Det handler om menneskeliv, om moral, om retten til å si ifra når man ser urett.
Utdraget er hentet fra et debattinnlegg publisert i Bergens Tidende i dag. Richard Hyams, en britiskfødt jøde som har bodd i Bergen i nærmere 30 år, påpeker at jødene, med sin historiske bakgrunn, om noen burde vite hva det innebærer å være ofre for folkemord. De vet hva det vil si å bli forfulgt, trakassert, utsatt for vold og møtt med forakt. Likevel velger mange i det jødiske miljøet å tie; noen av lojalitet til Israels myndigheter, andre av frykt for konsekvensene dersom de våger å si imot uretten.
Denne stillheten gjelder for øvrig ikke bare jødiske miljøer, men også vanlige folk i samfunnet. Jeg er jo selv ganske taus og bruker sjelden bloggen til å fronte politisk ståsted. Det er dessverre også blitt slik at de som fremmer kritikk mot staten Israel, raskt risikerer å bli stemplet som jødehatere. Jeg så nylig en kommentar der en person ble anklaget for antisemittisme, kun fordi vedkommende uttrykte støtte til palestinerne. Dette er dessverre ikke så unikt for jeg har sett det flere ganger.
Derfor blir jeg glad når jeg ser at de som er direkte involvert i konflikten tar til orde. At noen tør å snakke der andre tier. Beskyldninger om antisemittisme fremstår da også som temmelig grunnløse i og med at kritikken kommer fra jødene selv.
Det handler ikke om politikk, men om menneskeliv og om retten til å si i fra når urett blir begått. Det er et spørsmål om hva slags mennesker vi ønsker å være, avslutter skribenten.
