Søndag. Fremdeles er det fridag, men en fridag med «bitter» ettersmak. For i morgen er det igjen mandag og ny arbeidsuke står for tur. Nå høres det ut som jeg ikke trives på jobb, men det gjør jeg. Det er bare det at mandagene er og forblir tunge. Ikke mandagene som sådan, men mandagsMORGENE. I morgen starter vi også med normaltid på jobb, noe som gjør akkurat denne mandagen litt ekstra tung.
Men – så var det dette med å ikke ta sorgene på forskudd da. Jeg skal nok klare å nyte denne dagen også, det er tross alt fridag.
Hadde forresten en veldig koselig dag i går. Min mor og jeg gikk sammen til butikken, og etterpå ble det kafébesøk. Det var lenge siden nå.
I går ble flybilletter til Krakow bestilt. Denne jenteturen vi har snakket så mye om skal endelig bli en realitet til våren.
I dag våknet jeg til nyheten om at flere russiske droner har krenket luftrommet over Polen. Om det var en provokasjon, en test av NATO eller et feilgrep – vel, det gjenstår å se. Foreløpig nekter Moskva for at de har hatt planer om å angripe mål i Polen.
Det er skummelt. En spent situasjon kan fort eskalere og bli til noe mye større. Vi får bare håpe og tro det roer seg ned igjen.
Jeg velger å tenke positivt. Skal man hele tiden gå rundt og frykte, blir livet uutholdelig.
Et arkivbilde av Krakow by night.
Er det noen som har vært i Krakow som kan gi tips om hvor vi bør bo, restauranter verdt å besøke osv? Har lest at det kan være greit å bo i gamlebyen – da er man i gåavstand til det meste.
Vi ønsker ikke å ha et for fullt program, men det er klart at et besøk til Auschwitz og saltgruvene står høyt på listen.
Det begynner å bli en stund siden jeg var ute på en skikkelig tur. Jeg merker at det kribler etter å komme i gang igjen, men dørstokkmilen gjør det litt tungt å ta det første steget. Jeg var riktignok på en grei tur torsdag – da var vi ute i ca 45 minutter, men hjertepumpen fikk ikke kjørt seg akkurat. Det var så vått og sleipt at jeg måtte gå med andakt for ikke å falle.
Men – jeg fikk da bevegd meg og det var godt etter flere stillesittende dager.
Jeg i småsko… Det har riktignok regnet mye den siste uken, men jeg hadde likevel ikke trodd det skulle være SÅ ille.
Nå i helgen er det meldt fint og varmt vær.
Jeg bytter stue for noen dager, skal være hundevakt og det ser jeg frem til. Få litt avstand fra alt rotet hjemme haha. Det blir jo gjerne sånn når det er oppussing på gang – alt er på halv åtte. Kan bare trøste meg med at det blir bedre.
Jeg sendte inn skademeldingen til Agria på mandag, og allerede i dag fikk jeg svar: jeg får tilbake rundt 6000 kroner. Pengene var på konto kort tid etter. Jeg er veldig fornøyd – både med den raske behandlingen og resultatet.
På fredag venter kontrolltime. Den regner jeg med går bra. Embla har ikke fått smertelindring på noen dager nå, men virker helt fin.
Nå ser jeg bare frem til finværet er tilbake slik at vi kan få flere flotte turer – som denne til Langaheia. Første sjanse er førstkommende helg.
Hun er i fin form og ser ikke ut til å være nevneverdig preget av operasjonen for to dager siden. Matlysten er fortsatt upåklagelig. Jeg var redd hun skulle ha mye vondt, men det virker ikke slik. Hun får riktignok smertestillende, men andre hunder jeg har hatt har likevel hatt vondt og følt seg tufs.
Jeg vet ikke hvorfor jeg var så nervøs denne gangen for hun har jo vært i narkose før, men jeg kjente det i hele kroppen. Hodet var heller ikke med og jeg klarte å gjøre flere tabber på jobb. Tankene mine var kun hos Embla. Men det er vel slik av og til, man får katastrofetanker uten grunn egentlig.
Jeg er spent på hva som blir dekket av forsikringen og hva jeg selv må ut med. Hele «gildet» kom på 13 000 kr (!). Det var riktignok inkludert en blodprøve som jeg valgte å ta denne gangen bare for å få en forsikring på at alt var greit. Den + selve tannrensen må jeg betale selv, men røttene som de måtte operere ut skal omfattes av forsikringen. De kunne ikke sende inn direkteoppgjør på tannbehandling, så jeg må selv ordne opp med forsikringsselskapet.
Men altså – 13 000 kroner! Tannbehandling er dyrt, enten det gjelder mennesker eller dyr.
Arbeidsplassen min har hatt storfint besøk i dag. Midt i en hektisk valgkampinnspurt kom selveste Jens Stoltenberg for å holde et foredrag om finanspolitikk i en urolig tid. Egentlig skulle han besøkt NHH i mai, men måtte da avlyse på grunn av sykdom.
Jeg tenkte jeg skulle høre på ham, men ombestemte meg da jeg så køen. Den strakte seg om ikke akkurat milevis, så i hvert fall langt nok til at jeg trodde jeg neppe kom til å få sitteplass. Da dørene åpnet og køen ble mindre, tenkte jeg at jeg likevel fikk prøve, og utrolig nok fikk jeg meg en plass!
Jeg må bare innrømme det – jeg ble litt «starstrucked» da jeg så han komme gående sammen med rektor. Han er jo en slags levende legende i norsk politikk og verden for øvrig. Nå kom han til en institusjon der majoriteten av studentene stemmer borgerlig, men høstet likevel god applaus. Han snakker veldig tydelig og da mener jeg ikke diksjonsmessig. Men selv jeg som ikke er økonom forsto hva han ville frem til. I hvert fall sånn noenlunde hehe.
Han snakket blant annet om forskjellene på hvordan det var å være finansminister på 90-tallet kontra i dag. Verden har jo forandret seg en del på de årene. Sovjetunionens fall førte til at USA sto igjen som ubestridt supermakt. Det var optimisme som rådet. Norsk økonomi var i oppgang etter bankkrisen på 80-tallet og arbeidsledigheten var lav. Oljefondet ble etablert i 1990, men først i 1996 kom det første innskuddet.
I dag er Oljefondet på ca 20 000 milliarder(!). Optimismen som rådet er byttet ut med sto uro. Krigen i Ukraina og andre konflikter har ført til at energi- og matvareprisene stiger. Mange land sliter med høy utenlandsgjeld. Han snakket også om det som i 1996 var den varslede eldrebølgen og utfordringene man ville møte. I dag er de store årskullene fra etterkrigstiden for lengst blitt pensjonister.
Jeg tror jeg lar være å utdype noe mer om Stoltenbergs forelesning i dag – jeg liker ikke å bevege meg for langt ut på dypt vann haha. Men det var interessant å høre og han er flink til å formidle på en måte som gjør det lett å forstå.
Jeg har gjort min borgerplikt. Valget var egentlig tatt på forhånd, så jeg trengte ikke lang betenkningstid. Jeg stemte på et parti som ikke nødvendigvis deler alle mine standpunkter, men som i stor grad representerer det jeg selv står for. Å finne et parti man er 100% enig med er vel bortimot umulig.
Det virker som det er mange som benytter seg av muligheten til å stemme når mulighetene finnes i deres nærhet, og det er flott! Det var tendenser til kø flere ganger i dag. Så får vi bare håpe at de stemmer riktig da hahaha.
Det var ellers særdeles tungt å komme i gang i dag – typisk etter to deilige dager med fri. Studentene er også tilbake for fullt nå og vi fikk merke kjøret i skranken. Jeg var helt pumpet da jeg kom hjem.
Denne uken kom egentlig litt fort på meg. På torsdag skal Embla til dyrlegen for å fjerne tannstein og operere ut noen røtter. Jeg gruer meg fælt og har skjøvet tanken på denne dagen langt frem. Hater tanken på at hun skal i narkose og ikke minst at hun vil ha det vondt etterpå. Hun vil jo få smertelindring, men likevel… Fredag blir det derfor hjemmekontor på meg – jeg forlater ikke henne hjemme alene da.
Jeg synes narkose er skummelt, spesielt med tanken på at hun er 11 år nå. Jeg har hatt hunder som har vært langt eldre når de har hatt narkose og det har jo gått fint, men likevel er det en nervepåkjenning å gå slik og vente. Alle skrekkhistoriene man har hørt om andres hunder surrer i hodet da. Jeg er bare så inderlig glad i den hunden! Men – dette må gjøres for jeg vil jo ikke at hun skal ha vondt i munnen sin.
Første ordinære arbeidsdag etter ferien er gjennomført. Det gikk greit, for det er fremdeles sommersesong og rolig på jobb. Immatrikuleringen er ikke før neste uke, men jeg tviler på at vi merker særlig til studentene før velkomstuken er over. Den pleier ta det meste av deres første tid ved skolen.
Ute pøser regnet ned. Det kjennes som høst, selv om jeg vet at det fortsatt er sommer. Heldigvis rakk jeg å klippe plenen før regnet begynte, så det var god timing. Været de neste dagene vil uansett ikke være særlig egnet for plenklipping. I følge Yr får vi ikke se snurten av et solglimt før 12. august!
Men vi trenger jo vann. Joda, jeg vet – men i Bergen finnes det ikke akkurat noen AV-knapp. Når regnet først setter inn her, så gir det seg jo aldri! Det er ikke som i Stockholm der vi opplevde at det plutselig begynte å regne. Bygen varte i 6-7 minutter og dett var dett. Etterpå skinte det opp igjen og jeg så ikke mer regn på de dagene jeg var der. Nei, her vestpå «liker» vi rekorder; det være seg regn, kulde, snø eller varme. Det finnes liksom ingen mellomting.
På slike uværsdager er det godt å ha gode minner å se tilbake på. Som denne fine sommerkvelden i Stockholm da vi satt på Riddarholmen og riktig nøt utsikten. Plassen nedenfor her vi satt, heter Evert Taubes plass (statuen av Taube kan skimtes på bildet). Dette var for øvrig samme kvelden som det regnet. Sporene etter skuren hadde forlengst tørket opp.
Var det den siste ordentlige sommerdagen vi hadde i går? I følge Yr kan det se slik ut. Det føles… vemodig. Selv om det fremdeles kan komme fine dager, ligger størsteparten av sommeren bak oss. Plutselig er ikke høsten og mørketiden så langt unna.
Jeg har egentlig alltid foretrukket høsten – det har vært «min» årstid, men nå må jeg revurdere den oppfatningen. Det er noe eget med sommeren; de lange, lyse dagene, de lune sommerkveldene. Alle duftene; av nyslått gress, hegg som blomstrer og solkrem. Og alle lydene; en båtmotor i det fjerne, summingen av insekter osv. Jeg dyrker stillheten, men elsker også det å sitte på en uterestaurant, nippe til noe leskende og lytte til et orkester som spiller. Føle livet på pulsen, rett og slett.
Jeg har virkelig fått oppleve dette og mer til i sommer. Jeg har deltatt på to festivaler – begge gangene for å se nevøen min opptre med bandet sitt. I går var det Dragefjellet Minifestival. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gå for jeg var trøtt etter flere søvnløse netter, men ombestemte meg i siste øyeblikk. Det angrer jeg ikke på. Det ble den perfekte avslutningen på en nydelig sommer. Masse folk og stor stemning. Det er visstnok niende året på rad denne festivalen arrangeres og jeg håper folk som bor i området har godkjent dette 😉 For her får de omtrent festivalen inn i stuene sine.
I dag regner det og temperaturen er ca 15 grader. For Embla er nok slike temperaturer å foretrekke – hun virker mye roligere. Jeg har ingen andre planer i dag, annet enn å lade opp til morgendagen og ny uke.
