Det gjelder å benytte seg av de fine dagene når vi har de, slik som i dag. Jeg dro derfor på tur rett etter jobb. Ville prøve en tursti som jeg ikke har tatt på mange, mange år.
Permisjonsstien er i senere år blitt kraftig utbedret og det er kommet trapper (220) i de bratteste hengene, laget av sherpaer fra Nepal. Stien går opp til Sandviksbatteriet og herifra kan man komme seg videre over fjellryggen til Sandvikspilen om man ønsker det (der du kommer opp om du velger å gå Stoltzekleiven). Det hadde ikke jeg tenkt å gjøre i dag.
Permisjonsstien starter fra Fjellveien, ca 200 meter nord for der man går opp til Stoltzen.
Veien slynger seg slakt oppover i sikksakk-svinger.
Etterhvert blir det brattere og jeg måtte ha meg et par små pustepauser. Likevel synes jeg det gikk greit og jeg kommer absolutt ta denne turen flere ganger.
Husker at vi tidligere måtte klatre her. Ved at det nå er kommet trapper, er det mer tilrettelagt slik at flere har muligheter til å benytte seg av turen.
Nesten oppe…
Oppe!
Utsikt mot Askøy
Embla hadde ingen problemer med å komme seg opp, men så er hun da en tibetansk spaniel da!
Det ble en kjapp tur opp til Munkebotsvannet før jeg vendte nesen nedover mot Sandviken sykehus hvor bilen sto parkert.
En flott tur hvor jeg fikk trent musklene og fått fart på hjertepumpen!
Men hvorfor navnet «Permisjonsstien?»
Soldatene som var stasjonert på Sandviksbatteriet for omkring 100 år siden, brukte visstnok denne veien for å komme seg raskt ned til byen da de hadde permisjon…
