Her sitter jeg med min iskaffe, og tenker på alt og ingenting. Mest ingenting, må jeg innrømme. Det tar litt tid før hjernen fungerer selv om jeg føler meg forbausende våken.
Jeg prøver å opprettholde de gode rutinene jeg har innarbeidet meg i løpet av de siste månedene. Det vil si at jeg legger meg til å sove i skapelig tid slik at jeg ikke har så store vanskeligheter med å komme meg opp om morgenen. Det har likevel vært tungt denne uken, men det håper jeg en liten julefeire vil gjøre underverker med. Jeg har ikke tenkt å sove bort denne ferien, men vil ha mest mulig ut av dagene.
Slik værprognosen nå viser ser det lovende ut for fine turer i romjulen.
I dag har et av mine favorittmennesker bursdag. Min kjære, snille og omsorgsfulle mamma fyller 79 år – gratulerer så mye! Du fortjener alt du har fått i dag og mere til, og vi er alle veldige glade i deg ❤️ Tenk at det allerede er 9 år siden vi feiret deg på Vestlia Resort!
Det er akkurat èn uke igjen til jul og de fleste gavene er nå i boks, heldigvis. På fredag er det årets siste tannlegetime. Jeg ser enden på dette nå og forhåpentligvis vil tannreguleringen bli fjernet i løpet av årets to første måneder. At jeg har gått med regulering i snart ett år er helt sprøtt! Hvor i alle dager ble dette året av??
Kan nesten ikke huske hvordan det er å være uten og det sier litt om hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er. Rett før påsken fikk jeg inn noe de kaller bit ramps og jeg trodde aldri jeg skulle klare å venne meg til det. I dag kjenner jeg ikke noe til det. Det skal likevel bli godt å føle seg normal igjen og slippe å være så sår.
Det ble ingen julehandling på meg i dag. Jeg orket rett og slett ikke tanken på å kjøre i dette været. Nå var det ikke så ille tidligere, men i kveldingen har det begynt å blåse opp.
I stedet har jeg holdt meg i ro. Kom meg på en times tur da, og det er jeg stolt av. Det har vært alt for mye stillesitting de siste månedene. Det må endres på fremover. Og selv om været var ufyselig og jeg grudde meg til å gå ut, ble alt mye lettere da vi først kom i gang. Dette vet jeg jo fra før, men jeg har en tendens til å “glemme”.
Mens jeg har holdt på med dette innlegget, har VM-finalen i håndball surret og gått i bakgrunnen. Til tider var det så spennende at jeg ikke visste om jeg hadde nerver til å se på, men heldigvis; det gikk veien. Norge vant med tre mål! Gratulerer!
Vi er i desember, det er faktisk 3. søndag i advent, men ute er det lite som minner om vinter. Det er mer høstlig, vil jeg si – forholdsvis mildt, men regn og vind. Med andre ord, ganske surt. Kanskje ikke så rart jeg ikke har den helt store julefølelsen i år.
Nå tror jeg egentlig det skyldes helt andre forhold enn været for hvit jul er det sjeldent vi opplever i Bergen. Det har nok mer å gjøre med at høsten ble så rar, så annerledes enn den pleier. Kanskje kommer julestemningen sigende når familien er samlet lillejulaften, juletreet er på plass og “Kvelden før kvelden” er på tv.
Det er jo tross alt ikke jul ennå. Det er det først når klokken slår 17 julaften og Sølvguttene synger julen inn.
Min far kaller det for det digitale helvete og jeg er tilbøyelig til å være enig med han!
For en tid tilbake fikk jeg meg telefon gjennom jobben. Jeg ønsket ikke å bruke én telefon til jobb og én til privat, så jeg byttet ut min gamle og gikk for én samlet løsning. Altså hallooo – jeg leter nok etter den om jeg ikke skulle måtte lete etter to!
Jeg valgte å gå fra iphone til samsung, og det ble litt plunder å få alle appene med. Det finnes helt sikkert en måte å gjøre det på, men jeg klarte ikke finne ut av det. Jeg lastet nå ned de appene jeg ville ha på nytt og alt var såre vel… inntil jeg oppdaget at telefonen min ikke var registrert i systemet slik den skulle vært. Hele poenget med jobbtelefonen var jo sikkerheten, at alt som er jobbrelatert skal være beskyttet.
Det har gått – om ikke vinter og vår – så i hvertfall hele høsten og deler av vinteren å få dette fikset. Jeg måtte selvfølgelig tilbakestille telefonen til fabrikkinnstillingene for at det skulle virke. Å få inn appene, kontakter og meldinger gikk knirkefritt. Å få bankid opp å gå, var også relativt enkelt. Men å komme seg inn på facebook, messenger og andre sometjenester ble – unnskyld språket – et lite helvete. Jeg bruker googles to-trinns autentisering for å logge inn, men av en eller annen grunn fikk jeg det ikke til. Autentiseringen fungerte ikke og tilslutt ble jeg utestengt. Jeg kunne prøve igjen etter 24 timer.
Jeg forholdt meg utrolig nok rolig i går, men da rotet fortsatte i dag, ble jeg rimelig svett og oppkavet. Jeg fikk diverse koder for å komme meg inn, men uansett kom jeg til en skjerm hvor de ba om brukernavn og passord. For å skifte passord, må du oppgi det gamle før du velger nytt.
MEN JEG HUSKET JO IKKE DET FORDØMTE PASSORDET!
Tilslutt kom jeg inn på facebook via pcen, men der lå jo passordet lagret uten muligheter til å få se det. Og når jeg der prøvde å resette det, kom det opp en eller annen melding om at jeg måtte vente til jeg hadde brukt enheten en stund. Noe i den dur.
Jeg trodde jeg skulle fyke i taket. Jeg sendte også inn forespørsel om ID-verifisering. Det kunne ta noen dager, sto det, men heldigvis var de raskere enn så. Husker ikke om det var etter det at det kom varsler på pcen hvor jeg skulle bekrefte (eller avkrefte) om det var jeg som prøvde å logge på. Da jeg så bekreftet det, fikk jeg muligheten til å logge inn ved å gå utenom to-trinns autentiseringen.
Puhhhh… Var helt utkjørt etterpå. Trenger juleferie asap, kjenner jeg. Regner nå med at det blir rolige dager fremover etterhvert som studentene blir ferdige med eksamen og drar hjem.
Det føles som et komplett kaos i heimen ennå, men tror egentlig det sitter mer i hodet for jeg har fått gjort mye nå i helgen. Det er bare så mye småplukk som jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av og det ligger litt her og der. Dermed ser det rotete ut – i hvert fall i mine øyne. Men jeg skal nok komme i mål tilslutt.
Det er utrolig hvor mye ting man har. Nå kaster jeg med hard hånd for jeg orker ikke ha så mye. Jeg trenger det heller ikke. Jeg blir kvalm når jeg ser de fulle garderobene til enkelte influencere – de kan umulig ha oversikt over alt det de har. Det er overflod av klær, sko og vesker. Får de brukt alt, lurer jeg på. Jeg hadde ikke klart å leve slik.
Jeg svinser forresten rundt i morgenkåpe ennå. Skal straks stelle meg og komme meg avgårde til familiemiddag. Jeg var ikke så tidlig oppe i dag som i går, men har da likevel fått utført mye. Det ble ingen iskaffe på meg da for hadde ikke is…
Min nomadetilværelse går mot en slutt. Og selv om jeg er veldig glad for å få flytte hjem, kommer jeg nok også savne denne tiden.
Det er rart med det for det har jo vært mange fine stunder; blant annet kvalitetstid med foreldrene mine – tid jeg vanligvis ikke ville hatt. Hos vennene mine har det vært mange kvelder foran TV-en med “Jakten på kjærligheten” og “Skal vi danse”, der engasjementet har vært på topp. Diskusjonene har gått høyt om hvem som burde ryke ut og hvem som fortjente å bli. Hehe, neida, vi har stort sett vært enige. Jeg har også kommet til duk og dekket bord uansett hvor jeg har vært, og blitt tatt godt vare på.
Så ja – det blir rart og en overgang å skulle komme inn i den vanlige tralten igjen. Men det er jo ikke verre enn at jeg kan ta meg et besøk litt oftere.
Disse to kommer nok savne hverandre selv om jeg også tror Maia til høyre vil synes det blir fint å få mor og far helt for seg selv igjen. De er riktignok svært gode venner, men innimellom kan det smelle litt. Sånn er det når man går oppå hverandre i for lang tid. Da kan det oppstå gnisninger.
Neste helg går vi inn i adventstiden og den blir i egen leilighet.
Å legge ting på såkalte lure steder er sjelden særlig lurt. Likevel lærer en aldri.
Jeg kunne plutselig ikke huske hvor jeg hadde lagt passet mitt. Vanligvis ligger det i ene vesken min, men i skrivende stund har jeg jo ikke tilgang til den vesken. Jeg var også ganske sikker på at jeg hadde tatt passet opp fra vesken for å legge det på… ja, en “lur” plass da jeg tømte klesskapet.
Vet ikke hva som fikk meg til å sjekke dashbordet i bilen, men der lå det. Det har nok vært en tanke bak den handlingen, men jeg klarer bare ikke huske det. Det var jo mye som foregikk da, så jeg reagerte nok mer automatisk enn bevisst.
Kulden er kommet til Bergen og jeg kan bare slå fast en gang for alle at vinteren er ikke årstiden for meg. Joda, morgener som dette er nydelige. Det er også vakkert når frosten ligger over landskapet. Men – jeg fryser; på jobb, i bilen, ute. Varmeanlegget i bilen får virkelig kjørt seg om dagen.
Persillebladet – nå også som fotballblogger! Men altså; det er jo fantastisk det som skjedde på fotballbanen i Milano i går. Norge vant 4-1 over Italia, og sikret seg dermed VM-billett! Selv jeg som ikke har et eneste fotballgen i kroppen, ble revet med av begeistringen.
Jeg så riktignok bare 1. omgang på tv. Da ble jeg så nervøs for at dette ikke skulle gå veien (selv om det var høyst usannsynlig da), at jeg gikk og la meg. Valgte i stedet å følge med på nettsiden til NRK.
Vi er i gang med ny uke. Det var som vanlig tungt å komme seg opp, men ekstra tungt når det er så kaldt ute. Hadde mest lyst til å forbli under dynen. Glatte veier var det også rundt omkring selv om jeg ikke merket noe særlig til det der jeg kjørte.
Torsdag står en etterlengtet frisørtime på agendaen og fredag er det julebord. Hjelpes som jeg gleder meg til å smake på årets pinnekjøtt! Svineribbe blir det også. Det kommer bli en kjekk kveld med fine kolleger.
Jeg bevilget meg en litt sen morgen i dag. Håper bare det ikke straffer seg i kveld, men det får bare våge seg i så fall. Den søvnen blir jeg uansett ikke klok på.
Jeg var i leiligheten i går og ble så glad da jeg så at de hadde begynt å legge gulvet. Og gulvet var like fint som jeg trodde det skulle være!
En liten sneakpeak fra soverommet her. Leiligheten vil få et ganske annet uttrykk med dette gulvet – det er jo mye lysere enn det forrige. Dette er dessuten 1-stavs og kvisten er synlig. Det liker jeg. Det gir mer liv til gulvet.
Jeg ser enden på dette nå etter snart to måneder som nomade. Det gjenstår jo en del ennå, men nå har jeg troen på at jeg får komme inn i løpet av få uker. Dette blir en fin førjulstid.
Det ble shopping i går også. Ikke stol som jeg opprinnelig hadde tenkt, men sko. Jeg fant altså hverken finskoene eller kjolene i boden der jeg trodde jeg hadde plassert de. Det er mulig de ligger i en koffert, men hvor den kofferten nå befinner seg, aner jeg ikke. Så da ble det nye sko eller skoletter. Nå gjenstår det å få tak i en kjole. Har funnet en på Vero Moda som jeg tenkte å prøve i uken.
