Så har nok en uke passert. Det har ikke vært noe spesielt å melde, så det er grunnen til at det har vært stille fra min side. Jeg har hatt litt lange dager på jobb også så har ikke hatt overskudd til å samle hodet for å skrive noe innlegg.
Det fine med jobben min er fleksibiliteten til til å styre min egen arbeidsdag. Embla var borte på besøk noen dager og da benyttet jeg meg av muligheten til å sitte lenger på jobb.
Vi holder på med en omlegging av hjemmesiden vår for tiden, og jeg er ganske – la oss si – svært involvert (kanskje litt besatt til noens fortvilelse hahaha). Neida, men jeg går dypt ned i detaljene, for dette er akkurat den typen arbeid jeg trives med. Jeg er opptatt av at budskapet skal komme frem, ikke drukne i for lange tekster og så må det være estetisk pent å se på.
Jeg titter rundt på andre biblioteksider for ideer og noterer.
Tror det blir bra – tilslutt.
Så får vi håpe studentene og de ansatte synes det samme.
Dette med studenter og hva de faktisk får med seg (eller ikke) er fascinerende. Vi henger opp små informasjonsskilt, men de får det likevel ikke med seg. Jeg lurer på hva det skyldes? Det kan være ganske så fortvilende til tider.
Men nå er det pinse og jeg kan legge bort arbeidet for noen dager. Det blir godt. Dette er vel siste langhelgen før sommerferien tar til.
Om noen uker fjernes tannreguleringen helt. Den er allerede borte fra underkjeven, noe jeg merker godt til. De sårene jeg var plaget med er så godt som borte. Jeg ser at smilet er litt annerledes, det er som om overleppen min kommer litt mer frem. Nå har ikke jeg de fyldigste leppene da, men likevel; det er en liten forskjell fra før. Kommer legge ut et før- og etter-bilde når jeg er helt ferdig.
Jeg innser at det ikke var særlig gjennomtenkt å være oppe til klokken 01 for å følge resultatene fra Melodi Grand Prix når vekkerklokken skulle ringe såpass tidlig. Men det ble jo faktisk litt mer spennende enn det jeg hadde sett for meg. Norge endte tilslutt på 14. plass. Vinneren ble Bulgaria – takk og lov.
Jeg har vært i sentrum og sett på Hovedprosesjonen og Flaggtoget.
Det jeg klarte å skimte mellom alle paraplyene da. Heldigvis ble det opphold og solen tittet også etterhvert frem.
Masse folk og glade ansikter – med unntak av to (unnskyld uttrykket) kjerringer, som måtte slenge med kjeften i det vi passerte. Vet ikke om de trodde vi skulle stille oss foran de eller hva, men slike mennesker provoserer meg. De bare antar og snakker til andre som om de ikke kan tenke selv. Et lite øyeblikk trodde jeg de hadde klart å ødelegge stemningen, men vi klarte å legge det bak oss. Det koster så lite å være litt hyggelig – spesielt på en slik dag.
Etter at toget var ferdig, gikk vi oppom jobben til min søster. De pleier alltid lage det så koselig til med all slags kaker og diverse fingermat. Så var det å dra til foreldrene våre for rømmegrøt, spekemat og ellers alt som hører til.
En koselig dag.
Nå er jeg kommet meg hjem og har skiftet til litt mer komfortable klær. Det blir en rolig kveld for i morgen er det jo jobb igjen. For noen blir det kanskje en skikkelig blåmandag, et brutalt møte med hverdagen. Leste at politiet hadde hatt nok å gjøre…
Stikkord for dagen i går: kusinetreff, familietid – og cupfinale. Ja, du leste riktig; CUPFINALE. Nå satt vel jeg mer eller mindre og bare gløttet, men det var jo ikke til å unngå å høre når det skjedde noe i Branns favør. Sånn er det når familien er fotballgal. Jeg har ikke arvet det genet der, men selv jeg syntes det ble vel spennende da kampen endte med ekstraomganger og tilslutt straffekonk. Der gikk da Bodø-Glimt seirende ut.
Da var klokken blitt ganske mye så det var på tide å komme seg hjem. Resten av kvelden satt jeg og sløvet i sofaen.
Da jeg omsider fant sengen, oppdaget jeg at mobilen hadde hatt en oppdatering. Den krevde en pinkode – som jeg plutselig ikke husket. Ett forsøk ble til to og så til tre…. og dermed var mobilen låst! Da krevde den en puk-kode! Kjente panikken tok meg og jeg lette som en gal for å finne emballasjen til mobilen i håp om at både pin- og puk-kode lå der. Selvsagt fant jeg ikke den.
Heldigvis har jeg den gamle iphonen min liggende (den skal selges, men det kan visst lønne seg å være litt treg i avtrekkeren noen ganger), og da klarte jeg å komme meg inn på Telia, og der lå alt jeg trengte vite. Gjett om lettelsen var stor! For et stress. Ikke så rart kanskje at jeg balte med å få sove etterpå.
Hvordan husker folk slike koder egentlig? Det blir for mye for et lite hode med alskens passord en skal ha kontroll på – kanskje det var jeg som burde fått en omstart. Fått frigjort gammel informasjon for å gjøre plass til ny hahaha. Det hadde vært noe.
Fløyfjellstunnelen inn mot sentrum ble stengt kl 17 i ettermiddag og skal være stengt hele helgen. Grunnen er at det skal gjøres viktige oppgraderinger. Dette har satt sinnene i kok.
Man kan jo være enig i at det virker noe hodeløst å stenge en så viktig ferdselsåre midt i rushet på en fredag. De kunne i det minste valgt et senere klokkeslett, tenker jeg. Ellers har de nok rett i at ingen tidspunkt egentlig er ideelle når det kommer til stenging, men Vegvesenet sier tidspunktet ble valgt fordi dette er helgen det skjer minst i Bergen. Arbeidet har også vært planlagt lenge og hvem kunne ane at Brann skulle komme til cupfinalen?
For dette siste er en av ankepunktene til handelstanden. Cupfinalen skal visstnok vises på storskjerm og nå “forhindres” folk i å komme frem. Men de kan da vel ta buss?
Vegvesenet har vært flinke til å varsle om stengingen, så det er ikke slik at dette kom som noen bombe. De frarådet også folk om å kjøre gjennom sentrum, men heller ta veien om Arna. Likevel står nå trafikken i stampe – i sentrum. Køen er flere kilometer lang.
Hadde man brukt hodet litt og tatt sine forholdsregler, ville dette gått helt fint. Selv dro jeg hjem fra jobb tidligere for å unngå å bli sittende i kø. Jeg er klar over at ikke alle har en jobb som tillater en slik fleksibilitet, men mange har det.
Det skal ikke være enkelt, kritikk ville de nok fått uansett. Det er jo ikke akkurat få arrangement i Bergen på våren heller, så når hadde det egentlig passet? Tror vi skal være glade for at de oppgraderer tunnelene våre og ivaretar sikkerheten.
De snøbygene som var “lovet” kom ikke her jeg bor i hvert fall – og takk og lov for det. Jeg er liksom ferdig med alt som heter vinter jeg nå. Snø hører så absolutt ikke hjemme i mai eller hva sier dere? Mai pleier være en varm og fin måned i Bergen, men til nå har måneden skuffet stort.
Unntaket må være i dag. Jeg sitter faktisk ute på terrassen når jeg nå skriver. Godt kledd for forkjølelsen har ennå ikke sluppet taket helt, men det er lunt her jeg sitter og lytter til kvitringen fra fuglene. Det er toner jeg aldri bli lei av.
Det gjør meg heller ingenting at de starter sangen sin tidlig om morgenen – slike lyder forstyrrer ikke. Der jeg bodde før, var det en stor foss som kunne buldre ganske kraftig. For de som ikke var vant til lyden, kunne den nok virke overdøvende, men jeg gikk aldri til det. Slike naturlyder opplever jeg som noe som gir ro – en nærhet til naturen.
I motsetning til menneskeskapte lyder som for meg kan være stressende og irriterende. Spesielt dersom noen spiller høy musikk sent på kvelden. Heldigvis er det sjelden det skjer, men det er lite som irriterer meg mer.
Akkurat nå er jeg glad for at jeg utsatte dekkskifte til neste uke – i dag våknet jeg nemlig til snø! Det er ikke store flekkene altså, men likevel. Det føles nesten som et brudd på naturens egne regler å se bjørken stå nærmest i full blomst, mens snøen fortsatt ligger rundt den.
Håper ikke blomstene jeg plantet i helgen blir ødelagt av nattefrosten nå da.
Snø i mai har forekommet før, men jeg kan ikke selv huske å ha opplevd det. I morgen er det imidlertid meldt enda mer…
Godt jeg ikke har ryddet bort vinterjakken for sesongen.
Ny helgeutfordring fra Utifriluft – ikke helt vellykka. Altså helgeutfordringen er nok vellykket slik de pleier være for folk deltar. Men temaet er “Ikke helt vellykka”.
Her kunne jeg kommet med mye, men er ikke alt jeg har bilder av. Hagen for eksempel som jeg skulle fikse i går. Jeg dro på Plantasjen for å kjøpe en plenkant, så for meg hvor fint det skulle bli. Kjøpte også med meg en pose dekkebark som jeg skulle legge i bedet. Det jeg ikke hadde tatt med i beregningen var at det var komplett umulig å lage en dyp nok grop langs bedet slik at kanten kunne stå… Ikke helt vellykket altså. Og det med å leve i nuet og la tankene fare som jeg bablet om i går – ha! Jo, jommen sa jeg smør. Om jeg ikke klarte å få bedkanten langt nok ned, så klarte jeg i hvert fall å få meg selv så langt ned som jeg ikke har vært på lenge. Jeg ble bare så lei meg! Og kroppen spiller heller ikke på lag. Kjenner jo med hver muskel i dag at jeg bør begynne å trene, men hver fiber i kroppen stritter imot. Vondt i viljen, tenker jeg vi sier.
Genseren som jeg startet på for vel en måned siden. Ikke helt vellykka, den nei. Ingenting stemte så da tok jeg en sjefsavgjørelse. Jeg begynte på nytt.
Jeg er ikke en som gir meg da, selv om jeg gav meg litt over i selvmedlidelse i går og snakket meg selv ned. Men – så gjelder det å ta seg selv i nakken, starte på nytt.
Bedet ble ikke så verst selv uten bedkant. Jeg fikk unna mye ugress selv om det gjenstår noe. Jeg gjorde mitt beste og det må bare være godt nok.
Jeg er veldig glad i grønt. Det er en farge som innbyr til ro og avslapning, og som reduserer stress. Nettopp derfor valgte jeg en farge som heter Evening Green da jeg skulle male soverommet mitt. En litt kjølig grønntone – perfekt på et soverom.
Fargen symboliserer blant annet natur, fruktbarhet, håp. Håpet er viktig i våre dager.
Her er mitt bidrag til helgens utfordring fra Utifriluft
Å ligge og tenke på alt som hoper seg opp på jobb og ikke blir gjort, er nesten det verste med å være syk. Nå løper ikke oppgavene sin vei da, men noen oppgaver haster jo litt mer enn andre.
Det var derfor godt endelig å bli ajour på jobb. 100% frisk er jeg ikke, men mye bedre enn jeg var. Men det er tydelig noe som går for det er flere hos oss som er dårlige – det hostes og harkes hvor enn du snur deg. Hva jeg har hatt aner jeg ikke. Før ville jeg sagt en god, gammaldags forkjølelse med feber – det var så enkelt da. I våre dager kan det ha vært RS-virus, rhinovirus, korona etc. Ett fett, tenker jeg. Syk var jeg, okke som.
Vi går inn i den siste helgen i april. På bjørken er løvet i ferd med å sprette ut for alvor og det blir grønnere for hver dag som går. Den fineste tiden – den vi har ventet så lenge på – er her. Så snart jeg er i form til det, skal jeg få ryddet litt på terrassen, plante og gjøre det koselig.
