Etter 1 år og 5 måneder med tannregulering kunne jeg i dag endelig ta den av. Det skal bli godt å gå sommeren i møte uten regulering, må jeg si – samtidig har tiden gått fort. Og til tross for litt vondt her og der angrer jeg ikke et sekund nå som jeg ser resultatet.
Det er utrolig hva de kan få til. Selv kjeveortopeden var overrasket over den store forvandlingen – han hadde ikke trodd at resultatet kom til å bli så vellykket.
Det er kanskje ikke så lett for dere å se, men bittet mitt er blitt helt annerledes enn det var. Jeg hadde et veldig dypt bitt, og tennene vendte innover. Jeg husker at jeg reagerte da reguleringen ble tatt av i underkjeven – tennene så plutselig så mye større ut. Men det var jo bare fordi de nå var blitt så mye rettere.
Jada, jeg holder fortsatt på med å lære meg tysk. Ca 10 minutter hver dag – da blir det overkommelig. Og så er det denne streaken da, kan ikke bryte den.
Streak er kort og godt en uavbrutt rekke av hendelser eller handlinger. Ungdommene er gjerne opptatt av dette, man sender daglige bilder på snapchat for eksempel. Hopper man over en dag er streaken brutt.
Det går rett og slett litt sport i dette for meg. Og så er det gøy for det er utrolig hvor mye man lærer. Jeg må bare legge fra meg dette ønsket om perfeksjon – jeg kan ikke regne med å skulle snakke tysk som en innfødt. Målet må jo være å forstå og kunne gjøre seg forstått.
De siste dagene har det blitt merkbart færre studenter på campus. Biblioteket, som vanligvis syder av liv og aktivitet, er nå nesten folketomt. I dag har det knapt vært besøkende innom.
Om ikke lenge begynner også de ansatte å ta ferie, og da blir det enda stillere i gangene. Selv har jeg tre uker igjen på jobb før ferien begynner.
Nå er det meldt litt bedre vær, men det er ærlig talt lite ved de siste ukene som har minnet om sommer. At vi allerede er godt inne i juni, er nesten vanskelig å forstå. Det har bøttet ned og dagen i dag er intet unntak. Synes synd på de stakkarene som er på Bergenfest…
Jeg har ennå ikke gått med sandaler og vi skriver 12. juni! April ble ikke den måneden vi håpet på. Det var mye oppholdsvær, men en sur og gjennomtrengende vind. Mai pleier vanligvis ikke svikte, men det gjorde den til gangs i år. Så vær så snill, juni – du kan vel bedre enn dette?
Vi får legge vår lit til juli. Det er jo tross alt da det gjelder for min del.
Det er i hvert fall ikke noe som står i fare for å tørke ut. Denne nydelige rhododendronen står utenfor blokken til foreldrene mine og det virker som den har tålt all nedbøren. Selv er jeg noenlunde vanntett.
Jeg hadde tysk i 5 år på skolen, men det er lite som sitter igjen. “Ich bin, du bist, …” det er på dette nivået. Jeg hadde neppe kunne ført en samtale på det grunnlaget. Noe av grammatikken sitter, men egentlig føles de årene totalt meningsløse. Hører andre sier det samme så hvilke utbytte fikk vi? 5 år med tysk og to år med fransk, og jeg kan fint lite.
Vi snakket for lite. Det var hovedvekt på å skrive og så tror jeg måten å lære på ble for teoretisk. Aner ikke om dette er noe de har endret på i dag, men jeg husker ennå panikken jeg fikk da jeg kom opp i fransk muntlig på videregående. Vi hadde omtrent ikke snakket, praktisert språket.
Jeg har lenge tenkt at det hadde vært kjekt å friske opp igjen kunnskapen – i hvert fall på tysken. Så da noen på jobb snakket om appen Duolingo og hvor grei den var, fikk jeg lyst til å prøve den ut. Her kan man bestemme selv hvor mange minutter pr dag man har lyst til å øve seg. Når det ikke er snakk om så mye, blir det også mer overkommelig.
Kanskje jeg kan lære meg nok til at jeg i hvert fall kan klare å føre en enkel samtale. Til nå kan jeg presentere meg («Ich bin Vibeke») og si hvor jeg kommer fra («Ich komme aus Norwegen»). Jeg kan også bestille meg en kaffe: “Ich hätte gerne einen Kaffee, bitte”. Eller en annen variant: “Tee und Kekse, bitte”.
Ambisjonsnivået bør nok ikke legges altfor høyt, hahaha.
Jeg lærer meg i hvert fall ordene, og deres tilnærming til språklæring føles mye enklere. Det repeteres en del, men det er en fordel for da er det lettere å huske. Det er faktisk gøy, synes jeg!
Og så er det god hjernetrim. DET er viktig i min alder. Vi snakker mye om trening av kroppen, men glemmer kanskje at trimming av hjernen er vel så viktig. Mental trening bidrar blant annet til å forbedre hukommelsen og konsentrasjonen. Jeg merker at evnen til å huske er blitt dårligere, så tenker dette er en grei måte til å trene opp husken.
Skjønner det kan bli vanskelig å få tømt bosset de kommende ukene. Måkene passer jo så utrolig godt på sine små at de omtrent går til angrep om man nærmer seg.
Håper nå likevel at hun her får ligge i fred. Det er faktisk ulovlig å fjerne reir og egg i hekketiden. Og selv om jeg forstår at det kan være frustrerende å ha dem i nærheten, har de store nytteverdi. De er blant annet flinke til å rydde opp etter oss.
Uten måker ville det for eksempel vært langt flere rotter enn det allerede er. Noe å ha i tankene neste gang man irriterer seg over bråket.
Buekorpsenes dag finner sted hvert fjerde år, og byen fylles derfor av feststemning og stor festivitas når dagen kommer. Selv litt yr kunne ikke ødelegge stemningen. 14 buekorps marsjerte gjennom sentrum til stor glede for både turister og de som hadde stilt seg opp langs veien.
Kjekt å se at folk støtter opp om denne bergenske tradisjonen.
Det var sikkert noen som gremmet seg også. Jeg var jo selv en av dem en gang. Heldigvis er det lov å forandre mening og i dag ser jeg virkelig verdien av å ta vare på det som er erkebergensk.
Islandturen er betalt – nå begynner det faktisk å synke inn at jeg skal av gårde. Ennå er det to mnd til, men tiden flyr jo slik at før vi vet ordet av det står jeg på Flesland, klar til å dra. Det er nå mye å se frem til før den tid og alt skal nytes.
Det blir en innholdsrik sommer.
I dag åpnet Festspillene i Bergen, og nå går det slag i slag den neste måneden med Pride, Nattjazz, Bergenfest og masse annet gøy – for de som liker det.
Og apropos slag – på lørdag er det Buekorpsenes dag. Den arrangeres hvert 4. år, så det er nesten som et OL for buekorpsene dette. Jeg var der for 8(!) år siden – da kom min eldste nevø helt til finalen i slagerkonkurransen. I år går han med gamlekarene og det må jeg selvsagt få med meg.
Ellers er jeg ikke så flink til å benytte meg av disse kulturtilbudene som Bergen kan skilte med. Det må jeg bare innrømme. Jeg har ikke en gang sett på Festpill-programmet og det er litt flaut. Jeg var jo på en konsert i Krakow så hvorfor ikke også i Bergen?
Når jeg en sjelden gang er ute, tenker jeg at det ikke må bli lenge til neste gang. For det er jo unektelig deilig å lufte seg innimellom, få litt impulser… Likevel går det lang tid mellom de gangene det skjer. Jeg er og forblir en stuegris.
Men på lørdag skal jeg altså til sentrum. Bare så synd at det akkurat den dagen skal regne! I dag er det fint, i morgen er det meldt strålende. Så kommer helgen med regn og lavere temperaturer. Det er bare så typisk…
Denne pinsen har vært begredelig når det kommer til været – i hvert fall her vestpå. Men det har egentlig passet meg bra, skal jeg være ærlig. Det har vært godt å holde seg i ro, slippe den evige dårlige samvittigheten for at jeg ikke kommer meg mer ut.
Jeg vet jo at jeg bør komme meg i mer aktivitet, men når ikke energien er der blir det ekstra tungt. Det er en ond sirkel det der, for jeg vet også så inderlig godt at å være mer aktiv nettopp fører til mer energi og dermed mer overskudd. Og jo mer overskudd jo lettere føler man seg i hodet. Det ene har så absolutt en effekt på det andre.
Men – når det plasker ned, når tåken henger tykt ned mellom trærne – DA merker jeg at den dårlige samvittigheten gradvis slipper taket. Noen elsker å komme seg ut når det stormer, enkelte oppsøker til og med steder hvor de best kan kjenne naturkreftene på kroppen. Jeg er ikke helt der.
Jeg har i stedet kost meg inne, småputlet med mitt. Det har blitt litt tv-titting også. I går var jeg hos mine foreldre en tur. Alt i alt en stille og rolig pinse.
Så har nok en uke passert. Det har ikke vært noe spesielt å melde, så det er grunnen til at det har vært stille fra min side. Jeg har hatt litt lange dager på jobb også så har ikke hatt overskudd til å samle hodet for å skrive noe innlegg.
Det fine med jobben min er fleksibiliteten til til å styre min egen arbeidsdag. Embla var borte på besøk noen dager og da benyttet jeg meg av muligheten til å sitte lenger på jobb.
Vi holder på med en omlegging av hjemmesiden vår for tiden, og jeg er ganske – la oss si – svært involvert (kanskje litt besatt til noens fortvilelse hahaha). Neida, men jeg går dypt ned i detaljene, for dette er akkurat den typen arbeid jeg trives med. Jeg er opptatt av at budskapet skal komme frem, ikke drukne i for lange tekster og så må det være estetisk pent å se på.
Jeg titter rundt på andre biblioteksider for ideer og noterer.
Tror det blir bra – tilslutt.
Så får vi håpe studentene og de ansatte synes det samme.
Dette med studenter og hva de faktisk får med seg (eller ikke) er fascinerende. Vi henger opp små informasjonsskilt, men de får det likevel ikke med seg. Jeg lurer på hva det skyldes? Det kan være ganske så fortvilende til tider.
Men nå er det pinse og jeg kan legge bort arbeidet for noen dager. Det blir godt. Dette er vel siste langhelgen før sommerferien tar til.
Om noen uker fjernes tannreguleringen helt. Den er allerede borte fra underkjeven, noe jeg merker godt til. De sårene jeg var plaget med er så godt som borte. Jeg ser at smilet er litt annerledes, det er som om overleppen min kommer litt mer frem. Nå har ikke jeg de fyldigste leppene da, men likevel; det er en liten forskjell fra før. Kommer legge ut et før- og etter-bilde når jeg er helt ferdig.
Jeg innser at det ikke var særlig gjennomtenkt å være oppe til klokken 01 for å følge resultatene fra Melodi Grand Prix når vekkerklokken skulle ringe såpass tidlig. Men det ble jo faktisk litt mer spennende enn det jeg hadde sett for meg. Norge endte tilslutt på 14. plass. Vinneren ble Bulgaria – takk og lov.
Jeg har vært i sentrum og sett på Hovedprosesjonen og Flaggtoget.
Det jeg klarte å skimte mellom alle paraplyene da. Heldigvis ble det opphold og solen tittet også etterhvert frem.
Masse folk og glade ansikter – med unntak av to (unnskyld uttrykket) kjerringer, som måtte slenge med kjeften i det vi passerte. Vet ikke om de trodde vi skulle stille oss foran de eller hva, men slike mennesker provoserer meg. De bare antar og snakker til andre som om de ikke kan tenke selv. Et lite øyeblikk trodde jeg de hadde klart å ødelegge stemningen, men vi klarte å legge det bak oss. Det koster så lite å være litt hyggelig – spesielt på en slik dag.
Etter at toget var ferdig, gikk vi oppom jobben til min søster. De pleier alltid lage det så koselig til med all slags kaker og diverse fingermat. Så var det å dra til foreldrene våre for rømmegrøt, spekemat og ellers alt som hører til.
En koselig dag.
Nå er jeg kommet meg hjem og har skiftet til litt mer komfortable klær. Det blir en rolig kveld for i morgen er det jo jobb igjen. For noen blir det kanskje en skikkelig blåmandag, et brutalt møte med hverdagen. Leste at politiet hadde hatt nok å gjøre…
