Det ble en fin kvalitetsstund sammen med min mor i går. Etter at hun var ferdig med behandlingen, gikk vi på kafé og satt der en liten stund før jeg kjørte henne hjem. Så dro jeg videre til Sotra og gode venner der.
Her er jeg ennå.
Embla har også fått spa i dag – og hun er ikke like fornøyd som det min mor var i går. Er det noe hun hater er det å bli dusjet. Skulle nesten tro vi mishandlet henne, slik som hun protesterer.
I natt har jeg faktisk sovet ganske bra selv om det tok litt tid før jeg sovnet. Har overnattet hos foreldrene mine og vi hadde en koselig ettermiddag og kveld sammen.
Vi så på den nye «Downton Abbey» filmen på Netflix, men jeg ble litt skuffet. Det var ikke helt samme kvalitet over denne som over serien. Plottet var noe søkt og ikke helt troverdig. Men bevares, som tidtrøyte absolutt grei nok og skuespillerne er jo gode. Min favoritt er gamle Lady Grantham, spilt av Maggie Smith. Hun er fornøyelig.
I dag skal vi på spa. Eller rettere sagt; min mor skal på spa og jeg er sjåfør. Hun fikk gavekort til jul og det må jo brukes opp etter hvert. Etterpå skal vi kose oss litt, kanskje gå på kafé eller restaurant, før jeg vender snuten mot Sotra og gode venner der. Blir ikke mye «hjemme alene» på meg denne helgen ☺️
Det ble noen episoder av «Leo og de farlige» i går før jeg tok kvelden. Jeg klarte ikke løsrive meg. Jeg blir bare mer og mer klar over hvor lite jeg egentlig vet om fengselsvesenet, soningsforhold og spesielt da dette med forvaring.
Forvaring ble innført i det norske rettssystemet i 2001, og er det vi nærmest kommer en livstidsdom da det ikke finnes noen øvre grense for varigheten av en slik dom. Det finnes dog en minstetid, og fangen kan ikke løslates før denne tiden er utløpt.
«Dom på forvaring gis hvis fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbryteren.
Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv ved at straffen kan forlenges med fem år om gangen. Retten skal fastsette en tidsramme, med en minstetid og maksimum 21 år. Dommen kan senere forlenges ut over grensen.
Forvaringsdom idømmes istedet for fengselsstraff. Minstetiden for forvaring skal derfor tilsvare minst den fengselsstraffen som ville blitt idømt.
Det er spesielt volds- og seksualforbrytere eller personer som gjentatte ganger har begått alvorlig kriminalitet og som utsetter andre personers liv og helse for fare, som kan idømmes forvaring.» (domstol.no)
Det er altså særdeles alvorlige forbrytelser med fare for gjentakelse det er snakk om.
Det er kun retten som kan beslutte en prøveløslatelse og her vil alltid hensynet til samfunnsvernet veie tyngst. Den forvaringsdømte må gjennom en slags kvalifisering. Sagt enkelt; de må overbevise retten om at de har endret atferd og at de ikke lenger utgjør noen fare.
Men hvordan kan man måle endring? Og hvordan skal endring bevises?
Det kan umulig være en enkel oppgave for de som skal ta en slik avgjørelse. De skal være rimelig sikre på at den avgjørelsen de tar er korrekt. Statistikken viser at sjansen for at en voldsdømt med tidsbegrenset straff på ny vil begå en forbrytelse, er stor. Dette vet vi og likevel skal de jo løslates på et tidspunkt. Så hva da med en forvaringsdømt? Kan de prøveløslates med den lille risikoen det innebærer?
Tragedien i Ål der en mann drepte hele familien sin, viser hvor komplekst det hele er. Mest sannsynlig var han i akutt psykose da han handlet som han gjorde, noe han også hadde hatt tidlig på 2000-tallet en gang. En kan altså være tilsynelatende frisk i mange år, fungere helt fint og så plutselig smeller det. Tilsynelatende ut i fra intet. Vedkommende ville nok blitt dømt til tvungen psykisk helsevern da han mest sannsynlig var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.
Så nei, 100% sikre kan man aldri være.
Jeg er full av beundring for de som har det som sin jobb å passe på disse fangene. Det er en tøff arbeidssituasjon milevis unna min egen. De er tett på fangene og ser hvor «skoen trykker».
Pr september 2023 var det totale antallet forvaringsdømte 160. I tillegg var det 25 som sto i forvaringskø. Over halvparten av disse igjen hadde stått i kø i over 2 år.
Jeg har nettopp begynt å se på den nye dokumentarserien til Leo Ajkic på NRK. I «Leo og de farlige» tar han oss med bak fengselsmurene der vi får treffe noen av dem som sitter inne med forvaringsdom. Det vil si at de sitter fengslet på ubestemt tid. Dette er fanger som har begått særdeles alvorlige forbrytelser og som anses som svært farlige.
I møte med Leo fremstår de som relativt normale mennesker. Så hva gikk galt?
Serien gir et godt innblikk i hva som skjer med de forvaringsdømte og ikke minst de utfordringene de ansatte møter. Det er en krevende og tøff arbeidshverdag hvor de stadig må håndtere psykisk syke mennesker som prøver å begå selvmord eller som skader seg selv i frustrasjon over manglende hjelp.
Det er ingen øvre grense for forvaring og det blir jo så klart en ekstra belastning (om jeg kan bruke det ordet) for den innsatte. Har man fått en vanlig fengselsdom, vet man jo hva man har å forholde seg til, men med forvaring kan man faktisk i prinsippet bli sittende livet ut.
For å kunne bli sluppet ut og tilbakeført til samfunnet igjen, må de vise at de har endret seg. Hvordan kan slikt bevises? Hvordan kan man vite at de virkelig mener det de sier, at det ikke bare er et spill for galleriet? Og hva med de tilfellene der forholdene ikke legges til rette slik at den innsatte får de mulighetene som skal til for å endre atferd? Dette gjelder spesielt svært syke fanger som i stedet for å være i fengsel, burde vært innlagt på en psykiatrisk klinikk. På grunn av manglende kapasitet blir flere av disse regelrett dopet ned i stedet for å få den behandlingen de trenger.
Leo Ajkic får god kritikk for sin dokumentar, men jeg registerer at noen mener ofrene kommer i bakgrunnen. Til det vil jeg si at i akkurat denne dokumentaren handler det jo ikke om ofrene som sådan. Likevel får de jo sin plass i og med at det ene offeret deltar i programmet. Han blir på en måte ofrenes stemme, samtidig som han også er pårørende i og med at det var hans egen sønn som angrep han.
Jeg har som sagt nettopp begynt å se på dokumentaren og er spent på fortsettelsen.
Vi har vært på utflukt i dag, min mor, min far og jeg. Og Embla selvsagt! Turen gikk til hytten «vår» på Lauvås i Alver kommune. Sier «vår» i hermetegn siden det strengt tatt er min søster og familien som eier den nå. Bygget av mine besteforeldre på begynnelsen av 70-tallet og der jeg tilbragte de fleste av mine barndoms somre.
Hytteparadiset Lungtun har fått seg en oppgradering denne sommeren. En ny terrasse er kommet opp samt at alle vinduer er skiftet. Fra stuen er det satt opp en dør ut til terrassen. Vi måtte jo ut for å se hvor fint det var blitt!
FørEtter
Nå kan denne utsikten nytes fra den nye terrassen.
Dessverre regnet det så vi fikk ikke sittet ute, men vi koste oss likefullt. Ble servert deilige reker og nyfanget krabbe, med vin til for de som ikke kjørte 😉 Så var det jordbær og lefser til dessert.
Det ble en feriedag i dag. Jeg var bare helt nødt for hadde ikke hatt sjans til å klare å kjøre til jobb i dag.
Jeg har hatt søvnproblemer en god stund nå. De gangene jeg sovner fort er så sjelden – i stedet blir jeg liggende å vri på meg i flere tider. Det har ført til at jeg bare må ha meg en lur på ettermiddagen som igjen fører til at jeg ikke får sove når kvelden kommer. En ond sirkel med andre ord. Men selv om jeg ikke sover middag, kan jeg likevel bli liggende søvnløs. I sommer var det helt ekstremt og da sov jeg heller ikke spesielt lenge om morgenen.
Jeg har prøvd ulike naturpreparater, men uten hell. Sendte derfor en melding til legen om han hadde noe bedre forslag så jeg fikk resept på noen allergimedisiner som visstnok skulle virke. De prøvde jeg for første gang i går. De skal visst tas 1-2 timer før du skal sove, men tiden løp litt fra meg så jeg tok én kl 23. La meg så i 24-tiden, men ingen søvn kom. Vet ikke hvor lenge jeg lå, muligens halvannen time. Etter det husker jeg nada. Hørte telefonen ringe på morgenkvisten uten at jeg var i stand til å ta den. Jeg var helt i koma, følte meg egentlig dopet. Telefonen ringte igjen og denne gangen klarte jeg å ta den, men var helt vekke. Skjønte jo at jeg ikke kunne dra på jobb (står også varseltrekant på). Klarte å sende melding til sjefen min om at jeg måtte ta en feriedag og heldigvis har vi det såpass fleksibelt at vi kan gjøre det.
Men dagen ble jo helt ødelagt for jeg kom meg ikke opp før langt ut på dag. Jaja, sånn er det.
Jeg er Iitt i tvil om jeg tør å ta en tablett til i dag, men tenker jeg bare må ta den mye tidligere.
Ellers har det vært ekstremt varmt i dag. Vi i Bergen er jo glad i rekorder og i dag ble det altså satt ny varmerekord for september i Bergen! Den gamle rekorden som var fra 2016, lå på 27,6 mens den nye er på 28,6! Om det er positivt? Tja, ikke godt å si. Men det sier jo litt at dette er en av de varmeste dagene vi har hatt i sommer – og den kom i september. Jeg har tuslet rundt i shorts og t-skjorte mens Embla har vært ute i hagen stort sett hele tiden. For meg blir dette i varmeste laget og jeg takler det dårlig. Skulle hatt et basseng på slike dager slik at jeg kunne duppet meg litt.
Men jeg klager IKKE altså! Det er deilig å slippe regn og ruskevær for en stund – så lenger det varer.
Jeg har sjekket kongehusets nettside hver dag (jada, jeg vet jeg er ER over middels interessert i de kongelige hehe) siden bryllupet for å se om Durek Verrett var lagt til som medlem av kongefamilien. Har undret meg over at så ikke var gjort til nå.
I dag kom meldingen om at det var gjort større endringer på siden for å tydeliggjøre hvem som representerer kongehuset og ikke. Kategorien «Kongefamilien» er fjernet og erstattet med en ny kategori kalt «Øvrige kongelige». Den består nå kun av de med kongelig tittel; prins Sverre Magnus, prinsesse Märtha Louise og prinsesse Astrid.
Det betyr at Marius Borg Høiby og døtrene til Märtha (samt Durek Verrett) ikke lenger har en fremtredende plass på siden. De er dog nevnt i de kongeliges biografier.
Det bedyres at det ikke har noe å gjøre med hverken Dureks inntreden i familien eller Marius’ eskapader, men akkurat der har jeg nå mine tvil. Jeg tror det har alt å gjøre med akkurat de to.
Uansett er det et godt grep, tenker jeg.
Dagen i dag kan kort oppsummeres med et stort GJESP. Ikke fordi den har vært spesielt kjedelig for det har den ikke vært, men fordi jeg har vært så trøtt. Det tar på å gå 3-timers turer rett etter jobb. Stiv og støl har jeg vært, men det er jo bare et godt tegn.
Fra turen i går
Jeg dro forresten på besøk til mine kjære foreldre i ettermiddag. Det var koselig – er en stund siden sist jeg dro dit på en ukedag, noe jeg så absolutt skal gjøre oftere. Selv om jeg stortrives i eget selskap, kan ettermiddagene bli litt lange i mørketiden og da hjelper det med skifte av stue og godt selskap.
Det har vært en koselig lørdag, uten at jeg har utrettet det helt store. Men fikk inn et besøk hos mine foreldre da, sammen med min søster og lille nevø.
Nå sitter jeg hjemme hos meg selv, med baken godt plantet i sofaen. På TV-en er det Åge Aleksandersen og Kork som underholder. Åge er en av mine største favoritter blant de norske artistene. Musikken hans vil leve videre selv om han nå legger gitaren på hyllen for godt. Tror ikke det var noen den gangen han var «ung og lovende», som hadde sett for seg hvilken plass han en gang skulle få i folks hjerter.
Jeg har vært så heldig å få se Åge og Sambandet live. Det begynner å bli veldig mange år siden nå og det var i den tiden karrieren hans virkelig tok av. «Levva livet» lå 37 uker på VG-listen og nådde også førsteplassen. Albumet ble til da det mest solgte. Dette var i 1984 (eller 85?) og jeg var i min pure ungdom. Ble forelsket i Gunnar Pedersen, gitaristen i Sambandet. Nå er han en eldre kar med gråhvit manke, men så er jo ikke jeg så ung lenger heller hehe.
Det var forøvrig på denne konserten Åge ble syk. Han fikk et illebefinnende og måtte ha seg en lang pause. Flere konserter ble avlyst. Ikke så rart – han kjørte seg nok hardt i den tiden.
Ellers har jeg sittet og glant litt på prinsessebryllupet. Vi fikk nå se kjolen med stor K tilslutt selv om det var et voldsomt hemmelighold både før og under vielsen. Hadde ikke helt trodd hun ville gå for hvit brudekjole siden dette var ekteskap nr 2, men det gjorde hun da. Visste jo ikke helt hva vi kunne vente på forhånd. Men nå er de gift og kongen har fått ny svigersønn.
Det er bryllupsfeber i Norge; i hvert fall i Ålesund og Geiranger. Mot min vilje kjenner jeg en trang til å følge med selv om jeg ikke har noe til overs for Durek Verret og alt det kommersielle kaoset rundt paret.
Jeg lurer på hva de har fått for å selge billedrettighetene for kan det virkelige være så stor interesse for de utover Norges grenser? Ser bare på instagramkontoen til Hello! at enkelte reagerer på at dette «ukjente» paret får så mye oppmerksomhet. Noen skriver også at de skal i hvert fall IKKE kjøpe det nummeret av bladet når det kommer ut, så det vitner jo om laber interesse. I tillegg sitter Netflix på TV-rettighetene.
Kan uansett ikke tenke meg noe annet enn at det var en strek i regningen at det norske kongehuset reserverte seg mot å la seg avbilde av disse der pressen forøvrig ellers ikke har tilgang. Hello! prøvde seg med at de hadde vært i kontakt med kongefamilien og at de hadde en spesiell avtale, noe Slottet har tilbakevist. Nå er imidlertid påstanden fjernet. Enten har de misforstått, det har kanskje ikke vært klar nok dialog mellom partene eller så tok de en spansk en. Det er også mulig de ikke har forstått at kongehuset og kongefamilien ikke er det samme. Det er kun kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Ingrid Alexandra som utgjør selve KongeHUSET.
Og nå er snart Durek Verret medlem av kongefamilien… Absurd, etter min mening. Og nei, det handler overhodet IKKE om hudfarge eller etnisitet. Jeg håper jeg tar feil, men jeg har dessverre ingen gode følelser for utfallet av denne alliansen. Den som lever får se.
Glad for at jeg slapp å få terningkast for mitt antrekk i bryllupet forrige fredag slik jeg ser bryllupsgjestene i Geiranger, får 😉 Spørs om det hadde slått an selv om jeg var ganske fornøyd selv. Og det er vel i grunnen det viktigste?
Oi oi oi! Det er ikke bare bare å komme tilbake til hverdagen igjen etter den strålende bryllupsfeiringen fredag. Bryllupet har jo fylt tankene mine i lang tid nå og plutselig er det over. I dag var det derfor mandag med stor M.
Men – det er hverdag og jobben kaller. Og nå merker vi for fullt at studentene er tilbake. Det er et ringekjør uten like og masse spørsmål om både det ene og det andre. Biblioteket er igjen en arena for pugging og gruppearbeid, og det er jo fint da.
En titt ut vinduet sier meg at nå er det høst. Enkelte blader har allerede skiftet farge. Ellers er det ikke så mye mer å melde annet enn at det er… vått. Veldig vått. Vanligvis pleier august å være fin i Bergen, men ikke i år. Ser ikke noe lovende ut i Geiranger kommende helg heller, men Märtha trenger kanskje alle de regndråpene i brudesløret som hun kan få.
Jeg så forresten intervjuet med Kronprinsen i dag da han var i Stavanger på energimesse. Han så ikke komfortabel ut der han måtte stå og svare på alle spørsmålene omkring Marius OG søster Märthas salg av bryllup. Jeg fikk vondt av ham. Jeg liker Haakon jeg, synes han virker som en kjekk og fornuftig kar. Ser noen kaller han tåkefyrste, men hva skal han si da? Det ville kommet kritikk uansett.
Det må være så slitsomt at alle har en formening om en. De kan sjelden ta til motmæle mot det som står i pressen selv om enkelte forsøk har vært gjort med mindre hell. Men stort sett må de tie og bare godta.
Ja, de er privilegerte på mange vis, men samtidig; det er menneskelig å ville ta til motmæle mot falske rykter, oppkonstruerte nyheter osv. (Og nå snakker jeg IKKE om Marius-saken). Jeg hadde i hvert fall blitt gal om jeg aldri hadde fått komme med min side av en sak.
Så noen privilegier har da vitterlig også vi vanlige dødelige og de er kanskje vel så viktige.
