I dag skal pinnekjøttet i hus! Det er selvsagt bestilt for lengst, men har hengt til tørk i 6 uker på butikken. Tidligere rørte jeg ikke pinnekjøtt før julaften, det var liksom litt hellig for meg. De siste årene har jeg ikke vært så nøye på det for det smaker uansett aldri så godt som på julaften likevel. Det har jo noe med rammen rundt å gjøre, spenningen og forventningen. Det å kjenne den deilige pinnekjøttduften i det du kommer inn døren… da er det jul!
Jul er tradisjoner. Det vil ikke si at man ikke kan bringe inn nye elementer, men man rokker ikke ved det mest tradisjonelle. Hadde jeg for eksempel blitt servert kinamat på en julaften, tror jeg at jeg hadde blitt temmelig lang i masken, selv om jeg er glad i det da. Men ikke til jul, det blir helt feil. Det burde ikke spilt noen rolle sånn sett, det viktigste er jo at man er sammen med de man er glad i, men likevel… Maten er en viktig del av vår kulturarv. Det handler om tradisjoner som går langt tilbake. Lutefisken går så langt tilbake som til 1500-tallet, rakfisk noe lenger. Svineribbe er av nyere dato.
Mattradisjonene binder oss også på en måte sammen med forfedrene våre. Jeg er usikker hva mine besteforeldre var vant til fra sin barndom, men antar det må ha vært pinnekjøtt siden de selv har bragt den tradisjonen videre. Vet i hvert fall at min farfar var vant til multekrem til dessert og det har vi den dag i dag. Spurte dessverre aldri de om sånt, det kunne jo vært interessant å vite.