I dag er en sånn dag der jeg mest av alt bare hadde lyst til å legge meg nedpå og sove middag etter jobben. Heldigvis klarte jeg å motstå fristelsen og har i stedet sittet og glodd på «Gilmore girls» i timesvis. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sett den serien, men det er mange. Bare elsker humoren, karakterene, de sprø dialogene. Det blir et savn den dagen de fjerner serien fra Netflix.
Flere som liker den?
I morgen er det tid for yoga igjen. Gangsperren slapp heldigvis taket én gang i løpet av helgen, så nå er jeg «klar» for ny runde. Så klar som jeg kan bli vel og merke. Blir spennende å se om jeg klarer henge mer med denne gangen, men jeg tviler… gudskjelov har alle nok med seg selv så jeg trenger ikke være redd for å dumme meg ut. Som om dét hadde gjort noe, men vi er jo rare sånn. Vi skal helst ikke skille oss ut eller stikke oss frem på noe måte.
Jaja, jeg prøver igjen og kan ikke gjøre annet enn mitt beste.
Et lite tilbakeblikk til våren i fjor. De neste dagene er det meldt nydelig vær. Helt vår er det ikke ennå, men jeg har byttet ut vinterskoene med joggesko og det er jo et tegn på at våren er rett rundt hjørnet.
Den norske hoppsporten er stilt i vanry. Tatt med hoppdressen nede, utstilt til sport og spe. Det er så pinlig, så unorsk om jeg kan si det? Det er i hvert fall ikke det man venter seg av skinasjonen Norge, vi som har vært en foregangsnasjon mot dopingbruk, juks og fanteri. Det er slik vi i hvert fall liker å fremstille oss selv.
Så kommer sjokket. Utøvere blir disket pga manipulasjon av hoppdressen. Et regelbrudd sier ledelsen. To dager senere innrømmer de jukset.
De er «veldig lei seg». Lei seg – for hva? At de ble oppdaget? Eller for at de faktisk jukset? Man hører det jo hele tiden når noen er tatt på fersken, «jeg er så lei meg». Politikere som stjeler, som omgår regelverk, sportsutøvere tatt i doping… alle er de «veldig lei seg».
Nå går jo mistanken ut mot utøverne. Hvor mye har de visst? Og hvor lenge har dette foregått? Dette er kanskje ikke den mest alvorlige forbrytelsen, men juks er nå en gang juks og det er alvorlig nok. Hva mer har de jukset og løyet om?
Dette er bare trist, synes jeg. En ledelse som manipulerer og jukser trenger vi ikke! Dette vil henge ved den norske hoppsporten i lang tid fremover, er jeg redd.
Jeg har hatt besøk av denne skjønningen her i helgen.
Maia heter hun og jeg er deleier av henne. Hun og Embla går veldig fint sammen, selv om jeg tror Embla syntes Maia fant seg vel fort til rette. Litt småsjalusi her og der, men stort sett var de gode venner. Jeg har virkelig kost meg med å ha henne her. Godt å kunne gjøre en gjentjeneste for én gangs skyld for det er jo det ekte vennskap handler om – å være der for hverandre.
I morgen går jeg inn i min siste uke som 56-åring. Om jeg syntes 40-årene gikk fort, er det ingenting i mot 50-årene. Det føles virkelig ikke så lenge siden 50-års dagen min – samtidig har det skjedd en del på de årene. Skal de neste årene gå like fort, er jeg pensjonist før jeg vet ordet av det.
I år er det 30 år (!) år siden jeg gikk ut av det som den gangen het Statens bibliotekhøgskole. 30 år!!! Nå hørte jeg nesten ut som Siv Anita i Parterapi som alltid skryter sånn av sønnen Hans («og han er berre sju år! S J U år») Men ja, det er absurd, det meste av min arbeidskarriere har jeg faktisk lagt bak meg.
Jeg har ikke bestemt meg helt ennå for når jeg skal gå av. Synes reglene rundt dette med pensjon er kompliserte og vanskelig å forstå. Det jeg har skjønt da er at siden levealderen i Norge øker, må de som er født i 1963 og etter jobbe lenger enn de som er eldre for å få den samme pensjonen. Det vil da enkelt forklart bety at om jeg velger å ta ut AFP (avtalefestet pensjon) ved 62 år, vil jeg få mindre utbetalt i mnd enn om jeg venter. Lar jeg den stå, vil den øke i verdi for hvert år jeg venter.
Å stå i jobb helt til jeg er 67 er lite fristende. Å gå av ved 62 er for tidlig. Så sant jeg får ha helsen i behold, tenker jeg muligens å jobbe til jeg er 65. Én løsning kan være å ta ut AFP ved 62 samtidig som jeg jobber fullt ved siden av. Men er det et smart valg?
Det kan heller ikke Statens Pensjonskasse gi et sikkert og entydig svar på:
«Så, svaret på om det er smart å ta ut AFP når du blir 62, er ikke et enkelt «JA» eller «NEI». Du må sjøl ta et valg etter at du ser hva valga betyr for deg i kroner og øre.»
De er uansett tydelige på at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig.
Men – man skal leve også. Jeg vil jo gjerne kunne nyte de årene før jeg blir for gammel. Være fri og frank, gjøre det som faller meg inn, reise, oppleve verden osv. Man vet jo aldri hvor lang tid man har.
Jeg må sette meg enda mer inn i regelverket. Før var dette noe jeg bare skjøv foran meg, det hadde ikke noe med meg å gjøre, følte jeg. Det var jo så lenge til… Men plutselig er vi der og må ta et valg.
Jeg er usikker på om yoga er noe for meg. Det sies jo at det løser opp både her og der, men følte meg egentlig mer anspent enn avslappet. Muligens er dette noe som vil komme seg med mer trening, men følte meg regelrett dum. Flere ganger gikk det så fort at i dét jeg hadde kommet i rett posisjon, hadde de gått videre. Da vi skulle ligge på rygg og løfte beina opp over hodet, fikk jeg nesten latterkrampe. Måtte jo ta sats for å få de opp i det hele tatt. Pusten har jo stor betydning i yoga, men jeg tror ikke de mener vi skal glemme å puste hahaha.
Jeg skal gi det en sjanse til, for har jo veldig lyst til å benytte meg av tilbudet om å trene i arbeidstiden. Dessuten er det kjekt å gå sammen med kolleger, være flere sammen. Men jeg kan velge styrketrening i stedet, så får bare se det litt an.
Egentlig burde jeg trent litt yoga hjemme også, det er jo masse øvelser å finne på på nettet. Kunne startet med enkle øvelser for nybegynnere og så heller avansert etter hvert. Hjemme kan jeg også bestemme tempoet selv, lære meg de ulike øvelsene. Mener jeg har en treningsmatte et sted…
Men ikke i dag. I dag har jeg trent nok, kjenner jeg. Den som tror yoga bare er ren avslapping må i hvert fall tro om igjen. Kroppen min fikk sjokk i dag.
Så var bilen fikset. Ny ladeluke og girspake er på plass. Ladeluken ble faktisk rimeligere enn først antatt, mens girspaken ble dekket av nybilgarantien. Deilig å ha alt på stell. Nå gjenstår en skikkelig rens innvendig, men dét blir i hvert fall ikke gjort denne uken.
I morgen treffes nemlig Vestlandet av noe så «spesielt» som en atmosfærisk elv – eller pissregn som vi kaller det. Det skal bøtte ned på ekte bergensk vis, som om noen står og spyler med en hageslange. Her gjelder det å skalke alle luker.
Håper ikke det blir reprise av den oversvømmelsen vi hadde i kjelleren nå da. Det er riktignok ikke snø her, men det er ventet store nedbørsmengder. Bare å finne frem snorkel og svømmeføtter…
Jeg hadde kanskje litt vel store forventninger til konditoriet vi var på i dag. Det er så mange som har skrytt av stedet, men min opplevelse sto ikke helt i stil med forventningene, så litt nedtur ble det. Utvalget var heller ikke det store, men det skyldes kanskje at de satset ekstra på fastelavnsboller i dag. Jeg hadde sett frem til en god skolebolle, men alt de hadde (utenom fastelavnsbollene da), var småkaker.
Jeg valgte en brownie, men den var i søteste laget for meg. Fin å se på da…
Jeg elsker å gå på kafé og konditori, men det blir ikke så ofte jeg gjør det. Desto hyggeligere når det skjer. Etterpå ble jeg kjørt til foreldrene mine på en overraskelsesvisitt.
I dag er det Trumpfri sone her. Blir uansett bare i dårlig humør når jeg tenker på han og hans like…
Jeg har hatt noen usedvanlig stille og rolige dager, og ennå er det heldigvis noe igjen av helgen. I dag skal jeg endelig levere bilen inn på verksted – skal omsider få fikset ladeluken etter den store oversvømmelsen. Og siden jeg ikke har noen muligheter til å få den levert inn til timen i morgen tidlig, kjører jeg den ut i dag. Så blir jeg hentet der av min snille venninne. Tenkte også vi skulle prøve ut et lokalt konditori som vi har hørt så mye om – hun lager visstnok verdens beste boller og det passer jo bra i dag som det er fastelavn.
Jeg lagde forresten en ladning med proteinrundstykker i går og disse ble betraktelig bedre enn de jeg lagde tidligere i uken. Er greit å ha i frysen og ta opp når jeg trenger. Lette å lage er de også og fylt med ting som er godt for kroppen; havregryn, cottage cheese, egg, linfrø, chiafrø, solsikkekjerner med mer.
Og så tar det ikke lange stunden å mikse de sammen heller. Jeg er i utgangspunktet ikke så fan av cottage cheese, men ved å mose den helt og få bort alle klumper, går jeg ikke slik til smaken. I dag varmet jeg et rundstykke til i airfryeren, og det ble sprøtt og godt. Tenker jeg må lage flere ladninger slik at jeg har en stund.
Ny uke, nye problemer. Jada, tror dere ikke at det dukket opp enda en teknisk nøtt i dag da? Forhåpentligvis er den ikke like vrien som den vi klarte å knekke i forrige uke, men det vil jo vise seg. Jeg blir ikke arbeidsledig med det første…
Det skal bli godt å komme seg litt bort fra kontoret nå, kjenner jeg. Få litt avstand fra alt. Det er veldig kjekt å ha disse årlige seminarene, kunne treffes i en litt annen setting enn det vi ellers gjør. Så er jo Solstrand kjent for sitt gode kjøkken. Jeg gleder meg!
Nå gjelder det bare å holde seg på beina, ikke falle på isen og knekke noe. Er fryktelig glatt ute, spesielt utenfor arbeidsplassen min. Så heller ikke ut som det var strødd noe særlig så jeg gikk med andakt da jeg skulle hjem. Det var i grunnen denne uken skolene skulle hatt vinterferie for det er jo et nydelig vær for tiden. Strålende sol, men kaldt da. Til helgen skal det snu, da blir det mildvær og regn. Så typisk. Jeg er glad til da – er lei kulden selv om det er aldri så fint.
Det ble en tidlig morgen på meg i dag. Embla måtte ut og da ble det sånn. Litt hardt å gå rett fra sengen og ut i kulden brrrr, men sånn er det av og til. Egentlig litt godt også å komme seg opp tidlig for én gangs skyld.
I natt har jeg ligget over hos foreldrene mine. Vi hadde en koselig kveld sammen i går. Vi så selvsagt på den norske finalen i Melodi Grand Prix og gremmet oss i fellesskap hahaha. I mine ører var det tre som skilte seg ut, og den beste av de vant. Bobbysocks, gud bedre sier jeg bare. De manglet både takt og tone, og engelskuttalen var katastrofal. Likevel kom de på tredjeplass?!! Må jo være nostalgien fra 1985 som gav de den uttellingen.
Terningkastene varierte fra de ulike nettavisene, og viser jo bare det vi alle vet; at smaken er som baken – nemlig delt!
Så får vi se da hvordan det går i Sveits, om det norske bidraget blir å se i finalen.
I dag blir det nok en bursdagsfeiring – en forsinket sådan. Hele familien skal samles så det blir kjekt. Ønsker dere alle – både lesere og medbloggere – en fin søndag.
Så gjorde snøen et lite comeback… men forhåpentligvis forsvinner den like fort som den kom. Jeg vil ha vår jeg nå – er lei vinter og kulde.
Det er Valentinsdagen i dag, også kalt alle hjerters dag eller kjærlighetsdagen. Jeg har hverken fått gave eller kjærlighetsbrev. Er jo mulig det ligger noe i postkassen, men den er det en stund siden jeg har sjekket hahaha. Nei, skal jeg få gave må jeg sørge for det selv – og det har jeg da også gjort.
Jepp, i dag brøt jeg shoppestoppen og jeg har ikke fnugg av dårlig samvittighet for det. Synes faktisk jeg fortjente det jeg kjøpte, eller bestilte da. Jeg har altså gått til innkjøp av en ny gulvlampe til stuen, samt et pynteputetrekk. Det tror jeg vil gi stuen et lite løft. Det skal jo ikke så mye til. Når jeg i april i tillegg får malt stuen, kommer det nesten bli som å få en helt ny leilighet. Lampen var for øvrig på tilbud og de hadde kun én eneste igjen.
Så det var altså en liten kjærlighetsgave til meg selv fra meg selv. Litt egenkjærlighet, er jo viktig det også. Nå er det mange måter å gi seg selv kjærlighet på, det trenger så absolutt ikke koste penger. Bare det å være litt rausere med seg selv, ikke dømme seg selv så hardt for feil som er blitt gjort. Slutte å sammenligne seg med andre, synes at «alle andre» er så mye flinkere og finere. Se sin egen verdi og stå opp for seg selv på samme måte som en ville forsvart en venn. Selvrespekt er også egenkjærlighet.
