Det blir nok ikke øyen rundt på meg i år slik jeg opprinnelig hadde tenkt – til det er formen for dårlig. Det hjelper så lite at snart 22 kilo er borte når utholdenheten ikke er som den burde være. Men – jeg kom meg på «Knuten» og det er da noe!
Jeg skal ikke lyve, tungt var det selv om jeg merker at de 22 kiloene likevel har gjort det lettere for meg å bevege meg. Det ble en del små puste- og bannepauser på slutten haha, men staheten hjelper godt på. «Når jeg har kommet så langt, så skal jeg klare resten også».
Nydelig utsikt på veien opp.KnutevannetPå toppen!
Det er rart med det. Så snart man er kommet opp, glemmer man slitet. Er vel derfor vi gjentar disse turene også. Jeg husker det var jævlig underveis, men ikke hvor jævlig. Haha.
I bakgrunnen ser vi Alden, en øy i Askvoll kommune.Utsikt mot KrakhellaFant litt «niste» på veien…
Det verker både her og der etter en slik tur, men litt «ondter» tåler vi for premien er så absolutt verdt det. Det føles som en seier hver eneste gang!
Tror hundene også er trøtte etter turen – de er jo heller ingen ungdommer lenger noen av dem.
I dag blir det en hviledag for meg, men turer ned til sjøen skal det nå bli. Og kaaanskje blir det også en ny tur til «Knuten» i løpet av ferien?? Den som lever får se.
Min søster og familien kom torsdag og vi har hatt noen virkelig fine dager sammen. Jeg har lenge gledet meg til å kunne vise dem dette paradiset og er så glad for at det endelig klaffet.
Og for et vær vi har hatt disse dagene! Sol, sol, sol ☀️ Vi har tilbragt det meste av tiden utendørs. Blitt mye aktivitet da nevøen min på 6 elsker å spille fotball. Tante har virkelig fått kjørt seg. Ellers har vi grillet og bare kost oss. Sitter ute om kveldene helt til knotten nærmest har jaget oss inn. Litt sjakkspilling har det også blitt.
Finværet forsvant med besøket, men jeg er bare så takknemlig for at det var så bra akkurat disse dagene; at de fikk oppleve Losna på sitt beste. Det hadde ikke vært det samme om det hadde plasket ned.
Jeg måtte selvsagt felle noen tårer da de dro. Typisk meg, men det vitner jo om at vi har hatt det kjekt.
Jeg har latt blogg være blogg disse dagene. Tiden er så kostbar og det har vært viktig for meg å være 100% tilstede. Skape gode minner for nevøen min – og meg selv, ikke minst. Minner jeg kan «varme» meg på når høststormene setter inn.
Jeg har sovet så godt i natt! Skjønte ikke først hvor jeg var da jeg våknet, men så gikk det opp for meg at jeg var på Losna!
Losna ligger altså i Solund kommune i det som tidligere var Sogn og Fjordane, men som nå hører til Vestland fylke. En bilfri øy nord for munningen av Sognefjorden. Står man på Dalsknuten (den nest høyeste toppen på Losna), kan man se Alden, Værlandet og Bulandet i det fjerne.
I dag er det et nitrist vær ute, men i går var det nydelig. Det ble bare finere og finere jo nærmere jeg kom. Jeg fikk den drømmestarten jeg håpet på. Vi satt ute fra jeg kom og senere tok vi turen ned mot sjøen der jeg også fikk min lenge etterlengtede stund på svaberget.
Et paradis for både mennesker og dyr. Det gjør så godt å se hvordan Embla blomstrer når hun er her. Hun får gå løs det meste av dagen og lever det gode hundelivet.
Det eneste skåret i gleden er at vi har en her som lever på lånt tid… Anzu (shibaen til mine venner) fikk tidligere i våres fjernet flere jursvulster og nå ser det dessverre ut som kreften har spredd seg. Hun ble 13 år i mai så er ingen ungdom lenger, men samtidig kan jo shibaen i likhet med tibben, bli ganske gamle. Likevel er det jo slik at de kan rammes av sykdom akkurat slik vi mennesker kan, og kreft er dessverre ikke en helt sjelden sykdom å få.
Enn så lenge virker hun lite plaget, så håper virkelig hun får denne sommeren🤍
Det føles som at en liten bør er tatt av mine skuldre. Jeg fikk omsider sagt unnskyld til de to jentene som fikk unngjelde på lørdag da jeg prøvde å bytte noen sko. Dere kan lese hva som skjedde her. Heldigvis tok de imot beklagelsen. Ikke alle ville kommet tilbake og beklaget, sa hun ene, men for meg var det ikke noe annet alternativ. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg ikke fått fred med meg selv.
Og vet dere hva jeg oppdaget senere den lørdagen? At jeg hadde fått bekreftelse – men på en annen e-postadresse!
Altså, er det mulig?? Ikke én gang slo det meg inn at jeg burde sjekke den andre e-posten min. At jeg er klar for ferie er det ingen tvil om!
Men da ordnet det seg – også med skoene. For med ordrenummer kunne de ta imot skoene og sende de i retur, og jeg fikk pengene tilbake. Får heller se om jeg finner meg noen sko over ferien.
Nå kan jeg i hvert fall dra på ferie med en samvittighet som er noe lettere. Og neste gang jeg blir stresset, skal jeg puste og telle til ti, minst.
«Denna dagen inte ett liv», som farbror Melker fra Saltkråkan sa. Alle dager er jo et liv, det er jo dagene som ER livet, men altså… noen dager angrer man nesten på at man sto opp.
Sist jeg så på klokken i natt var den halv fem og det var blitt lyst ute. Jeg var derfor ikke menneske da klokken ringte i dag morges. Kan egentlig ikke huske at den har ringt en gang, men jeg må ha slått den av, mer eller mindre i svime. Det ble sent før jeg kom meg opp. Hele dagen er på en måte ødelagt før den har begynt når jeg får en så skjev start. Ikke rette dagen for å skulle bytte inn et par sko jeg hadde kjøpt på nettet for å si den sånn…
De kunne selvsagt ikke ta imot skoene siden jeg ikke hadde ordrenr og ordrenr hadde jeg ikke siden jeg aldri mottok en epost fra butikken. Jeg vet jeg reagerte på det da jeg bestilte skoene for jeg bestilte også en veske fra en annen nettbutikk samme dag, og der kom det bekreftelse på bestilling på e-post. Det eneste jeg hadde å vise frem – forutenom emballasjen (som forøvrig manglet returseddel), var en bankkvittering på at skoene var betalt.
Jeg ble sint og stresset. Kjente bare hvor det kokte i topplokket. Jeg vet at jeg overreagerte, men der og da føltes det bare så håpløst. At alt skal være så forbanna vanskelig! Det står på nettsiden at man kan bytte i fysisk butikk, men så enkelt var det tydeligvis ikke. Nå må jeg skrive e-post til nettbutikken og håpe at de har oversikt.
Jeg er ikke stolt av min oppførsel i dag, for det var litt sånn déjà vu til fortiden. Tror ikke jeg hadde reagert helt slik om jeg hadde vært litt mer i «vater». Rart hva mangel på søvn kan gjøre med folk selv. Det er ikke en unnskyldning, men en forklaring.
Jeg har i hvert fall gjort noe riktig i dag; i stedet for å gå til sengs nå i ettermiddag, valgte jeg å gå en tur. Måtte jobbe hardt med viljen, men jeg klarte det.
Kom over svanefamilien på min vandring rundt Ortuvannet. Ungene har vokst siden sist jeg så dem og nå bør de vel klare seg, håper jeg.
Da er det endelig ferie! Nå ligger 4 deilige friuker fremfor meg.
For en herlig tanke. Som vanlig har jeg vanskelig for å ta det helt inn over meg, men det går vel opp for meg for fullt når mandagen kommer og jeg ikke skal på jobb.
Jeg trenger virkelig å lade batteriene nå. Har gått for halv maskin de siste månedene og det viser seg altså at jeg er lav på folat. Ikke rart jeg har vært så trøtt og sliten, og sovet bort de fleste ettermiddagene. Men – litt tilskudd av folsyre og noen uker på Losna fikser det meste.
Togbilletten til Oslo er bestilt, så nå er også alt i boks til den turen. Godt med alt som er gjort.
Embla og jeg holdt forresten på å bli angrepet av noen måker på veien hjem i dag. Vi har som oftest tatt en liten runde rundt i området der jeg jobber før vi kjører hjem, men i dag ble det plutselig et voldsomt leven. Jeg vet de har unger for jeg så to måkeunger som gikk rundt på bakken i samme område for noen uker siden. Nå var det en liten tass som sto på plenen mens foreldrene gjorde alt de kunne for å passe på. Litt skummelt for de styrte virkelig rett mot oss flere ganger. Jeg fikk Embla med meg i full fart og kom meg bort. Sist tok jeg et bilde av ene ungen, på god avstand vel og merke. Jeg ville jo ikke skremme hverken den eller moren.
Det er mange som tror ungene er blitt forlatt når de ser de slik alene, men mor er som oftest i nærheten og passer på. Det fikk jeg jo bevis på i dag. Fascinerende samarbeid mellom måkene, må jeg si – noen varsler mens andre angriper.
Det er snart på tide å finne frem hva jeg skal pakke med meg av klær – det er alltid et problem, synes jeg. Det har ofte en tendens til å bli for mye, men samtidig synes jeg det er greit å ha litt å velge i. Litt sånn i «tilfelle varmt» og i «tilfelle kjølig». I «tilfelle frost» kan jeg heldigvis se bort fra, i følge yr 🤣
Sjøstøvler og regnklær er et must, selv om det faktisk kan se ut som at været ikke skal bli så aller verst i neste uke. Vi kan ikke annet enn å håpe og ta det vi får. Det skal uansett bli deilig med stueskifte og et avbrekk fra hverdagen.
