Kjøligere og våtere enn normalt – det er værprognosene for Vestlandet fremover. Tenker vi skal lide nå for det fine været vi har hatt i mai. Kanskje var dette sommeren haha.
Godt jeg har en tur til det «store utland» å se frem til senere…
Er det typisk norsk å snakke om været? Vi er i hvert fall umåtelig opptatt av det. Slipper man opp for samtaleemner, kan man alltids snakke om været – det er et ufarlig tema å holde seg til og det engasjerer.
Ufarlig så lenge man ikke kommer inn på klimaendringer og global oppvarming, vel og merke. For hva skyldes klimaendringene? Er de menneskeskapte, naturlige eller noe midt i mellom? Meningene er mange og delte. Og selv om forskerne nå HAR slått fast at det kun er én til én millioners sjanse for at klimaendringene IKKE i hovedsak er menneskeskapte (kilde: faktisk.no), er nordmenn blant de største klimaskeptikerne i Europa.
Uansett; vær engasjerer og kanskje har det noe med vår kultur og vår historie å gjøre. Norge var jo et bonde- og fiskersamfunn. På midten av 1800-tallet livnærte de aller fleste seg på landbruk og/eller fiske, og man var helt prisgitt værgudenes luner. En god avling kunne bety alfa og omega, og da forstår man jo hvor mye været hadde å si.
Det har i hvert fall ikke vært noe vær (hehe) til å gå på tur. Ufyselig har det vær(t)! Da frister det mer å sitte i sofakroken med et pledd over seg. Litt dårlig samvittighet har jeg riktignok (er det også typisk norsk tro? Å ha dårlig samvittighet fordi man ikke kommer seg ut??), men sånn ble det i dag.
Det gikk ikke Norges vei i går. Det var vel ikke helt uventet siden de har ligget langt nede på bettinglistene. Mer overraskende var det at Sverige ikke gjorde bedre. En fjerdeplass er bra det altså, men de var jo de store favorittene. I stedet ble det spenning til siste slutt og selv om jeg ikke syntes noe om den som vant, var alt bedre enn at Israel gikk av med seieren. Det sier jeg ikke til forkleinelse for artisten for hun var flink, men jeg tenker med gru på konsekvensene. Sånn sett lager arrangørene ris til egen ræv når de ikke tar til etterretning den politiske situasjonen. Russland er utestengt – hvorfor skjer ikke det samme med staten Israel?
Det ble en langdryg affære som vanlig og usedvanlig mange dårlige låter – selv til Eurovision å være. Det pleier nå være noen som stikker seg (positivt) ut, men i år var det heller få av dem. Jeg kommer nok aldri forstå meg på den fagjuryen.
Det ble uansett en koselig kveld. Jeg sovnet fort til meg å være, var sliten etter en lang, men fin dag. Nå har jeg hentet Embla og kommet meg hjem til meg selv. Har savnet henne, men hun hadde det best der hun var og i går fikk hun en lang tur til Grana på Telavåg.
Pyntet med 17. mai-sløyfe selvsagt. Nå ligger hun på plenen og slapper av – glad for å være hjemme.
I år fikk jeg føle feiringen selv på pulsen. Det er noe jeg har savnet de siste årene. Det blir ikke helt det samme å sitte hjemme og følge sendingen på tv. I fjor droppet jeg bunaden også siden jeg ikke skulle noe spesielt, men i år ble det full pakke. Når skal jeg ellers få bruke bunaden jeg fikk av foreldrene mine til 50-års dagen min? Jeg var riktignok litt redd for at det ville bli for varmt – det har jo vært et fantastisk vær – men det gikk greit. Bare på ett punkt valgte jeg å avvike fra det tradisjonelle; jeg droppet bunadskoene. Jeg orket ikke tanken på å få så vondt i føttene.
Dagen startet tidlig i dag. Jeg var bedt ut på grilling i går og overnattet der til i dag. Ble servert deilig tradisjonell frokost med laks og eggerøre, før jeg så kjørte innover til Fyllingsdalen der jeg parkerte bilen. Er det én dag det er best å la bilen stå og heller benytte seg av kollektivtrafikk, så er det i dag. Jeg møtte min søster med familie, og vi dro sammen til byen.
På vei til der vi hadde tenkt å stå, lød skuddene fra kanonene på Skansen. Det var nok til at jeg fikk dagens første (men langtfra siste!) gåsehud.
Man blir jammen meg trøtt av å stå rett opp og ned. Det var derfor godt å komme seg opp på jobben til min søster og puste litt. De lager det alltid så koselig til, med kaker, popcorn og chips, samt leker for ungene.
Så bar det hjem til foreldrene mine for å spise rømmegrøt og pølser. Og her blir jeg til i morgen – vi skal selvsagt se på finalen i Melodi Grand Prix. Det blir spennende selv om jeg ikke har den store troen. Blir vel «Bara bada badstu» som stikker av med seieren.
Tror jeg benytter meg av samme motto som i går, «i morgon, i morgen, men ikkje i dag». Plenen ble riktignok klippet da og jeg dro på besøk, men det ble ingen lang tur. I dag tenker jeg å holde meg i ro hjemme, bare slappe av og kose meg på terrassen.
Sommer i Bergen. Egentlig vår, men når temperaturene kommer opp mot 19-20 grader, er det jo sommer. Nesten mer sommer enn det er i juli. Det må nytes.
I dag er det godt å være for både to- og firbeinte. Det er en liten vind som gjør at det er deilig, selv i solen. Jeg klarer det ikke når det blir for varmt. De dager er over der jeg lå langflat, stekende i solen. Da var det om å gjøre å bli så brun som mulig. I dag er det beste å sitte i skyggen så jeg har planer om å kjøpe meg en parasoll. Det vil gjøre det mer levelig på dager som er varmere enn i dag.
Ikke nok med at 80-års dagen for frigjøringen har blitt feiret, men verden fikk også en ny pave. En amerikansk sådan ved navn Robert Francis Prevost. Leo XIV er navnet han har valgt. Det er egentlig rart hvor mye det engasjerer dette pavevalget – i Norge mener jeg. Store deler av Dagsrevyen gikk med til å dekke begivenheten. Jeg var faktisk spent selv, og ikke så rent overrasket over at vi fikk resultatet så raskt.
Meget mulig at den nye Paven er verdens mest omtalte mann i dag, men det er nok en annen mann jeg har vært mer opptatt av, og det er min kjære pappa. Gavmild, snill, raus og kunnskapsrik – det er ord som beskriver han godt. Humoristisk kan jeg også legge til. Det ble en liten markering av dagen med god middag og “nogo attått”. Jeg kan ikke få sagt ofte nok hvor glad jeg er i mine foreldre og hvor heldig jeg føler meg som har dem i livet mitt.
Det var forøvrig sterkt å se Kong Harald holde tale ved Trandumskogen, stedet der så mange måtte bøte med livet under andre verdenskrig. 194 menn henrettet i det skjulte – mange av dem skutt uten rettssak og dom. Først etter krigen ble massegravene oppdaget. Det er ubegripelig at dette virkelig har hendt i Norge.
Men det gjorde det, og det kan skje igjen. Og som jeg har skrevet før; det er viktig at vi ikke tar friheten vår for gitt.
Først dro min mor og jeg til Plantasjen for å kjøpe litt blomster til uteplassen. Etterpå tok vi turen hjem til meg, slik at jeg fikk skiftet jord i krukken og plantet blomstene. Ble veldig fint!
Jeg har så lyst til å kjøpe meg en tilsvarende krukke til, men det får vente til senere.
Det var så kjekt å ha min mor på besøk, og jeg laget iskaffe til oss. Etterpå dro vi hjem til min far. Jeg var lovet sosekjøtt og det var som alltid godt. Fikk også vasket over altanen deres, plantet og satt ut hagemøblene.
En produktiv dag!
Ellers har dette vært en meget stille og rolig helg. Fridagene har som vanlig rast av gårde, men jeg har nå virkelig hentet meg inn, føler jeg. Og så er det ikke så fryktelig lenge til neste langhelg. Men før det er det mye å se frem til – sommertid på jobb fra den 15 og 17. mai for å nevne noe.
Vi har hatt flere henvendelser fra studenter om vi har åpent i morgen. Det forbauser meg litt, det må jeg innrømme. Det er tross alt 1. mai, arbeidernes dag og alle vet at det er en offentlig høytidsdag. Ser riktignok at butikker som Plantasjen har åpent, men de holder jo vanligvis åpent også om søndagene.
Høytidsdag ja, men for meg først og fremst en kjærkommen fridag. Og i og med at 1. mai i år faller på en torsdag, benytter jeg meg av anledningen til å kunne få meg en skikkelig langhelg. Jeg har derfor fri helt til mandag! Meningen var jo å dra på hyttetur, men turen er avlyst. Vi er helt avhengig av å ha væregudene med på laget når vi skal over til øyen, og det ser dessverre ikke ut som vi har dét. Men – det kommer flere sjanser!
Så var det tilbake til hverdagen igjen. Noen synes sikkert det er greit at påsken er over, men selv kunne jeg godt tenkt meg noen dager til. Jeg har nå heldigvis en langhelg å se frem til snart. Siden 1. mai faller på en torsdag, tar jeg meg fri fredagen. Da blir det hyttetur om været spiller på lag da.
Jeg dro forresten på jobb i “ørska” i dag og glemte pc’en hjemme! Har jo tenkt på det de gangene jeg har tatt pc’en med meg hjem, at nå MÅ jeg ikke glemme den, men i dag skjedde det altså. Kom på det i det jeg trådde inn på kontoret… Er ikke mye jeg får gjort uten den, så etter lunsj dro jeg derfor hjem for å jobbe i stedet.
Jeg har omsider begynt å komme meg i munnen og har også vennet meg til de klossene. Det hadde jeg faktisk mine tvil om ville skje. Ennå lesper jeg litt når jeg snakker, men det er en filleting mot plagene. Det er også lettere å spise, selv om jeg stort sett holder meg til myk mat. I går holdt jeg på å gå på veggene – hadde så lyst på noe! Men sjokolade kan jeg ikke spise, ikke chips heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke klarer. Det ble til at jeg bestilte meg mat fra Foodora. Stekt ris med biff. Greit å spise og en avveksling fra supper og grøt.
Vi har virkelig fått en drømmepåske her vestpå. I går blåste det riktignok en noe kald vind, men i dag er det fantastisk!
Har nettopp vært en tur rundt Ortuvannet, og der var det et yrende fugleliv med måkene i flertall. Det er jo høysesong for hekking nå. Egentlig burde jeg vært på vei til en eller annen fjelltopp, men tror ikke jeg hverken har energi eller tid til det i dag. Natten ble en av de nettene der jeg aldri helt fant roen, og i tillegg plaget munnen meg. Jeg får heller være glad for den turen som ble. Men i morgen kanskje?
Ellers ble det en veldig koselig dag i går. Hele familien samlet ute på landet – kan ikke huske sist det skjedde at vi har vært på hytten samtidig alle mann. Litt kald vind, men ellers fint. Det ble både leting etter påskeegg som påskeharen hadde gjemt, fotballkamp og fine samtaler.
I går var det stor utfart med masse køer overalt, og jeg tenkte med meg selv at jeg var glad jeg bare skulle være hjemme. Tror faktisk det var akkurat det jeg trengte i år. Tanken på å kjøre i flere timer, handle, få ut båten og så komme seg over til øyen med alt sammen, fristet ikke i år. Ikke misforstå; jeg elsker Losna og koser meg når jeg er der, men av og til må man kjenne etter hva man orker. Det har sikkert også litt å gjøre med hvordan jeg føler meg nå som jeg nettopp har fått tannregulering i underkjeven.
Til tross for at jeg nok kunne ha jobbet med slektsgranskningen 24/7, klarte jeg å løsrive meg for noen timer i dag. Min mor og jeg tok bybanen opp til Møllendal hvor mine besteforeldre ligger gravlagt, og med oss hadde vi blomster som vi fikk satt ned. Vi pleier ta denne turen et par ganger i året, men tenker det blir en tur til om ikke så altfor lenge for å se hvordan blomstene da står.
I morgen har jeg ingen planer. Kanskje blir det en tur i Kanadaskogen om været blir slik det er lovet, kanskje ikke. Jeg ser det an, men litt trim er jo ikke å forakte.
