En tur innom Bohus, litt frisk luft og avslutningsvis middag på kinarestaurant – slik har dagen min sett ut. En skikkelig kosedag, med andre ord.
På Bohus fikk jeg endelig sett nærmere på salongbordet jeg har hatt lyst på lenge, men da jeg sto foran det, oppdaget jeg raskt at det var altfor lavt. Enda godt jeg ikke bestilte det på nettet uten å se det på forhånd – det har jo vært en feil jeg har gjort litt for mange ganger. Så det ble ingen handel på meg, men greit å kikke.
Etterpå gikk vi en liten tur med vofsene i turområdet rundt Alvøen skole. Fint å gå der, selv for meg med vondt kne. Jeg hadde nå utstyrt meg med kompresjonsbandasje, samt smertestillende. Likevel kjente jeg det godt da vi gikk i nedoverbakke.
Men deilig å bevege seg litt, og hundene koste seg.
Tilslutt ble det som sagt kinamat; innbakte kongereker i sursøt saus – mmmmm.
Da jeg kom hjem, var jeg trøtt og det endte opp med noen timer på puten.
Hvis det er noen som er glad i krim, kan jeg forresten anbefale «Den låste døren» av Freida McFadden. Det er en psykologisk thriller. Jeg holder på med den nå og klarer ikke legge den fra meg.
I går var det stille fra meg. Jeg gikk på veggene – bokstavelig talt! Jepp, du leste riktig hahaha. Snart skal stuen pusses opp, så jeg har forsøkt å forberede den så godt som mulig. Fikk vasket veggene lett for å få bort skitt og støv, og støvsugd hele rommet. Med hund i huset må jeg riktignok regne med å ta en runde til på gulvet før alt er klart. Det er utrolig hvor mye hår èn liten hund etterlater seg. Tenker med gru på den gangen vi hadde 10….
Om kveldene ligger jeg og tenker på hvordan jeg skal innrede og dekorere. Jeg har flere ideer, men det kan ta sin tid før jeg får alt på plass. Alt koster og SÅ rik er ikke en spesialbibliotkar. Men det er jo en del av sjarmen sies det, dette å spare til det man ønsker seg. Og joda, husker da jeg var liten og ønsket meg sykkel. Jeg var så kry den dagen sykkelen ble kjøpt – for egne penger! Foreldrene mine hadde riktignok spyttet i det som manglet, men jeg hadde spart mesteparten selv.
I dag er jeg nok litt mer kravstor, må jeg innrømme. Jeg skulle helst hatt alt med èn eneste gang. Men selv om jeg ikke har råd til det, lever jeg jo et godt liv. Jeg mangler ingenting. Jeg går ikke sulten til køys og unner meg egentlig det meste. Slik er det jo ikke for alle, selv ikke i Norge.
Så ja; jeg er heldig.
I dag var det tid for ny kontroll og stramming av tannreguleringen. Kjeveortopeden er veldig fornøyd med utviklingen, så nå skal jeg kun bruke strikk om natten. Det gjør det jo mye lettere for meg. Om 4-5 måneder er jeg ferdig – det ser jeg frem til! Det har vært litt av en prosess, men alt i alt har det gått greit.
I morgen skal jeg til legen. Jeg hater å gå til lege og prøver å unngå det så langt det går, men nå må jeg krype til korset. Jeg har smerter i kneet mitt så må få det undersøkt. Slik det er nå klarer jeg ikke belaste beinet mitt mer enn absolutt nødvendig. Savner turene mine.
Jeg har, sikkert i likhet med mange andre, sett Rebel Royals. Skulle jeg uttale meg, måtte jeg jo se den selv – selv om dokumentaren i liten grad bød på noe nytt. Med noen få unntak: jeg ble overrasket over den sterke kritikken som ble rettet mot Kongeparet. Enda mer overrasket ble jeg over Märthas stilltiende samtykke til alt Durek sa.
Da Durek først kom til Norge, hevdet han at Kongen elsket ham. Senere viste det seg at han på det tidspunktet ennå ikke hadde møtt kongeparet. I dokumentaren derimot fremgår det at møtet mellom dem ikke var fullt så hjertelig som han tidligere hadde gitt inntrykk av. Han følte ikke at han fikk støtte, at de så på han som gal og at de ikke ønsket ham i familien.
Det virker på meg som om Durek Verrett ofte tilpasser sannheten etter hva som gagner ham selv. Han har blant annet innrømmet å ha hatt intim omgang med klienter, men senere hevdet at slike utsagn kun var blitt brukt for å skade ham. Hvordan han kan snakke seg ut av dette er for meg uforståelig da det vitterlig finnes bevis. Han blir i det hele tatt misforstått mye tydeligvis og pressen er selvsagt skyld i det meste.
Rasismekortet brukes for alt det er verdt. Jeg sier dermed ikke at ikke det finnes rasisme i Norge, men tror oppriktig ikke det er hudfargen hans som er det største problemet her.
Jeg har tidligere hatt stor sans for Märtha og støttet henne og hennes rett til å være den hun er. Hun har gått sine egne veier og stått trygt i utallige mediestormer. Jeg har syntes hun har vært modig.
Nå er det bare trist å se hvordan hun er med på å rive i stykker det hennes oldeforeldre, besteforeldre og foreldre har bygget opp gjennom mange år. Kong Harald og dronning Sonja hadde fortjent bedre.
Jeg har alltid vært rojalist, men all denne støyen og kommersialiseringen rundt medlemmer av kongefamilien har fått meg til å vakle litt i synet på hvilken styreform Norge vil være best tjent med. Er det riktig at makt og posisjon skal kunne gå i arv? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Det gjelder forsåvidt også om vi hadde hatt president, men en president kan byttes ut etter 4 år.
Jeg får et inntrykk av at den «yngre» generasjonen av kongefamilien helst vil ha i pose og sekk. De ønsker å beholde titler, posisjon og rikdom, men vil ellers leve sine liv slik de ønsker.
I ettertid er det uten tvil ting vi skulle ønske vi hadde håndtert annerledes (prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett)
Denne uttalelsen kom i dag samtidig som dokumentaren ble lagt ut på Netflix. Jeg vet ikke… kom ikke den «beklagelsen» litt i seneste laget? Og hva er det egentlig de beklager? Egne krasse uttalelser? Kontraktsbruddet? Kontrakten de har inngått med Slottet er nå blitt brutt så mange ganger at den knapt er verdt papiret den er skrevet på. Jeg er derfor spent på hvilke konsekvenser det får denne gangen – for noe må vel skje? Eller?
I kveld har de invitert over 100 av sine nærmeste venner (!) til visning av dokumentaren. Ville de gjort det om de oppriktig angret?
En kollega kunne fortelle i dag at kakemenn allerede er å finne i butikkene – og det mens vi fortsatt bare er halvveis uti september. Da er det vel bare et spørsmål om tid før julebrusen også er på plass, tenker jeg. Akk ja. Vi bestemmer nå selv om vi ønsker å være på denne galskapen eller ei. Selv skal jeg prøøøøve å vente i det lengste, men det er klart at man blir jo påvirket. Jeg har for eksempel allerede så smått begynt å tenke på julegaver. Én fordel med det, er jo at førjulstiden kanskje kan gjøres litt mindre stressende ved at man blir tidligere ferdig. Og akkurat det er nå slettes ikke så dumt om en har mulighet til det.
Dagen i dag ble ikke så verst selv om vi nå er tilbake til vintertid på jobb. Jeg kom meg greit opp (sov ikke så verst i natt!) og var forholdsvis tidlig på kontoret. Det har vært en hektisk dag, med spørsmål om alt mulig – fra hvor skriverne befinner seg, om vi har fått inn en jakke osv, til mer faglige og relevante biblioteksspørsmål. Mye liv og røre!
Godt da å komme hjem og bare synke ned i sofaen med et pledd over meg. Enda bedre var det å slippe matlaging for jeg hadde jo lapskaus fra min mor. Det ble ikke til at jeg tok den i går for da var jeg så «syndig» at jeg bestilte meg sushi. Men nå er lapskausen fortært og den smakte fortreffelig! Ingenting slår hjemmelaget mat.
Søndag. Fremdeles er det fridag, men en fridag med «bitter» ettersmak. For i morgen er det igjen mandag og ny arbeidsuke står for tur. Nå høres det ut som jeg ikke trives på jobb, men det gjør jeg. Det er bare det at mandagene er og forblir tunge. Ikke mandagene som sådan, men mandagsMORGENE. I morgen starter vi også med normaltid på jobb, noe som gjør akkurat denne mandagen litt ekstra tung.
Men – så var det dette med å ikke ta sorgene på forskudd da. Jeg skal nok klare å nyte denne dagen også, det er tross alt fridag.
Hadde forresten en veldig koselig dag i går. Min mor og jeg gikk sammen til butikken, og etterpå ble det kafébesøk. Det var lenge siden nå.
I går ble flybilletter til Krakow bestilt. Denne jenteturen vi har snakket så mye om skal endelig bli en realitet til våren.
I dag våknet jeg til nyheten om at flere russiske droner har krenket luftrommet over Polen. Om det var en provokasjon, en test av NATO eller et feilgrep – vel, det gjenstår å se. Foreløpig nekter Moskva for at de har hatt planer om å angripe mål i Polen.
Det er skummelt. En spent situasjon kan fort eskalere og bli til noe mye større. Vi får bare håpe og tro det roer seg ned igjen.
Jeg velger å tenke positivt. Skal man hele tiden gå rundt og frykte, blir livet uutholdelig.
Et arkivbilde av Krakow by night.
Er det noen som har vært i Krakow som kan gi tips om hvor vi bør bo, restauranter verdt å besøke osv? Har lest at det kan være greit å bo i gamlebyen – da er man i gåavstand til det meste.
Vi ønsker ikke å ha et for fullt program, men det er klart at et besøk til Auschwitz og saltgruvene står høyt på listen.
Det begynner å bli en stund siden jeg var ute på en skikkelig tur. Jeg merker at det kribler etter å komme i gang igjen, men dørstokkmilen gjør det litt tungt å ta det første steget. Jeg var riktignok på en grei tur torsdag – da var vi ute i ca 45 minutter, men hjertepumpen fikk ikke kjørt seg akkurat. Det var så vått og sleipt at jeg måtte gå med andakt for ikke å falle.
Men – jeg fikk da bevegd meg og det var godt etter flere stillesittende dager.
Jeg i småsko… Det har riktignok regnet mye den siste uken, men jeg hadde likevel ikke trodd det skulle være SÅ ille.
Nå i helgen er det meldt fint og varmt vær.
Jeg bytter stue for noen dager, skal være hundevakt og det ser jeg frem til. Få litt avstand fra alt rotet hjemme haha. Det blir jo gjerne sånn når det er oppussing på gang – alt er på halv åtte. Kan bare trøste meg med at det blir bedre.
Jeg sendte inn skademeldingen til Agria på mandag, og allerede i dag fikk jeg svar: jeg får tilbake rundt 6000 kroner. Pengene var på konto kort tid etter. Jeg er veldig fornøyd – både med den raske behandlingen og resultatet.
På fredag venter kontrolltime. Den regner jeg med går bra. Embla har ikke fått smertelindring på noen dager nå, men virker helt fin.
Nå ser jeg bare frem til finværet er tilbake slik at vi kan få flere flotte turer – som denne til Langaheia. Første sjanse er førstkommende helg.
Hun er i fin form og ser ikke ut til å være nevneverdig preget av operasjonen for to dager siden. Matlysten er fortsatt upåklagelig. Jeg var redd hun skulle ha mye vondt, men det virker ikke slik. Hun får riktignok smertestillende, men andre hunder jeg har hatt har likevel hatt vondt og følt seg tufs.
Hun er en skikkelig tøffing!
Jeg vet ikke hvorfor jeg var så nervøs denne gangen for hun har jo vært i narkose før, men jeg kjente det i hele kroppen. Hodet var heller ikke med og jeg klarte å gjøre flere tabber på jobb. Tankene mine var kun hos Embla. Men det er vel slik av og til, man får katastrofetanker uten grunn egentlig.
Jeg er spent på hva som blir dekket av forsikringen og hva jeg selv må ut med. Hele «gildet» kom på 13 000 kr (!). Det var riktignok inkludert en blodprøve som jeg valgte å ta denne gangen bare for å få en forsikring på at alt var greit. Den + selve tannrensen må jeg betale selv, men røttene som de måtte operere ut skal omfattes av forsikringen. De kunne ikke sende inn direkteoppgjør på tannbehandling, så jeg må selv ordne opp med forsikringsselskapet.
Men altså – 13 000 kroner! Tannbehandling er dyrt, enten det gjelder mennesker eller dyr.
Arbeidsplassen min har hatt storfint besøk i dag. Midt i en hektisk valgkampinnspurt kom selveste Jens Stoltenberg for å holde et foredrag om finanspolitikk i en urolig tid. Egentlig skulle han besøkt NHH i mai, men måtte da avlyse på grunn av sykdom.
Jeg tenkte jeg skulle høre på ham, men ombestemte meg da jeg så køen. Den strakte seg om ikke akkurat milevis, så i hvert fall langt nok til at jeg trodde jeg neppe kom til å få sitteplass. Da dørene åpnet og køen ble mindre, tenkte jeg at jeg likevel fikk prøve, og utrolig nok fikk jeg meg en plass!
Jeg må bare innrømme det – jeg ble litt «starstrucked» da jeg så han komme gående sammen med rektor. Han er jo en slags levende legende i norsk politikk og verden for øvrig. Nå kom han til en institusjon der majoriteten av studentene stemmer borgerlig, men høstet likevel god applaus. Han snakker veldig tydelig og da mener jeg ikke diksjonsmessig. Men selv jeg som ikke er økonom forsto hva han ville frem til. I hvert fall sånn noenlunde hehe.
Han snakket blant annet om forskjellene på hvordan det var å være finansminister på 90-tallet kontra i dag. Verden har jo forandret seg en del på de årene. Sovjetunionens fall førte til at USA sto igjen som ubestridt supermakt. Det var optimisme som rådet. Norsk økonomi var i oppgang etter bankkrisen på 80-tallet og arbeidsledigheten var lav. Oljefondet ble etablert i 1990, men først i 1996 kom det første innskuddet.
I dag er Oljefondet på ca 20 000 milliarder(!). Optimismen som rådet er byttet ut med sto uro. Krigen i Ukraina og andre konflikter har ført til at energi- og matvareprisene stiger. Mange land sliter med høy utenlandsgjeld. Han snakket også om det som i 1996 var den varslede eldrebølgen og utfordringene man ville møte. I dag er de store årskullene fra etterkrigstiden for lengst blitt pensjonister.
Jeg tror jeg lar være å utdype noe mer om Stoltenbergs forelesning i dag – jeg liker ikke å bevege meg for langt ut på dypt vann haha. Men det var interessant å høre og han er flink til å formidle på en måte som gjør det lett å forstå.
