Denne helgen, altså… Været har virkelig kjørt hele repertoaret: litt smådrypp, så sol før himmelen plutselig åpnet alle kranene – og så, som om ingenting hadde skjedd, sol igjen… før neste solide skur satte inn. Natt til søndag brakte det godt, og jeg som hadde en av de nettene der søvnen ikke ville komme, ble liggende å høre på uværet.
Men ellers har helgen vært fin. Som vanlig har jeg vært ute og fartet – i går var jeg en tur hos foreldrene mine og i dag har nevøen min og jeg vært i bad. Veldig koselig å gjøre noe sammen, bare han og meg. “Skal du noe neste lørdag, tante?”, kom det fra han da vi gikk mot bilen. Han skulle spille cup og det var tydelig at han ville at tante skulle være med. Det varmer selvsagt et tantehjerte. Så da får jeg bare utsette morgenkosen med iskaffe til søndagen haha, for jeg må grytidlig opp. Grytidlig og grytidlig, fru Blom, men for meg blir det tidlig en lørdags morgen. Første kampen begynner kl 9.
Slike små stunder sammen er viktige. Det vil jo komme en tid der tanter eller foreldre ikke er så kule å henge med, så det gjelder å benytte seg av muligheten mens den er der.
Det ble i hvert fall en koselig stund og det håper jeg han også hadde.
Dette ble forresten med meg hjem i går. Princess har 70 % på mye av interiøret for tiden, og jeg klarer jo selvfølgelig ikke å la være å titte innom. Det er farlig, det der! Men dette syntes jeg ble skikkelig fint. Nå er det jo virkelig tiden for å tenne lys og gjøre det koselig inne.
September har så langt vært en ytterst våt måned her i vest. Det har regnet hver eneste dag og helgen ser heller ikke lovende ut. Et flott vær å holde seg inne i, men for oss som har hund er det ingen bønn. Vi må jo ut uansett vær, men det blir ikke de lange turene.
Håper virkelig høsten etter hvert vil vise seg fra en bedre side.
Det er fredag da – og det er jo noe å være glad for. Er du fysen på noe godt, kan jeg tipse om at kakemennene nå er på plass i butikkene.
Vi var en gjeng på jobb som satt sammen og fulgte gravferden til kong Harald V. Det var et sterkt og høytidelig øyeblikk da båren ble kjørt ut fra slottet og sørgemarsjen startet – det brakte minner fra den gang kong Olav ble begravet. Verdigheten og roen den nærmeste familien viste der de gikk bak båren, gjorde inntrykk. Det samme gjorde talen til Jonas Gahr Støre. Synet av de tre nordiske kongene som sammen fulgte båren fra domkirken til Akershus festning gav meg frysninger. Og så var det rørende å se hvor sterkt beveget dronning Sonja ble da hun mottok hyllesten på slottsbalkongen.
Sørgetiden er nå offisielt over. En ny æra er begynt.
En liten statusrapport: reisefeberen har slått til for fullt i dag. Kjente det da jeg våknet – den velkjente kriblingen i magen. Men det er en GOD kribling. Ingen dumme tanker som at dette makter jeg ikke, hva har jeg begitt meg ut på osv. Det er bare deilige forventninger.
Jeg fikk selvfølgelig ikke sove da jeg la meg i går kveld (det er bare så typisk!), men satser på å få meg en liten blund på flyet.
Legger ved et bilde av Gullfoss, et av de spektakulære naturfenomenene jeg skal få se på nært hold.
Jeg husker ikke nøyaktig når jeg bestemte meg for å bestille turen til Island, men jeg husker følelsen av at august var langt unna. August – da er liksom sommeren litt på hell. Det er like før skolene starter og de fleste er tilbake på jobb.
Vel, nå skriver vi 2. august og jeg drar i morgen. I MORGEN! 🫨 Altså, hvor ble tiden av?
Det er ikke så veldig mye som minner om sommer her nå. Men jeg skal ikke klage for været har virkelig vært på min side denne ferien. Av erfaring vet vi jo også at august kan være fin. September også (som bildet er fra), men da snakker vi høst.
Jeg må pakke i dag, men ennå sitter jeg her med iskaffien min. Det er vanskelig å komme i gang, kjenner jeg. Reisefeberen har ennå ikke meldt seg, men den kommer nok.
For ca én uke siden datt en måseunge ned på altanen til foreldrene mine. Ungen levde så min mor tok kontakt med flere for å høre om det var noe hun kunne gjøre for den lille. Beskjeden hun fikk var å la den være i fred for foreldrene var nok i nærheten og passet på. Hun kunne sette ut litt vann til den, men det var det eneste.
Hun fulgte med og ungen virket å være i vigør. Den drakk, beveget seg og av og til flakset den med vingene bortover. Hun kunne høre at foreldrene eller moren hadde kontakt. Om den fikk noe å spise, vet vi ikke.
Jeg ble bekymret og mente vi burde gjøre noe, men svaret fra chatgpt var at vi kunne ikke gjøre annet enn å følge med. I går kveld før jeg dro hjem så jeg at den bare lå der. Den pustet, men jeg fikk en dårlig følelse.
I dag lå den også bare der, fortalte min mor. Hun åpnet døren til altanen, men det var ingen bevegelse. Da vaktmesteren kom, kunne han bare konstatere at den var død.
Jeg får vondt langt inni meg. Var det mer vi kunne gjort? Jeg tror egentlig ikke det. Mest sannsynlig ble den kanskje skadet i fallet, men jeg synes jo det er fælt å tenke på om den hadde det vondt. Likevel; den lå skjermet til for andre dyr og ble ikke utsatt for noe unødig stress.
Det var et lite liv, men like fullt et liv. Dessverre er naturen slik at ikke alle får leve opp, hvor brutalt og vondt det enn kan føles å være vitne til.
Etter nesten to uker på Losna er jeg hjemme igjen. Minnebanken er rikere enn før, og jeg gleder meg til å hente frem alle de gode minnene når høstmørket melder seg.
Avsluttet like godt oppholdet med å få èn remis og sjakk matt mot F – man kan si jeg dro derifra med en fornyet tro på meg selv hahaha.
Takknemlighet er ordet jeg sitter igjen med etter disse ukene. Føler meg heldig som år etter år får tilbringe tid på dette vakre stedet sammen med så gode venner. Det diskes opp med gode frokoster og deilige middager – jeg er så priviligert! Takk!
Savner Losna her jeg sitter, men nye eventyr venter.
Siste uken på Losna har bare vært nydelig på alle måter. Sol og temperaturer på rundt 20-22 grader. I går var det nok kanskje mer. I dag er det litt disig, men solen er fremme. Opprinnelig var det meldt overskyet både i går og i dag, så jeg kan ikke helt forstå at jeg nok en gang skulle bli så heldig.
Det har ikke blitt noe kortspilling i år, men det har hatt sin naturlige årsak (les: fotball-VM). Men sjakk har vi spilt – både sent og tidlig. Jeg klarte å få remis to ganger! Moralen må være å aldri gi opp selv når det ser som mørkest ut.
Med sjakk i blikket…
I morgen drar vi hjem igjen, Embla og jeg. Dagene har som vanlig gått altfor fort, men jeg har ennå mye kjekt i vente.
Neste onsdag drar jeg til Oslo, og så nærmer det seg jo også Island-turen. Kjenner jeg grugleder meg til den. Jeg vet foreløpig ingenting om når vi skal møtes, men det får vi vel informasjon om snart.
Jeg nyter dagene på Losna. I går var vi på Losnegård, på årsmøte i Losna bygdelag. Det er flott her.
Etter møtet var det grilling før vi dro hjem.
I dag kommer det besøk på tunet. Kjekt at Losna viser seg fra sin beste side – akkurat som i fjor. Jeg kan visst dette med å planlegge når det er best å starte på ferien for jeg har vært heldig med været så langt. Det er ikke så varmt som i fjor da, men perfekt for meg. Jeg takler ikke når det blir for varmt. Da blir jeg både trøtt og irritabel.
Et bæææhhhh høres i det fjerne. Heldigvis var det ikke en mor som lette etter lammet sitt eller omvendt. De brekene går rett inn i hjertet. I går så jeg ørn. Det er et rikt dyreliv her.
Losna er en spennende øy. Her har det bodd mennesker siden tidenes morgen. De har faktisk funnet spor etter bosettinger som viser at det bodde mennesker her for 10 000 år siden! Det er fascinerende. Kanskje ligger det fremdeles noen skjulte “skatter” gjemt. Den kjente Losnaætten stammer også herifra. Mest sannsynlig deler jeg blod med dem.
