Tid for å få pinnekjøttet i hus!

I dag skal pinnekjøttet i hus! Det er selvsagt bestilt for lengst, men har hengt til tørk i 6 uker på butikken. Tidligere rørte jeg ikke pinnekjøtt før julaften, det var liksom litt hellig for meg. De siste årene har jeg ikke vært så nøye på det for det smaker uansett aldri så godt som på julaften likevel. Det har jo noe med rammen rundt å gjøre, spenningen og forventningen. Det å kjenne den deilige pinnekjøttduften i det du kommer inn døren… da er det jul!

Jul er tradisjoner. Det vil ikke si at man ikke kan bringe inn nye elementer, men man rokker ikke ved det mest tradisjonelle. Hadde jeg for eksempel blitt servert kinamat på en julaften, tror jeg at jeg hadde blitt temmelig lang i masken, selv om jeg er glad i det da. Men ikke til jul, det blir helt feil. Det burde ikke spilt noen rolle sånn sett, det viktigste er jo at man er sammen med de man er glad i, men likevel… Maten er en viktig del av vår kulturarv. Det handler om tradisjoner som går langt tilbake. Lutefisken går så langt tilbake som til 1500-tallet, rakfisk noe lenger. Svineribbe er av nyere dato.

Mattradisjonene binder oss også på en måte sammen med forfedrene våre. Jeg er usikker hva mine besteforeldre var vant til fra sin barndom, men antar det må ha vært pinnekjøtt siden de selv har bragt den tradisjonen videre. Vet i hvert fall at min farfar var vant til multekrem til dessert og det har vi den dag i dag. Spurte dessverre aldri de om sånt, det kunne jo vært interessant å vite.

Bildet er tatt fra https://frutimian.no/

I julemodus

Ute snør det. Våt og ekkel snø som snart skal gå over i regn. Vi skulle visst ikke få gleden av en hvit jul i år heller selv om desember til nå har vært både kald og hvit. Nei, nå skal det visstnok bli mye varmere – opp mot  pluss 10 – og regn. Masse regn.

Jaja. Er det noe vi ikke kan få gjort noe med, er det været. Da gjelder det å kose seg ekstra inne.

Jeg elsker mørketiden, og spesielt denne tiden vi er inne i nå. Det gjør ikke så mye at det er mørkt for lyset fra alle lyslenkene rundt omkring skinner opp. Ikke ser jeg alt støvet eller de skitne vinduene heller haha. Det er aberet med våren og sommeren når solen står rett på. Alt synes!

Jeg kom over denne julebyen i går da jeg var på Skeidar. De hadde så mye til 50% og jeg falt pladask for denne. Den hadde et litt nostalgisk preg, synes jeg, så den måtte bli med hjem. Men nå tror jeg at jeg har juledekor så det holder. Har gitt meg selv kjøpestopp nå. I dag kom jo også meldingen om at renten skal opp IGJEN, så gjelder å være litt mer sparsommelig i tiden fremover. Er skikkelig glad for at jeg valgte å gå over til elbil selv om det også har sine ulemper, spesielt når det er kaldt. Da går det fort unna på strømmen. Kan heldigvis lade gratis da (enn så lenge) på jobb. Nå er det bare én uke til jeg tar juleferie og jeg kan ikke få understreket nok hvor deilig det skal bli. Skal riktignok jobbe litt i romjulen, men med redusert arbeidstid.

Deilig!

Menneskets beste venn?

Jeg elsker dyr og da spesielt hunder. Ja, jeg kan vel si det slik at jeg i noen tilfeller har mer til overs for hunder enn enkelte mennesker. Du finner vel knapt noen som er deg mer hengiven og trofast enn din firbeinte venn. En hund forlanger ikke så mye og er aldri bebreidende. Den er som regel fornøyd bare flokken er samlet.

Det kan være vanskelig å forstå at ikke alle har de samme følelsene for en hund som det jeg har. Likevel; det er nå slik det er og det må vi bare respektere. Selv synes jeg for eksempel slanger er ekle, men jeg har faktisk holdt en! Da gikk hjertepumpen fort, det kan jeg love. Men det å være redd for slanger er ikke noe jeg er alene om – det tror jeg kanskje jeg har til felles med de fleste. Å være redd for en hund derimot er nok ikke så vanlig, men noen er det.

Jeg kom over et leserinnlegg i Bergens Tidende i dag fra en som er livredd hunder. Ikke bare er hen redd, men hen tåler ikke en gang høre bjeffing. Det ble beskrevet som en lyd verre enn negler på en tavle. Så kom det jeg egentlig reagerte på:

Andre dyreeiere holder krabatene stort sett innenfor hjemmets fire vegger. Der de hører hjemme.

Disse dyreeierne har skjønt at det å ha dyr ikke trenger å gå utover alle andre.

Hæ? Altså; hva i alle dager er dette? Hva mener personen egentlig? Skal man ikke kunne få ta dyret ut bare fordi noen er redd? Jeg kan forstå frustrasjonen om du møter på løse hunder, men så lenge man har hunden i bånd og ikke lar den hoppe opp på fremmede (en selvfølge i mine øyne), så kan man vel ikke for alvor mene at en hund hører hjemme innenfor hjemmets fire vegger?? Da tenker jeg vedkommende har et problem som hen selv bør jobbe med.

Jeg slipper ikke alt jeg har i hendene for å klappe en fremmed hund på gaten, og jeg setter meg lengst unna hunder på bussen.

Og det må være greit. For det er ikke jeg som har valgt å ha hund.

Det er deg.

??? Selvfølgelig er det greit at du ikke slipper alt du har i hendene for å styrte bort til en fremmed hund og klappe den! Tror du seriøst at dette er noe hundeeiere selv ville ønsket? Om det kommer barn bort for å klappe min hund, sier jeg til de at det er greit, men at de alltid bør spørre først. En hund kan jo også være redd.

Det å anskaffe seg et dyr medfører et stort ansvar og det skal ikke være til sjenanse for andre. Derfor er det viktig at vi hundeeiere gjør vårt beste for å unngå det. Her jeg bor er det mange som har hund. Det vil alltid være de som aldri plukker opp etterlatenskapene til sin hund eller holder seg til båndtvangreglene, men jeg tror de aller fleste er sitt ansvar bevisst. Mer kan man ikke gjøre.

Dame? Jente? Kjerring?

Det var en trist nyhet å våkne opp til at Ole Paus var død. Selv om jeg visste at han hadde fått hjerneslag, trodde jeg likevel at han ville komme seg. Jeg synes ikke 76 er noe alder å snakke om.

Vi har mistet flere store artister i 2023; er jo ikke lenge siden Stephen Ackles gikk bort og for bare få uker siden kom også nyheten om at Yngvar Numme hadde sovnet inn. Stephen Ackles var kun 57, altså to år eldre enn meg. Det er for ungt. Han skulle hatt så mange år igjen.

Jeg blir 56 i mars. Fire år igjen til jeg er 60. Akkurat dét har jeg litt problemer med å forholde meg til. Det er fremdeles ingen alder, men likevel…da begynner man jo virkelig å bli voksen. Og det var da ikke så lenge siden jeg fylte 40? Husker jeg syntes det var en overgang, for ikke å snakke om å bli 50, men 60??? Det føles veldig rart. Men – det er nå 4 år til ennå da. Og jeg skal være veldig takknemlig om jeg får holde meg frisk. Det er jo slettes ingen selvfølge.

Mitt høyeste ønske for det kommende året er også at alle mine nærmeste holder seg friske. Jeg vet jeg er heldig som fremdeles har foreldrene mine og det har jeg sagt mange ganger at jeg er evig takknemlig for. Selv om jeg er en godt voksen dame etterhvert, er det så godt å vite at jeg har dem. Mine aller beste støtter i livet ♥️

Godt voksen «dame»… føler meg ikke egentlig som noe dame jeg da. Ser på meg selv som mer jente enn dame. Er det lov? I en alder av snart 56? Ungdommer ser vel på sånne som meg som gamle kjerringer hehe. Men er det noe jeg absolutt ikke ser meg selv som, så er det kjerring. Da ser jeg for meg noen av disse som jeg selv fryktet da jeg var liten. Vi hadde en som bodde i samme lavblokk, og henne trodde jeg faktisk var en heks. Hvor gammel hun var, vet jeg ikke.

Det er rart det med alder. Som liten følte jeg at mine foreldre var gamle da de fikk lillesøsteren min. De var hhv 34 og 37… Og mine besteforeldre var 57 da jeg kom til verden – i mine øyne var de gamle. Ser jeg på bilder av de fra den gangen, synes jeg jo at de så betraktelig eldre ut enn det mine foreldre gjorde på samme alder, og det jeg gjør i dag. Men det har vel med moten og hårfrisyre å gjøre kanskje.  Det sies jo i dag at 50 er de nye 40, og det er nok noe i det.

Skjerpings!

Det er ingen tvil om at bloggen er blitt kraftig neglisjert i 2023. Det er flere årsaker til det, men jeg skal virkelig prøve å gi den mer prioritet i det kommende året. Den er jo blitt en så viktig del av meg og jeg har lagt ned masse av meg selv i den siden starten i 2014. De første årene fungerte bloggen som terapi, men etterhvert som jeg fikk mer avstand til de vonde årene, meldte det seg et behov for en ny start. Jeg byttet dermed bloggportal og opprettet en helt ny blogg. Etterhvert kom jeg over her på blogg.no og her trives jeg. Jeg kan vel skylde meg selv for at jeg ikke ligger høyere oppe på listen, men det med listeplassering har ikke vært så viktig for meg. Jeg har heldigvis noen faste lesere da og de setter jeg stor pris på.

Det er jo ingenting som er så kjedelig som å gå inn på en blogg og så har den ikke vært oppdatert på flere uker (jo, det finnes helt sikkert ting som er kjedeligere, men dere skjønner 🙃) Jeg ville nok selv som leser mistet interessen ganske så fort. Så her er det absolutt skjerpings!

I morgen er det julelunsj på jobb – et skikkelig spleiselag der alle tar med seg litt. Det blir koselig. Jeg er så klar for jul og juleferie nå som jeg aldri før har vært. Skal riktignok jobbe i romjulen, men da er det både redusert åpningstid og arbeidstid. Blir nok temmelig stille for de fleste studentene har jo da reist hjem til jul.

Og snart snur solen og vi går igjen mot lysere tider. En herlig tanke selv om jeg nyter hver dag nå.

Ingen blir mestere uten å øve

Julebakst har stått i fokus denne helgen. Jeg var invitert ut hos en venninne i går slik at vi kunne bake sammen. Vi bakte to sorter – kolakaker og svenske drømmer mens julemusikken sto på i bakgrunnen. Ekstra koselig å gjøre dette sammen, synes jeg så håper dette er starten på en ny tradisjon.

Senere koste vi oss med hjemmelaget pizza. Er alltid like koselig å være sammen med henne og samboeren hennes. Embla liker seg også godt der.

I dag har jeg pyntet pepperkaker sammen med nevøen min. Det er også koselig og noe vi har gjort de siste årene. Mistenker at det havner vel så mye i hans mage som på kakene 😄

Helgen har faktisk inspirert meg til å prøve meg på mer baking hjemme. Jeg har så lav selvtillit når det kommer til matlaging og det å eksperimentere på kjøkkenet. Jeg har liksom innbilt meg selv at jeg ikke duger på kjøkkenet. Er jo bare tull – alle har begynt et sted. Ingen blir mestere uten å øve. Når så lysten er der skal jeg jammen utnytte det. I morgen den dag skal jeg kjøpe inn ingredienser.

Adventstid

Så er vi i adventstiden. Jeg har brukt denne dagen til å hente meg inn igjen etter to travle dager. Det har gjort godt. Helgen har som vanlig bare flydd avgårde, men føler jeg har fått mye ut av den. I dag har jeg pyntet litt til, satt på plass nisser og sånt, så nå er det så koselig her✨ Ute har det snødd mer i dag og det legger jo ikke akkurat noe demper på den gryende julestemningen.

Er ikke helt i havn med julegavene ennå selv om jeg har kommet et godt stykke på vei. Gjelder bare å få litt oversikt.

Håper på en sykdomsfri jul denne gangen (bank i bordet). I fjor ble både foreldrene mine og jeg liggende i hele romjulen med korona. Kjedelig, så det vil vi helst slippe. Jeg kommer forøvrig ta influensavaksinen dette året for første gang. Hadde egentlig ikke tenkt å gjøre det, men nå tilbys det på jobb så da blir det til at jeg takker ja til det.

WOW!

WOW – altså bare wow!

Kvelden i går var helt fantastisk! Jeg var ute på en fredagskveld noe som i seg selv er wow. Vanligvis ligger jeg som et slakt på sofaen når jeg først kommer hjem, men i går hentet jeg først min søster og lille nevø og så dro vi sammen til foreldrene mine. De skulle passe lille nevøen og Embla, for min søster og jeg skulle på konsert. Og ikke hvilken som helst konsert heller…

Eldste nevøen min debuterte nemlig med eget band og egenprodusert musikk! Singelen ble sluppet for én uke siden.

Vi håpet på hans vegne at folk møtte opp, men aldri hadde jeg trodd at så mange skulle komme! De veltet inn da kl nærmet seg 22 og konserten skulle starte. Tror også han var overveldet og dette unner jeg ham så!

Det ble en helt spesiell opplevelse. I utgangspunktet ikke min type musikk, men altså; det var mektig! Ser i dag at vi ikke var alene om å føle det slik og det varmer et tantehjerte!

Min gode, snille og dyktige nevø. En ener på trommer. Så jordnær og med bena godt plantet på jorden. Det er bra når vi andre har en tendens til å «lette» litt.

Jeg er så heldig som får være tante til to så fine gutter. 17 års aldersforskjell er det mellom de. Storebror er lillebrors store idol, og i dag var de to alene sammen i Grieghallen og så på Putti Plutti Pott. Et fint minne for de to å ta med seg. I mens koste deres mor og jeg oss i byen med julemarked og tur på kinarestaurant.


Dette er Musikkpaviljongen i Bergen, julepyntet og fin. Hadde vært enda mer stemningsfullt å ta bilde i dag, for rett etter konserten i går, begynte snøen å dale. Er gnistrende kaldt her nå så er jo et håp om at snøen får ligge en stund. Ikke at jeg er så glad i snø, men fint er det så lenge det ikke blir mildvær og alt blir til slaps.