Da jeg ruslet rundt i Dronningparken, kom jeg over et slags lysthus laget av trær. Det lå litt skjult til så ikke så godt å få øye på det med en gang. Nå i ettertid leser jeg at det er et lindelysthus – visstnok det største i Norge.
Jeg satte meg ned en liten stund her for dette var et perfekt sted å meditere litt eller bare samle tankene.
Det finnes også et annet lysthus i parken – et åttekantet lysthus i sveitserstil, men det fikk jeg ikke bilder av. Det er forøvrig det som har vært brukt som bibliotek, om dere husker det.
Jeg er glad turen til Oslo var i forrige uke og ikke denne. Kjente det begynte i krible i halsen i går, men formen var for så vidt grei i dag morges (til tross for minimalt med søvn) så jeg kom meg på jobb.
Utover dagen kjente jeg at jeg ble dårligere så gikk rett til køys da jeg kom hjem. Så begynte jeg å fryse og det er jo tegn på at feberen stiger. Nå har jeg tatt meg tabletter i håp om at formen kommer seg fort. Hvis ikke blir jeg like frustrert som karen under her…
Jaja, i dag var første dagen på jobb etter ferien og det gikk nå greit bortsett fra det med formen da. Det er alltid en overgang å skulle ta fatt på hverdagen etter flere uker borte, men jeg føler jo at jeg har hatt en lang og god ferie. Enn så lenge er det sommerstille på jobb så vi får nå summet oss litt før kjøret starter om et par uker.
Det skjedde noe trist da jeg var i Oslo. Det var den dagen jeg hadde vært på slottet og ruslet rundt i parken. Jeg visste at det skulle skje så det kom ikke som noe sjokk, men trist var det likefullt.
Anzu, shibaen til vennene mine, fikk sovne inn, 13 år gammel. Hun fikk påvist jurkreft for noen måneder siden og ble operert to ganger, men nå hadde det spredd seg i stor fart. Vennene mine tok da den tunge beslutningen om å la henne slippe slik at hun skulle få en verdig slutt.
Jeg tok farvel med henne dagen før jeg dro til Oslo. Da jeg fikk beskjeden om at nå var det over, satt jeg på en benk i Dronningparken og lot tårene strømme fritt.
Anzu var ikke min hund, men jeg var medeier av henne de første årene av hennes liv. Hun bodde med min gode venn Mathias i et pittelite og gammelt hus i Bergen sentrum. Skjebnen ville imidlertid ikke at det skulle forbli slik. Mathias døde og Anzu flyttet til en annen god venn av meg, som også hadde hatt Anzu hos seg i lengre perioder da hun var valp. Og der har hun altså bodd siden. Jeg var sammen med henne på Losna i sommer, og selv om hun spiste godt og var aktiv på tur, var det tydelig at sykdommen preget henne.
Uno og AnzuVakre AnzuAnzu og meg sommeren-21Embla og Anzu
Hvil i fred, du vakre skapning ♥️ Du er dypt savnet Varme tanker går til de som tok vare på Anzu og som gav henne det aller beste livet.
Torsdagen ble det altså tid til å besøke Fram-museet som ligger rett ved siden av Kon-Tiki. Det ble en enda større opplevelse for nå kan jeg altså skryte av at jeg har vært ombord i hele TO polarskip – Gjøa og Fram. Jeg ante ikke at det var mulig en gang.
Gjøa var det første skipet som seilte gjennom Nordvestpassasjen under ledelse av Roald Amundsen. Ekspedisjonen varte fra 1903-1906. Nordvestpassasjen er altså sjøveien mellom Europa og Asia, nord for det nordamerikanske kontinentet.
Fram var båten som forskeren Nansen prøvde å nå Nordpolen med. Ekspedisjonen varte i tre år, fra 1893-96. Dere kan lese mer om ekspedisjonen her.
Lydeffektene fikk meg virkelig til å føle at jeg var ute på åpent hav. Jeg formelig kjente hvordan det gynget, men akkurat dét var nok i mitt hode.
Jeg er så glad for at jeg valgte å dra tilbake slik at jeg også fikk med meg dette museet. Det var også utstilt en mengde fotografier fra disse ekspedisjonene samt diverse gjenstander. Det var også utdrag fra dagboksnotater.
I tillegg var det utstilling av Nansens egen kunst. Jeg ante faktisk ikke at han var kunstnerisk anlagt. Leste et sted at kunstneren som hadde undervist Nansen, hadde bønnfalt ham om å gi opp forskningen og oppdagerdrømmen, og heller konsentrere seg om kunsten.
Jeg kunne sikkert brukt mye lenger tid på museet enn det jeg gjorde, for det var masse å se. Men føler jeg fikk mye ut av den tiden jeg var der. Anbefales i hvert fall å ta besøket til Bygdøy om du er på de trakter.
Til tross for at jeg har vært i Oslo flere ganger og til og med bodd i byen i to år, har jeg aldri vært på Bygdøy. Før nå.
Onsdagen var jeg altså på Kon-Tiki museet. Thor Heyerdahl og hans eventyr har alltid fascinert meg, jeg har også sett filmen om Kon-Tiki. Nå tok jo den sine kunstneriske friheter innimellom, likevel; den var godt laget til.
Det var spesielt å se denne flåten i virkeligheten. Et mektig syn. Rart å tenke på at denne har drevet over Stillehavet, en reise på 8000 kilometer før den tilslutt strandet på Raroiarevet i Polynesia. Hele formålet med denne reisen var jo nettopp å vise at det kunne vært mulig for urbefolkningen i Sør-Amerika å dra over Stillehavet på slike balsaflåter. Dermed ville han bevise at det hadde vært kontakt mellom de ulike kontinentene selv før Columbus’ tid.
Jeg fikk også tatt Ra II i nærmere øyesyn. Det var et fartøy av papyrus som Heyerdahl brukte på en ferd fra Marokko til Barbados i 1970. Han hadde prøvd seg på en lignende ferd bare ett år tidligere, men mislyktes den gangen pga dårlig vær og feilkonstruksjon.
Er dere i Oslo, vil jeg absolutt anbefale turen innom både Kon-Tiki- og Fram-museet (innlegg om det siste kommer i morgen). Det er virkelig verdt de 140 kr jeg tror jeg betalte.
Så er jeg hjemme. Turen gikk greit uten forsinkelser, men… ja, det er alltid et «men». Det var fryktelig trangt og vi var fire personer som satt mot hverandre på vonde seter. Egentlig var det plass til fem, men hvordan det skulle gått, vet jeg ikke. Heldigvis kom ikke den femte personen, så jeg flyttet meg ganske raskt over til setet ved vinduet og da gikk det sånn tålelig bra.
Naturen er jo flott hele turen, men det er jo noe helt eksepsjonelt når vi har passert Finse og nærmer oss Myrdal. Det strekket der det er… ja, har ikke ord egentlig. Bare synd det også er mange tunneler som ødelegger inntrykket litt, men de er der jo av en grunn. Var en italiensk far og sønn som satt rett overfor meg og de løp fra og til for å ta bilder, og hver gang havnet vi inn i en ny tunnel hehe. Men tror de fikk noen flotte bilder likevel.
I dag blir det gjensynsglede med Embla! Hun har hatt det fint hos gode venner, men tror nok hun har savnet meg litt også
Jeg er oppe og hopper. Vel, hoppe er kanskje å ta litt hardt i, men jeg er i hvert fall oppe. Fått tatt meg en dusj og spiser nå frokost. Etterpå blir det å pakke for må sjekke ut av hotellet kl 11. Hva jeg skal finne på de siste timene vet jeg ikke ennå.
For noen flotte dager jeg har hatt i Oslo! Det har jo selvsagt hjulpet med det fine været for jeg har virkelig fått følelsen av sydensommer. Jeg har oppdaget Oslo på nytt og det frister til gjentakelse. Er jo masse jeg ennå ikke har sett.
Denne karen traff jeg på i går kveld. Oppe på operataket sto han og lot seg villig fotografere. En ekte posør.
Dette er ikke bare siste dagen i Oslo, men også siste dagen av ferien min. På mandag er det tilbake til striskjorte og havrelefse igjen. Synes ferien har gått fort, men føler jeg har fått oppleve masse. Likevel; det er alltid litt tungt når hverdagen er der igjen. Satser på at det går seg til – det pleier jo det.
Denne dagen har bare fløyet avgårde og i morgen bærer det hjem til Bergen igjen.
Har nå virkelig utnyttet disse dagene til fulle, vil jeg si. Det har vært to dager spekket med kulturelle inntrykk. I dag hadde jeg jo i utgangspunktet planlagt et besøk på Akershus festning og hjemmefrontmuseet, samt at jeg skulle treffe en bloggvenninne. Ingenting av dette ble det noe av. Men siden jeg kjøpte billett for to dager på en slik sightseeingbuss i går, fant jeg ut at jeg ville benytte meg av det, og dermed ble det tur til Vigelandsparken og Frammuseet i dag. Det ble ikke tid til Frammuseet i går, men gud så glad jeg er for at jeg bestemte meg for å dra tilbake i dag. Det ble en «højdare».
Men første stoppet i dag ble Vigelandsparken. Her har jeg vært før, men det er mange år siden. Faktisk tror jeg det må være så langt tilbake som til 1986 eller 1987? Uansett; det er nå verdt et nytt besøk. Egentlig forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke var flinkere til å utforske byen da jeg bodde her fra 1993 til 1995, men jeg led fryktelig av hjemlengsel. Det var sorg hver gang jeg hadde vært hjemme og skulle tilbake til Oslo igjen.
I tillegg til alle skulpturene er det jo så vakkert plantet.
Etter besøket i Vigelandsparken, dro jeg videre til Bygdøy og Frammuseet. Det og besøket på Kon-Tiki kommer i eget innlegg.
I kveldingen tok jeg turen bortom Operaen. Spaserte opp på taket der og etterpå ble det et glass hvitvin på kafeteriaen. Gikk også litt utover strandpromenaden for å se på alt det nye som er kommet opp der.
14 587 skritt ble det tilslutt. Nå er det godt å kunne ligge i horisontalen.
Ny fin dag i hovedstaden. Jeg har nettopp spist frokost og skal straks opp på rommet for å gjøre meg klar til nye eventyr. Det blir en forandring fra de opprinnelige planene, men kjekt blir det okke som.
Jeg var dønn sliten i går kveld da jeg endelig kunne slenge meg på sengen. Det ble jo mye tråkking og det kjente jeg. Sto også lenge i kø for å komme inn på Egon og det er ikke noe ryggen liker, men kom nå inn tilslutt. Fikk et bord ute og hadde det ikke vært for hun som sto rett over gaten og gaulte om hvor mye Jesus elsket oss, hva han hadde gjort for våre synder osv, kunne det jo blitt en avslappende stund. Jaja, det viktigste var å få i meg noe mat for jeg var SKRUBBSULTEN. Og så lå det jo en aldri så liten mestring i det å tørre å gå på restaurant – helt alene. Jeg tror faktisk ikke jeg er så alene om å synes slikt er litt skummelt.
Men altså; dagen i går kort oppsummert: fantastisk. Hovedstaden leverer. Slottet leverte. Og så den fine parken…
Det siste bildet er fra Prinsesse Ingrid Alexandras Skulpturpark. Var en snill dame som tilbød seg å ta et bilde av meg.
Nei, nå er det på tide å snurre dagen i gang for alvor – ha en riktig fin torsdag alle. Den første dagen i august(!).
Varme tanker går til de som tok vare på Anzu og som gav henne det aller beste livet.
