellers vil nok de rundt meg si at jeg har tatt dette overraskende bra. Selv jeg tenker det. Etter at det første sjokket hadde lagt seg, klarte jeg å finne frem til styrken inni meg. Den styrken jeg før ikke trodde jeg hadde, men som har hjulpet meg i langt tøffere situasjoner. Og galgenhumor! Masse galgenhumor. Det må man nesten ha. Den har også hjulpet meg mang en gang.
Men litt preget er jeg. Det ville vel vært rart om jeg ikke var det. Kjenner jeg er litt urolig inni meg. Jeg vet at alt kommer ordne seg, men det tar jo sin tid før vi er der. Og hvor lang tid det er snakk om aner jeg ikke. Noen uker, én måned, to måneder? De snakket om én måned, men igjen avhenger alt av forsikringsselskap og om de har folk til å gjøre selve jobben i leiligheten. Jeg kan ikke gjøre annet enn å vente.
Uff, ja, det var jo egentlig litt store greier 😮 Håper det blir orden igjen litt fort for deg så du slipper tilværelsen utenfor heimen lenge 🙁
Det håper jeg også. Tiden går litt sent akkurat nå når alt er så uavklart. Men det vil jo gå seg til. Har bare litt mye tanker akkurat nå.