Sommertemperaturer i Bergen i dag til tross; høsten har for alvor begynt å sette sitt preg på byfjellene.

Jeg dro på tur rett etter jobb og denne gangen gikk ferden mot Sandvikspilen. Jeg valgte å ta stien fra Skytterveien slik at jeg kom opp ved Garpetjern. Derifra gikk veien mot Munkebotsvannet og videre oppover Munkebotsdalen. Det er grusvei og fint å gå, men tungt for veien snirkler seg bratt oppover i svinger. Jeg har gått denne veien én gang tidligere – da var det snø og isete – men hadde glemt hvor langt (og tungt) det egentlig er.

Ca én time etter at vi startet å gå, kom vi oss omsider til målet.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Sandvikspilen er 323 moh. og det er her den berømmelige Stoltzekleiven kommer opp. Overhørte en samtale mellom to som tydeligvis hadde gått (eller løpt??) opp Stoltzen. Han ene hadde perset og brukt 13 minutter og noe opp, men han trodde han kunne klare å komme ned mot 12 minutter… Jaja, tenkte jeg. Husker ikke hvor lang tid jeg brukte siste gangen jeg gikk opp der, men det var ikke i nærheten av 13 minutter, for å si det sånn. Husker jeg mer slepte meg oppover enn gikk

Men det er sannelig tungt å gå nedover også når du har gått såpass langt! Beina skalv, ryggen verket og jeg kjente det godt i knærne. Andre løp forbi meg der jeg stavret meg avgårde.

Jeg går nå ikke på tur for å konkurrere med noen. Embla skal jo også få nyte godt av turen og da blir det hyppige stopp underveis.

Nå sitter jeg her med verdens beste følelse!

Se hva som ventet på meg da jeg kom hjem nå i kveldingen!

De var tre stykker, men to løp avgårde da de så Embla og meg komme.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Dette er noe av det jeg liker best ved å bo her; å ha naturen så tett innpå. Det er en stund siden sist jeg så hjort, så det var artig å få et glimt av de nå. Muligens er det de jeg har hørt gresse rett utenfor soveromsvinduet. Hørte nemlig noe lyder av noen som beveget seg, men jeg trodde det var naboen. De har nemlig terrasse like ved.

Jeg valgte spesifikt denne leiligheten pga beliggenheten. Siden jeg bor i lavblokk har jeg jo naboer tett innpå meg, og derfor er det godt å bo i en endeleilighet med naturen som nærmeste nabo. Ikke er det gjennomgangstrafikk her heller siden jeg bor helt innerst i feltet.

Et rolig og trivelig strøk.

Det gjelder å benytte seg av de fine dagene når vi har de, slik som i dag. Jeg dro derfor på tur rett etter jobb. Ville prøve en tursti som jeg ikke har tatt på mange, mange år.

Permisjonsstien er i senere år blitt kraftig utbedret og det er kommet trapper (220) i de bratteste hengene, laget av sherpaer fra Nepal. Stien går opp til Sandviksbatteriet og herifra kan man komme seg videre over fjellryggen til Sandvikspilen om man ønsker det (der du kommer opp om du velger å gå Stoltzekleiven). Det hadde ikke jeg tenkt å gjøre i dag.

Permisjonsstien starter fra Fjellveien, ca 200 meter nord for der man går opp til Stoltzen.

Veien slynger seg slakt oppover i sikksakk-svinger.

Etterhvert blir det brattere og jeg måtte ha meg et par små pustepauser. Likevel synes jeg det gikk greit og jeg kommer absolutt ta denne turen flere ganger.

Husker at vi tidligere måtte klatre her. Ved at det nå er kommet trapper, er det mer tilrettelagt slik at flere har muligheter til å benytte seg av turen.

Nesten oppe…

Oppe!

Utsikt mot Askøy

Embla hadde ingen problemer med å komme seg opp, men så er hun da en tibetansk spaniel da!

Det ble en kjapp tur opp til Munkebotsvannet før jeg vendte nesen nedover mot Sandviken sykehus hvor bilen sto parkert.

En flott tur hvor jeg fikk trent musklene og fått fart på hjertepumpen!

Men hvorfor navnet «Permisjonsstien?»

Soldatene som var stasjonert på Sandviksbatteriet for omkring 100 år siden, brukte visstnok denne veien for å komme seg raskt ned til byen da de hadde permisjon…

Det blir nok ikke øyen rundt på meg i år slik jeg opprinnelig hadde tenkt – til det er formen for dårlig. Det hjelper så lite at snart 22 kilo er borte når utholdenheten ikke er som den burde være. Men – jeg kom meg på «Knuten» og det er da noe!

Jeg skal ikke lyve, tungt var det selv om jeg merker at de 22 kiloene likevel har gjort det lettere for meg å bevege meg. Det ble en del små puste- og bannepauser på slutten haha, men staheten hjelper godt på. «Når jeg har kommet så langt, så skal jeg klare resten også».

Det er rart med det. Så snart man er kommet opp, glemmer man slitet. Er vel derfor vi gjentar disse turene også. Jeg husker det var jævlig underveis, men ikke hvor jævlig. Haha.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Det verker både her og der etter en slik tur, men litt «ondter» tåler vi for premien er så absolutt verdt det. Det føles som en seier hver eneste gang!

Tror hundene også er trøtte etter turen – de er jo heller ingen ungdommer lenger noen av dem.

I dag blir det en hviledag for meg, men turer ned til sjøen skal det nå bli. Og kaaanskje blir det også en ny tur til «Knuten» i løpet av ferien?? Den som lever får se.

Jeg har sovet så godt i natt! Skjønte ikke først hvor jeg var da jeg våknet, men så gikk det opp for meg at jeg var på Losna!

Losna ligger altså i Solund kommune i det som tidligere var Sogn og Fjordane, men som nå hører til Vestland fylke. En bilfri øy nord for munningen av Sognefjorden. Står man på Dalsknuten (den nest høyeste toppen på Losna), kan man se Alden, Værlandet og Bulandet i det fjerne.

I dag er det et nitrist vær ute, men i går var det nydelig. Det ble bare finere og finere jo nærmere jeg kom. Jeg fikk den drømmestarten jeg håpet på. Vi satt ute fra jeg kom og senere tok vi turen ned mot sjøen der jeg også fikk min lenge etterlengtede stund på svaberget.

Et paradis for både mennesker og dyr. Det gjør så godt å se hvordan Embla blomstrer når hun er her. Hun får gå løs det meste av dagen og lever det gode hundelivet.

Det eneste skåret i gleden er at vi har en her som lever på lånt tid… Anzu (shibaen til mine venner) fikk tidligere i våres fjernet flere jursvulster og nå ser det dessverre ut som kreften har spredd seg. Hun ble 13 år i mai så er ingen ungdom lenger, men samtidig kan jo shibaen i likhet med tibben, bli ganske gamle. Likevel er det jo slik at de kan rammes av sykdom akkurat slik vi mennesker kan, og kreft er dessverre ikke en helt sjelden sykdom å få.

Enn så lenge virker hun lite plaget, så håper virkelig hun får denne sommeren

TO dager igjen til ferie!

Det er snart på tide å finne frem hva jeg skal pakke med meg av klær – det er alltid et problem, synes jeg. Det har ofte en tendens til å bli for mye, men samtidig synes jeg det er greit å ha litt å velge i. Litt sånn i «tilfelle varmt» og i «tilfelle kjølig». I «tilfelle frost» kan jeg heldigvis se bort fra, i følge yr

Sjøstøvler og regnklær er et must, selv om det faktisk kan se ut som at været ikke skal bli så aller verst i neste uke. Vi kan ikke annet enn å håpe og ta det vi får. Det skal uansett bli deilig med stueskifte og et avbrekk fra hverdagen.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Skal også bli trivelig å hilse på denne gjengen igjen.

De var visstnok fire – nå ser det ut til å bare være to igjen.

Jeg får helt vondt inni meg for hvert år skjer jo det samme. Du ser disse skjønne små nøstene komme til verden og neste gang du ser dem, er de blitt én mindre.

Det lurer så mange farer for de små og det er dessverre ikke gitt at alle vokser opp. Det er naturens gang, nådeløs og brutal. Den enes død, den andres brød, den sterkestes rett osv.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Vi mennesker tror vi er snille når vi kaster ut brød og smuler til fuglene, men i stedet utsetter vi de små bare for enda mer fare. For der det er mat å få, kommer det gjerne andre fugler til og i kaoset som oppstår, kan altså ungene lett bli et bytte. En misforstått snillhet altså.

Det beste er å la dem være i fred for ungene har størst sjanse til å klare seg uten vår inngripen.

Jeg håper i hvert fall disse to får vokse opp. Liker egentlig ikke å se de så nært grusveien for de kan jo også risikere å bli påkjørt. Ikke virket de mye redde heller da Embla og jeg passerte de (på god avstand, vel og merke).

Kjedelig å kaste bort dyrebar tid i kø, men det ble realiteten i ettermiddag. Kø er det nå for så vidt mer eller mindre hver dag, men i dag startet den lenge før den pleier. Takk gud for aircondition ellers ville det vært uutholdelig.

Dagen startet hos dyrlegen. Det var på tide med den årlige vaksinen for Embla. Så godt å ha den kontrollen og alt var vel. Det eneste var at hun hadde lagt på seg litt. Hun ble jo sterilisert for vel ett år siden (var det i fjor??) og da hender det jo at de legger på seg. Pelsen endres også også, både i mengde og struktur.

Så nå er vi to her i huset som må ta av hehe. I går kom vi oss på tur og jeg vet ikke hvem av oss som syntes det var tyngst…

Burde nok gått senere på dagen for det var grådig varmt da vi tok turen. Vi peste godt begge to.

Jeg er blitt så redd for orm, ikke for egen del, men for Emblas. Man hører jo så mange historier om hunder som er blitt bitt. I Kanadaskogen er det orm, men jeg har ennå til gode å treffe på en. Hadde hatt så lyst til å komme meg opp på byfjellene, men denne angsten for å skulle treffe på orm, holder meg dessverre tilbake. Så inntil videre blir det turer på trygge og oversiktlige stier.

Embla og jeg har vært ute på en deilig kveldstur rundt Ortuvannet. Vanligvis pleier det være et yrende liv her, men i kveld var det forbausende få fugler å spore.

Ser du ekstra godt på bildet, kan du skimte en enslig svane, så lurer på hvor resten har tatt veien. Kanskje er de godt gjemt inne i sivet? Har nemlig sett de der av og til. Det nærmer seg vel rugetid så kan jo være denne svanen sitter vakt. Maken pleier å vokte mens fruen ruger.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dette er tatt for et par år siden, også dette ved Ortuvannet. De er veldig tamme, om man kan si det om svaner. De er ikke mye redde i hvert fall, men jeg holder avstand. Vet hvor godt de passer på avkommene så vil ikke stresse de unødig. Er nok av dem som ikke eier respekt for dyrene og for noen år siden måtte en svane bøte med livet nettopp pga menneskers dumskap.

«Havnesjefen» som den ble kalt, ble slått i hjel fordi den hadde gått til angrep på folk, men den gjorde jo ikke annet enn det som ligger i naturen deres; nemlig å passe på. Feilen her lå fullt og helt hos menneskene som ikke kunne la svanene være.

Jeg blir ennå sint når jeg tenker på det.

Jaja, nå starter sirkuset snart på tv. Er spent på å se hvor mange som faktisk kommer delta for det ulmer tydeligvis voldsomt i kulissene. De svenske arrangørene kan ikke ha det lett. Håper bare alt går fredelig for seg og at ikke dette skaper mer uro og kaos. Om Israel skulle vinner, så er det vel ikke noen som ser for seg at en finale skal kunne gå av stabelen i Tel Aviv til neste år?

Heia Gåte og Norge! Det blir vel en 12 eller 13. plass, tipper jeg. Er vel omtrent det oddsen viser.

I dag ble det tur. Ikke bare en liten rusletur, men en god tur der både Embla og jeg fikk opp pulsen innimellom.

Ferden gikk til Alvøskogen og Gullaksdalen, og skal si her var skjedd forandringer siden jeg var her sist! Ikke vet jeg hva som skal bygges (nytt idrettsanlegg??), men det var et stort område som var avsperret. Blir spennende å se når de er ferdig.

Det har vært en strålende søndag (og helg forøvrig) i Bergen, og jeg måtte faktisk av med jakken. Nå var jeg riktignok godt kledd for selv om det har vært fint, har det vært en sur vind. I dag kjente jeg ikke til den så godt, i hvert fall ikke der jeg gikk. Det var bare skjønt.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vet ikke om jeg innbiller meg det, men jeg følte at det gikk lettere opp de bratteste bakkene. Lett andpusten ble jeg, men det har jo med formen å gjøre. Men jeg gikk opp hver bakke uten noe stopp, og det er fremgang.

Vel fremme i Gullaksdalen tok vi oss en velfortjent hvil. Jeg kunne blitt der i det uendelige for det gir meg en enorm indre ro å bare sitte der og skue utover. Helt nydelig.

Nå er jeg så glad for at jeg klarte å komme meg over den dørstokken. Fatter egentlig ikke hvorfor det skal være så forbaska vanskelig, og i hvert fall ikke når jeg har så mange flotte naturområder  i ganske umiddelbar nærhet. Men nå er jeg i gang