Jeg våknet med en liten uro inni meg i dag. Det skjer heldigvis ikke så ofte, men det er veldig ubehagelig når det står på. Vet ikke helt hva det skyldes, men det kan ha en sammenheng med det jeg drømte i natt. Vonde og stressende drømmer har gjerne en tendens til å sitte i kroppen når man våkner.
Vonde drømmer er faktisk kroppens måte å kvitte seg med gamle traumer på. Dette var nytt for meg. Når du drømmer, bearbeides vonde inntrykk og opplevelser. Det gir mening.
Jeg har noen drømmer som går igjen og de handler ofte om alle de hundene jeg hadde. Drømmen går ut på at hundene kommer seg ut av hagen og løper løs i veien. Redselen for at de skal bli påkjørt, er stor.
Vet ikke helt hva drømmen symboliserer, men kanskje den forteller at vi hadde for mange hunder og for lite kontroll? Eller kanskje det er en måte å holde fast ved minnene om hundene på? De får ikke bare forsvinne.
Av ulike årsaker måtte vi omplassere noen av hundene og dette har plaget meg mye i årenes løp. Det var jo ingen lett avgjørelse å ta den gangen og har gitt meg sår som ikke vil gro helt. Det var mye sorg over det som skjedde og selv om vi sa til oss selv at det var til det beste for dem det gjaldt, tror jeg ikke vi helt klarte å slå oss til ro med dét. Til det var skyldfølelsen og savnet for stort.
Jeg kan den dag i dag få klump i halsen når jeg tenker på alle de fine vofsene våre som ikke er mer. Det gjelder både de vi beholdt og de som ble omplassert.
Kommer aldri glemme de – de er alle godt gjemt inni hjertet mitt.
Ronja ♥️ En av de som bodde hos oss helt til det siste.
Fysj for et vær det har vært i natt! Vi her i Bergen har nok likevel sluppet unna det verste selv om det også her har blåst – og blåser fremdeles – godt.
Er bare så glad jeg ikke bor der jeg bodde før – du merket formelig hvordan vinden tok tak og røsket skikkelig i huset. Det knirket og jeg ventet nesten at vinduene skulle blåse inn. Da er det litt annerledes slik jeg bor nå, i en lavblokk. Jeg hører vinden, men den tar ikke tak på samme måten.
Jeg leser at helikopterflyvningen rammes, men det er bra de tar sine forholdsregler. Strømmen er borte enkelte steder og en bobil ble tatt av vinden og ført flere meter bort – ellers har jeg ikke hørt om videre følger av været.
Jeg er tidlig oppe i dag. Selv om det tok sin tid før jeg sovnet i går, våknet jeg grytidlig og fikk ikke sove mer. Skal straks av gårde til jobb, må bare drikke opp kaffen først.
Én ting er i hvert fall sikkert; det blir ingen lang tur på Embla og meg i dag!
Bilen har fått vinterskoene på, men foreløpig ser minusgradene ut til å vente på seg. I morgen er det faktisk meldt 18(!) grader og det ser rimelig mildt ut de neste dagene også.
Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg er glad så lenge snøen holder seg borte. Jo kortere vinter, jo bedre. Snø, slaps, ubrøytede fortau og glatte veier er ikke noe jeg ser frem til.
Det ble ikke tur på oss hverken i går eller i dag. I dag hadde jeg virkelig tenkt å gå, men da det kom en melding fra min mor om vafler til middag, var jeg ikke vanskelig å overtale Det er snakk om prioriteringer hehe.
Men det kommer flere sjanser og de skal benyttes til fulle.
Dette blir en rolig «innekosevær»-dag. Hele helgen har vært av det særdeles våte slaget, et skikkelig godt gammeldags ruskevær. Eller «bannada dittvær, som denne snottungen, tegnet av Audun Hetland, sier.
Jeg har ikke dårlig samvittighet over å forbli inne i dag, godt plantet i sofaen med et pledd over meg. Tror ikke Embla har så mye lyst til å bevege seg utendørs i dag heller annet enn noen kjappe turer for å få gjort sitt fornødne.
Jeg så det hadde lagt seg et hvitt dryss på Ulriken da jeg kjørte fra jobb på fredag. Det vitner om det som skal komme. Akkurat dét er jeg IKKE klar for ennå, men glad bilen skal få vinterskoene på til uken.
Skal straks stelle meg litt. Kanskje unne meg en ansiktsmaske? Jeg liker å ta vare på huden. Når jeg tar vare på huden, tar jeg også vare på meg selv. Jeg føler meg mer vel og det gjør mye for selvfølelsen min. Noen synes sikkert det er tull, overfladisk fjas, men for meg er det litt luksus i hverdagen.
Kvelden i går ble fantastisk og noe jeg kommer leve lenge på! Det var ungdommenes kveld – vel å merke de som var ungdommer på 80- og 90-tallet.
Det er 30 år siden platen «Hugger Mugger» med September When kom ut og nå er de på turné for å feire denne platen. Jeg kjøpte hovedsakelig billettene pga oppvarmingsbandet hvor min nevø spiller trommer, selv om September When var et band jeg hørte mye på i den tiden og det ville være artig å se de. Men at det skulle bli SÅ bra hadde jeg ikke forestilt meg.
Hannah Storm
Vi var en gjeng på 4 damer som dro for å heie på sønnen/barnebarnet/nevøen og jeg må innrømme jeg fikk gåsehud da han og de to andre entret scenen. Hannah Storm heter artisten og henne får jeg bare mer og mer sansen for. Å kunne synge så bra live – der kommer mange til kort. De fikk god respons, men det er klart – de alle ventet på var Morten Abel og gjengen.
Jeg var spent, de begynner jo å trekke på årene disse guttene og fansen med, men nei. Abel hadde ikke tapt seg på noe måte. Selv om låtene fra akkurat denne platen (med unntak av noen få) var ukjent for meg, lot jeg meg rive med. Og jeg var ikke alene. Det var morsomt å se den stemningen og folk som forlengst har passert sin første ungdom, reise seg og digge. Noen vakter prøvde visst å få noen til å sette seg – dette var i respektable Grieghallen, men de måtte bare gi opp for salen begynte etterhvert å koke. Når de mest kjente låtene kom, tok det helt av og det var da jeg også reiste meg.
Det hele var en opplevelse fra start til slutt.
Embla har vært på overnatting så henne skal jeg hente senere. Det var rart å komme hjem og legge seg uten henne. Kjennes alltid tomt uten.
Hei og god kveld. Jeg er en smule trøtt i hodet i dag etter diverse teknisk krøll på jobben. Ikke nok med at vi skal holde styr på innfløkte katalogiseringsregler, men vi skal også kunne noe om proxyer, stanzadefinisjoner, university id’er, feidepålogging, hvilke systemer som «snakker» med hverandre og hva som må til for at de skal kunne snakke med hverandre. Osv osv.
Det blir for mye for en stakkars bibliotekar av og til. «Alt var så meget bedre før». Vel, vel, om det var så mye bedre vet jeg ikke, men enklere på noen måter – definitivt ja!
Og nå snakkes det om nytt biblioteksystem. Enda mer nytt å lære hvis det blir da. Men de er i gang med anbudsprosessen og håpet er at de skal ha funnet en kandidat i løpet av utgangen av 2024. Vi får sjå…
Harddisken (les:hodet) har litt problemer med å ta inn mer lærdom, merker jeg. Det går inn og ut igjen like fort. Noe går ikke en gang inn før det bare sveiper forbi. Sveiper forbi? Heter det det? Sveiper, svever… Det forsvinner i hvert fall. Sier svosj og borte er det.
Over til noe helt annet, men for så vidt også noe jeg ikke kan – nemlig å holde liv i grønne planter.
Kjøpte denne planten i dag. Aglaonema eller Sjømannstrøst. Hvor lang tid tar det tror dere før jeg har klart å ta knekken på den? Jeg skal gjøre mitt beste – altså å la være å ta knekken på den, men jeg har en lei tendens å glemmer de få plantene jeg har.
Det står en annen stakker her som det så vidt er liv i. Husker ikke hva den heter. Jeg burde nok gitt den mer omsorg i form av ny jord og litt gjødsel. Pottene er forresten nye, kjøpt på Jysk. Veldig fornøyd med de.
Det ble hele tre innlegg fra meg i går før jeg tok kvelden! Jeg hadde litt på hjertet, kan man si.
Jeg har hatt en rolig start på søndagen. Har vært lenge våken, men ble liggende i sengen og scrolle. Det er deilig å kunne gjøre det vel vitende om at jeg har hele dagen på meg uten noe planer. Vel, ikke annet enn å brette litt klær, sette på noen maskiner og få Bertha i gang med støvsugingen. Litt smårydding. Sånne kjedelige ting, men som må gjøre innimellom.
Skal bare drikke opp iskaffen først, lese noen blogger, ta et spill, kaaanskje sjekke om det har skjedd noe i verden siden sist jeg sjekket osv.
Vi er inne i månedens siste dager og kan snart skrive oktober! Og selv om september også har bydd på deilige og varme dager med opp mot 29 grader, kan vi vel for alvor nå slå fast at høsten er her. Det er definitivt kaldere og luften har fått den skarpheten jeg liker. I forrige uke fikk jeg også innkalling til dekkskifte og det er jo et sikkert tegn på den årstiden vi nå er i.
Det blir forøvrig ny Oslotur på meg neste måned. Riktignok en snarvisitt og i embets medfør, men det betyr en overnatting på hotell og det gleder jeg meg til. Det blir fly og ikke tog denne gangen.
Og når vi er inne på turer; det planlegges faktisk en tur til Krakow til våren! Jeg håper virkelig vi kan få det til for dette har vært en drøm jeg har hatt lenge. Da blir det selvsagt et besøk til Auschwitz, nesten obligatorisk etter min mening når man drar til Krakow. Regner med det blir en opplevelse som vil gjøre dype inntrykk.
Nå er det straks ut på kveldstur med Embla. Ønsker dere alle en riktig fin helg!
Mandager kunne jeg i grunnen fint vært foruten. Ikke fikk jeg sove heller, men det klarte jeg til gjengjeld nå i ettermiddag. Skulle bare duppe en liten halvtime, men den halvtimen ble til halvannen!
Akk ja. Shit happens.
Dagen har nå vært grei den, men det var tungt å komme i gang etter en flott helg.
Vi snakket om det i helgen, min søster og jeg, hvor heldige vi er med arbeidsplassene våre. Det er ikke alle forunt å ha kolleger man går så godt sammen med og som man kan le med. Der man ikke trenger tenke på om noen kan bli krenket for vi er helt på samme bølgelengde. Det er ganske unikt egentlig, men lett å ta for gitt. For det er ikke alle som har det så bra på arbeidsplassen, kanskje mobbes de, føler seg utenfor, blir ikke sett eller verdsatt for den innsatsen de legger ned.
Jeg vet jo av erfaring hva det vil si å grue seg til å gå på jobb. Det er ikke så mange år siden vi gikk gjennom en varslingssak og det var tøft. Det var ikke hold i denne saken, men arbeidsgiver er jo likevel pliktet til å undersøke og det er en omstendelig prosess. Jeg vil ikke gå i detaljer, men det er utrolig hvor mye én person kan forårsake. Man er litt prisgitt sine kolleger, for det er ikke alle som er like flinke til å samarbeide og det vil skape gnisninger. Prosessen vi gikk gjennom lærte meg i hvert fall at et godt arbeidsmiljø ikke er noe man skal ta for gitt, men kontinuerlig jobbe med. Og det synes jeg vi på jobben er gode på. Dere skulle hørt støynivået under lunsjen – praten går og latteren sitter løst
Så uken blir nok bra selv om starten er tung. I morgen skjer det forresten noe spennende – spennende for meg vel og merke. Jeg tenkte å teste ut Hello fresh, så mottar min første matlevering i morgen. Jeg er jo ingen kløpper på kjøkkenet og hater å lage mat, men nå skal det bli andre boller. Sunne boller haha.
Det ble en fin kvalitetsstund sammen med min mor i går. Etter at hun var ferdig med behandlingen, gikk vi på kafé og satt der en liten stund før jeg kjørte henne hjem. Så dro jeg videre til Sotra og gode venner der.
Her er jeg ennå.
Embla har også fått spa i dag – og hun er ikke like fornøyd som det min mor var i går. Er det noe hun hater er det å bli dusjet. Skulle nesten tro vi mishandlet henne, slik som hun protesterer.
Her sitter hun, sånn passe mellomfornøyd. Sikkert glad for å være ferdig, men samtidig litt engstelig for hva det neste blir
Det er snakk om prioriteringer hehe.
