Strek i regningen

Det er bryllupsfeber i Norge; i hvert fall i Ålesund og Geiranger. Mot min vilje kjenner jeg en trang til å følge med selv om jeg ikke har noe til overs for Durek Verret og alt det kommersielle kaoset rundt paret.

Jeg lurer på hva de har fått for å selge billedrettighetene for kan det virkelige være så stor interesse for de utover Norges grenser? Ser bare på instagramkontoen til Hello! at enkelte reagerer på at dette «ukjente» paret får så mye oppmerksomhet. Noen skriver også at de skal i hvert fall IKKE kjøpe det nummeret av bladet når det kommer ut, så det vitner jo om laber interesse. I tillegg sitter Netflix på TV-rettighetene.

Kan uansett ikke tenke meg noe annet enn at det var en strek i regningen at det norske kongehuset reserverte seg mot å la seg avbilde av disse der pressen forøvrig ellers ikke har tilgang. Hello! prøvde seg med at de hadde vært i kontakt med kongefamilien og at de hadde en spesiell avtale, noe Slottet har tilbakevist. Nå er imidlertid påstanden fjernet. Enten har de misforstått, det har kanskje ikke vært klar nok dialog mellom partene eller så tok de en spansk en. Det er også mulig de ikke har forstått at kongehuset og kongefamilien ikke er det samme. Det er kun kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Ingrid Alexandra som utgjør selve KongeHUSET.

Og nå er snart Durek Verret medlem av kongefamilien… Absurd, etter min mening. Og nei, det handler overhodet IKKE om hudfarge eller etnisitet. Jeg håper jeg tar feil, men jeg har dessverre ingen gode følelser for utfallet av denne alliansen. Den som lever får se.

Glad for at jeg slapp å få terningkast for mitt antrekk i bryllupet forrige fredag slik jeg ser bryllupsgjestene i Geiranger, får 😉 Spørs om det hadde slått an selv om jeg var ganske fornøyd selv. Og det er vel i grunnen det viktigste?

Tilbake til hverdagen

Oi oi oi!
Det er ikke bare bare å komme tilbake til hverdagen igjen etter den strålende bryllupsfeiringen fredag. Bryllupet har jo fylt tankene mine i lang tid nå og plutselig er det over. I dag var det derfor mandag med stor M.

Men – det er hverdag og jobben kaller. Og nå merker vi for fullt at studentene er tilbake. Det er et ringekjør uten like og masse spørsmål om både det ene og det andre. Biblioteket er igjen en arena for pugging og gruppearbeid, og det er jo fint da.

Bildet er tatt av 👀 Mabel Amber, who will one day fra Pixabay

En titt ut vinduet sier meg at nå er det høst. Enkelte blader har allerede skiftet farge. Ellers er det ikke så mye mer å melde annet enn at det er… vått. Veldig vått. Vanligvis pleier august å være fin i Bergen, men ikke i år. Ser ikke noe lovende ut i Geiranger kommende helg heller, men Märtha trenger kanskje alle de regndråpene i brudesløret som hun kan få.

Jeg så forresten intervjuet med Kronprinsen i dag da han var i Stavanger på energimesse. Han så ikke komfortabel ut der han måtte stå og svare på alle spørsmålene omkring Marius OG søster Märthas salg av bryllup. Jeg fikk vondt av ham. Jeg liker Haakon jeg, synes han virker som en kjekk og fornuftig kar. Ser noen kaller han tåkefyrste, men hva skal han si da? Det ville kommet kritikk uansett.

Det må være så slitsomt at alle har en formening om en. De kan sjelden ta til motmæle mot det som står i pressen selv om enkelte forsøk har vært gjort med mindre hell. Men stort sett må de tie og bare godta.

Ja, de er privilegerte på mange vis, men samtidig; det er menneskelig å ville ta til motmæle mot falske rykter, oppkonstruerte nyheter osv. (Og nå snakker jeg IKKE om Marius-saken). Jeg hadde i hvert fall blitt gal om jeg aldri hadde fått komme med min side av en sak.

Så noen privilegier har da vitterlig også vi vanlige dødelige og de er kanskje vel så viktige.

Så da spør jeg deg…

Dagen i går var eventyrlig og vakker. Først en rørende vielse på rådhuset (selv om jeg holdt på å komme for sent fordi jeg kjørte feil!) og senere nydelig middag med familie og venner på ærverdige Terminus hotell i sentrum.

Og tenk; værgudene var med oss! Det regnet littegranne da vi gikk fra bilen og inn i rådhuset – ellers var det opphold hver gang vi beveget oss ute. I motsetning til i dag da det har vært noen kraftige byger, hagel og torden!

Bruden var vakker i sin enkle brudekjole og med selvlagd brudebukett – brudgommen flott i sin mørke dress med sølvfargede vest og kravat. Det er noe helt spesielt når så godt voksne mennesker endelig bestemmer seg for å gå til det skrittet og gifte seg. Det er så gjennomtenkt og så solid – det er rett og slett ekte kjærlighet!

Det ble holdt flere fine taler og praten gikk lett rundt bordet. Det var nye bekjentskaper og gjensyn med gamle man ikke hadde sett på veldig mange år.

I 24-tiden tuslet vi bortover mot parkeringshuset der bilen sto. Jeg kjørte så jeg drakk selvsagt kun alkoholfritt, men det gjør ingenting så lenge man kan få spennende drinker. Jeg drakk både eplemost, moctail og pina colada. Vi var tre som skulle hjem til brudeparets hus (selv overnattet de på hotellet) og vi avsluttet kvelden med å ta en cognac, hvor vi skålte for brudeparet – og litt for oss selv (to av oss var forlovere).

En koselig avslutning på dagen.

Bride to be

Det ble rydding i går så i dag kan jeg nyte fruktene av det arbeidet jeg la ned. Deilig!

Så får vi se hvor lenge det holder 😳

Dagen i dag har vært fin. Langtfra en slik typisk mandag morra blues der alt går på tverke og alt du ønsker er å forbli i sengen. Nei, jeg sov faktisk bra i natt og våknet ganske så uthvilt så kom meg tidlig avgårde på jobb. Hjalp nok at jeg hadde litt å gjøre før hun som er brud på fredag, kom på jobb…

Vi hadde nemlig planlagt en liten overraskelse for henne, selv om jeg vet at hun hater oppstyr rundt seg selv. Men hun er så flink til å pynte og dandere når det er arrangement, så hun fortjente litt oppmerksomhet nå som hun skal gifte seg.

Hun ble overrasket – og glad. Håper jeg haha.

Etter jobb var det tid for et aldri så lite frisørbesøk så nå kan bryllupsdagen bare komme. Alt er klappet og klart.

Da var talen ferdigskrevet

Jeg har brukt fredagskvelden til å skrive min forlovertale. Det var deilig å endelig få det gjort. Det har hengt litt over meg, jeg har grublet og fundert, men i kveld kom ordene lett til meg.
Merkelig nok gruer jeg meg ikke til å holde talen, men kommer sikkert være litt spent rett før. Og så kommer jeg helt sikkert føle stor lettelse etterpå.

Det er rart å tenke på at mine to beste venner skal gifte seg, men samtidig ikke. Det er både rart og ikke rart om dere forstår hva jeg mener. Tror nok det er fordi det føles så RIKTIG.

Bildet er tatt av Katarzyna fra Pixabay

Ellers har jeg ikke gjort stort i ettermiddag. På jobb har jeg stort sett sittet dypt konsentrert foran PC-en – har holdt på med å klargjøre de siste pensumlistene som er kommet inn, og oppgradere bruksanvisningen for hvordan bruke pensumlistesystemet. Det fikk seg en makeover i sommer, og da må også bruksanvisningen endres. Mye jobb, men akkurat dette liker jeg.

Straks klar for køyen nå!

Er sølv nederlag?

Det ble ikke gull på Warholm i går. Jeg var skuffet, først og fremst på Warholm egne vegne, men også på nasjonens vegne for det har ikke blitt så mange gull på Norge denne gangen. Men det er jo unektelig litt rart da, at det å ta en medalje i et OL skal bli sett på som et nederlag fordi medaljen har en litt annen valør enn det vi hadde sett for oss på forhånd. Han vant jo tross alt en sølvmedalje. Han ble nr to i en hard konkurranse. Det er godt gjort! Samtidig forstår jeg jo at det er dette de trener for; å stå øverst på pallen. Det er det som motiverer gjennom harde treningsøkter.

Bildet er tatt av Bernd Hildebrandt fra Pixabay

Jeg har en treg start i dag. Trodde formen skulle være bedre, men i går kveld begynte ene øret å tulle. I dag har jeg en dott der som gjør at jeg ikke hører så godt. Jeg er bare så glad for at denne forkjølelsen kom nå og IKKE i ferien min.

I dag skal jeg til mine kjære foreldre en tur. Handling står på tapetet – ellers er det avslapping. Jeg må prøve å få til en tale etterhvert også, jeg skal jo være forlover. Har en del stikkord, men det er litt vanskelig å få det ned på papiret, og få det til å flyte.

Slike problemer har jeg jo stadig vekk når det kommer til bloggen også. Jeg får ikke ordene til å flyte. Og flyter det ikke, blir det ikke bra. Innholdet er viktig selvsagt, men språket har også mye å si. Nå er det ikke alltid så lett å komme opp med et interessant innhold heller da. Jeg sliter litt der innimellom, føler jeg. Beundrer de som klarer det, de skriver gjerne både to og tre innlegg for dagen, men jeg er ikke helt der… og det må være greit det også. Jeg er i hvert fall svært takknemlig for de av dere som leser innleggene mine og som av og til legger igjen et spor. Det setter jeg stor pris på ♥️

Er høsten her allerede?

De siste dagene har det vært mer høst enn sensommer her vestpå, og værutsiktene fremover ser heller ikke særlig lystige ut. Veldig spent på hvordan været blir lørdag om to uker – det sies jo at regn i brudesløret betyr lykke. Nå skal ikke bruden ha slør, men uansett hvordan været blir så er jeg sikker på at dagen – og fremtiden – blir bra.

Formen min er bedre heldigvis. Litt småsnufsete, men ikke verre enn at jeg har vært på jobb de siste dagene. Jeg er jo så heldig at jeg kan styre dagen min litt slik jeg selv ønsker. Det er en frihet jeg setter pris på. Litt mer travelt blir det utover høsten når studentene er tilbake på campus, men enn så lenge er det rolig.

Nå venter jeg på at Warholm skal i ilden. Jeg har ikke fulgt så mye med i OL, men noe har jeg da sett. Skulle gjerne fulgt med på håndballjentene, men dessverre går de kampene på en kanal jeg ikke har. Var så greit da NRK hadde alt. Synes de er i en egen liga når det kommer til kommentatorene og i tillegg slipper man de evindelige reklamepausene. Heldigvis har de hatt friidretten så dermed har jeg da fått med meg noe.

God helg, folkens!

Slik satt jeg i forrige uke – i dag har det gått mer i varm kakao hehe

«Lille-Marius»

Politiet rykket ut til en adresse på Frogner søndag formiddag, etter melding om en voldshendelse som skal ha skjedd i en leilighet i løpet av natten. En mann i 20-årene ble pågrepet i forbindelse med hendelsen og dimittert fra arresten dagen etter, skriver politiet i en pressemelding. (VG 07.08.24)

Det var en gang en liten gutt som het Marius. En lyslugget pjokk på 3-4 år som sjarmerte hele kongeriket første gangen han ble fotografert på Kongsseteren i forbindelse med julefeiring.

Nå er Marius blitt stor og i helgen skjedde det altså en hendelse som igjen har fått ham på førstesidene av avisene, men dog av en mindre sjarmerende grunn.

Jeg kan ikke annet enn å synes fryktelig synd i kongefamilien for tiden. De har hatt mye å stri med i den siste tiden, og så kommer dette med kronprinsesse Mette-Marits sønn på toppen av det hele. Snakk om å «drite på draget».

Det blir omtalt som en etter loven «den minst alvorlige form for vold». Det er godt mulig, men jeg får en følelse av at de prøver å bagatellisere og tone ned handlingen. Det å påføre et annet menneske hjernerystelse vitner jo om er ganske så brutalt angrep, vil jeg si. I dag ble også siktelsen utvidet til skadeverk.

Om det er rus med i bildet vet jeg ikke, men det er vel nærliggende å tro det. Uansett er det trist, både for offeret, for gjerningsmannen og alle de rundt.

Ja, jeg synes virkelig det er trist også for han som står bak, for dette er noe som vil henge ved han i lang, lang tid. Samtidig er han voksen og må ta ansvar for sine handlinger. Jeg har fulgt litt med han i sosiale medier, og mitt inntrykk er vel at han har vært litt av en playboy. I hvert fall er det inntrykket han har gitt med sine mange modellkjærester, eksklusive ferier og generelt dyre vaner. Et liv de fleste av oss kan se langt etter, men kanskje også et noe… tomt liv?

Marius har vært i en særstilling, oppvokst på Skaugum med en mor og stefar + søsken som alle har titler. Det kan ikke bare ha vært enkelt. Husker prinsesse Ragnhild i sin tid kom med en kommentar angående dette, og det kan jo faktisk se ut som hun fikk rett. Selv om de innad i familien alltid har behandlet ungene likt, er det jo ikke til å komme forbi at noen har en viktigere posisjon enn andre.

Faksimile fra VG

Nede for telling

Jeg er glad turen til Oslo var i forrige uke og ikke denne. Kjente det begynte i krible i halsen i går, men formen var for så vidt grei i dag morges (til tross for minimalt med søvn) så jeg kom meg på jobb.

Utover dagen kjente jeg at jeg ble dårligere så gikk rett til køys da jeg kom hjem. Så begynte jeg å fryse og det er jo tegn på at feberen stiger. Nå har jeg tatt meg tabletter i håp om at formen kommer seg fort. Hvis ikke blir jeg like frustrert som karen under her…🤣

Jaja, i dag var første dagen på jobb etter ferien og det gikk nå greit bortsett fra det med formen da. Det er alltid en overgang å skulle ta fatt på hverdagen etter flere uker borte, men jeg føler jo at jeg har hatt en lang og god ferie. Enn så lenge er det sommerstille på jobb så vi får nå summet oss litt før kjøret starter om et par uker.

God natt!

Gleder meg til å treffe Embla igjen nå!

Så er jeg hjemme. Turen gikk greit uten forsinkelser, men… ja, det er alltid et «men». Det var fryktelig trangt og vi var fire personer som satt mot hverandre på vonde seter. Egentlig var det plass til fem, men hvordan det skulle gått, vet jeg ikke. Heldigvis kom ikke den femte personen, så jeg flyttet meg ganske raskt over til setet ved vinduet og da gikk det sånn tålelig bra.

Naturen er jo flott hele turen, men det er jo noe helt eksepsjonelt når vi har passert Finse og nærmer oss Myrdal. Det strekket der det er… ja, har ikke ord egentlig. Bare synd det også er mange tunneler som ødelegger inntrykket litt, men de er der jo av en grunn. Var en italiensk far og sønn som satt rett overfor meg og de løp fra og til for å ta bilder, og hver gang havnet vi inn i en ny tunnel hehe. Men tror de fikk noen flotte bilder likevel.

I dag blir det gjensynsglede med Embla! Hun har hatt det fint hos gode venner, men tror nok hun har savnet meg litt også 😉

Det skai alle fall bli godt å få henne hjem igjen.