Det er mandag, men det føles som søndag her jeg sitter med iskaffien min. Sen «morgen» om jeg kan kalle det for morgen når klokken har passert halv ett. Ettermiddag er vel mer korrekt å si. Men hva spiller dét for rolle? Jeg har fri og slapper av. Har ingen andre enn meg selv (og Embla da) å tenke på.

Det skal bli tur senere, men i skrivende stund vet jeg ikke helt hvor ferden går. Noe særlig varme ute er det ikke snakk om – 12 grader – og det føles som 12. Sommer i Norge – hurra!

Gårsdagen var så fin. Mamma hadde laget en stor kjele med deilig kjøttsuppe – tror ikke det var mye igjen etter at vi hadde forsynt oss. Vi rakk også en liten quiz. Kvalitetstid med stor K. Jeg er rik, som jeg har sagt utallige ganger. Ikke rik på penger selv om jeg har så jeg klarer meg, men rik på kjærlighet fra de rundt meg. Jeg mangler ingenting.

Noen vil vel si at jeg burde finne meg en kjæreste slik at jeg hadde én å dele livet med, men det livet er ikke for alle. Og jo eldre en blir og jo lenger en har vært alene, jo særere og mer kresen blir man. Det skal ikke stikkes under en stol. Men jeg verdsetter friheten min, kunne bestemme alt uten å måtte ta hensyn til andre. Slippe krangling om bagateller og sure miner. Slippe å stå på pinne for andre. Kunne styre fjernkontrollen til TV-en som jeg selv vil hahaha.

Jeg verdsetter alenetiden, ikke minst.

Men man skal aldri si aldri. Hvem vet hva fremtiden vil bringe? Jeg skal ikke si nei til de muligheter som byr seg, men det er ikke noe jeg stresser med. Jeg har det fint slik jeg har det og det er vel det viktigste. Har vel aldri fulgt strømmen, men gått mine egne veier.