Jeg har nettopp begynt å se på den nye dokumentarserien til Leo Ajkic på NRK. I «Leo og de farlige» tar han oss med bak fengselsmurene der vi får treffe noen av dem som sitter inne med forvaringsdom. Det vil si at de sitter fengslet på ubestemt tid. Dette er fanger som har begått særdeles alvorlige forbrytelser og som anses som svært farlige.
I møte med Leo fremstår de som relativt normale mennesker. Så hva gikk galt?
Serien gir et godt innblikk i hva som skjer med de forvaringsdømte og ikke minst de utfordringene de ansatte møter. Det er en krevende og tøff arbeidshverdag hvor de stadig må håndtere psykisk syke mennesker som prøver å begå selvmord eller som skader seg selv i frustrasjon over manglende hjelp.
Det er ingen øvre grense for forvaring og det blir jo så klart en ekstra belastning (om jeg kan bruke det ordet) for den innsatte. Har man fått en vanlig fengselsdom, vet man jo hva man har å forholde seg til, men med forvaring kan man faktisk i prinsippet bli sittende livet ut.
For å kunne bli sluppet ut og tilbakeført til samfunnet igjen, må de vise at de har endret seg. Hvordan kan slikt bevises? Hvordan kan man vite at de virkelig mener det de sier, at det ikke bare er et spill for galleriet? Og hva med de tilfellene der forholdene ikke legges til rette slik at den innsatte får de mulighetene som skal til for å endre atferd? Dette gjelder spesielt svært syke fanger som i stedet for å være i fengsel, burde vært innlagt på en psykiatrisk klinikk. På grunn av manglende kapasitet blir flere av disse regelrett dopet ned i stedet for å få den behandlingen de trenger.
Leo Ajkic får god kritikk for sin dokumentar, men jeg registerer at noen mener ofrene kommer i bakgrunnen. Til det vil jeg si at i akkurat denne dokumentaren handler det jo ikke om ofrene som sådan. Likevel får de jo sin plass i og med at det ene offeret deltar i programmet. Han blir på en måte ofrenes stemme, samtidig som han også er pårørende i og med at det var hans egen sønn som angrep han.
Jeg har som sagt nettopp begynt å se på dokumentaren og er spent på fortsettelsen.
Jeg har sett litt av en episode, tror det var i går kveld. Veldig interessant, må innrømme det er et felt jeg ikke har hatt noe kunnskap om. Det er av de ting som svarene ikke ligger i overflata og historiene er veldig forskjellig, hva som fører til at noen forvolder så mye negativt. Det er veldig bra at slikt blir satt søkelyset på. Denne serien vil jeg få med meg.
Historiene er forskjellige ja, og noen ser man jo er så syke at de ikke burde vært i fengsel. Det er ingen enkel jobb for de som skal vurdere om det er en gjentakelsesfare. Men uhyre interessant, synes jeg.
Jeg har ikke sett programmet enda, men slik jeg har forstått, er det sterke grunner som må til for å kunne idømme forvaring. Følgelig, må det vel kunne antas at de som soner slike dommer i det store og hele er hhv sosiopater og folk som topper det psykopatiske spekteret. Jeg mener.. Her snakker vi tross alt typer som Anders Behring Breivik, Zaniar Matapour, og den slags! Jeg mener.. Når de ikke engang gikk inn på spørsmålet om forvaring for Jan-Helge Andersen (-hvilket jeg mener burde blitt gjort, men non the less, altså), så sier det vitterlig sitt om betingelsene for å kunne benytte seg av dette.
På bakgrunn av at det er så til de grader mye som skal til for å kunne idømme forvaring, vil jeg dermed tro at det som måtte fremstå som normalt blant disse folka her, er nettopp det; At de fremstår, -eller spiller, om du vil, normale av den hensikt at dette ansees som hva som overveiende sannsynlig vil tjene de best. Psycho’er kan jo som kjent fremstå riktig så sjarmerende i sosiale sammenhenger, mens det i realiteten ikke er et grann i sinnene deres som i det hele tatt er kan minne om normalt.
Men, som sagt, jeg har enda ikke fått sett episoden, så jeg snakker selvsagt kun ut i fra det jeg har fått med meg fra andre hold 🙂
Nå har ikke jeg sett hele dokumentaren så jeg kan jo kun uttale meg om det jeg til nå har sett. Men du vil nok bli forbauset for det er ikke bare hardbarka forbrytere her. Det finnes også de som aldri før har begått en kriminell handling, som ikke er typisk kriminell om jeg kan si det slik. Som er så langt unna Breivik og Matapour som du kan komme. Som ikke viser tegn til sadisme what so ever. Men de har selvsagt fått forvaring av en grunn, men spørsmålet er jo om det er en fare for om det kan skje igjen. Interessant er det i hvert fall.
Har nettopp sett hele serien. (Den ligger i NRK arkivet for de som har tilgang til det på sin tv.) Det er en veldig interessant serie der man følger noen av de forvaringsinnsatte. Ja, hvordan kan man være sikker på at disse menneskene har forstått helt og fullt hva de har utsatt andre mennesker for ,og har de endret seg så mye at det er forsvarlig å sende de ut i samfunnet igjen. Jeg mener også at de som deltar i dette programmet ligger langt fra Brevik og Matapour. Jeg beundrer virkelig de som har som jobb å ta vare på disse forbryterne i de norske fengslene.
Ja, jeg er også full av beundring for de ansatte. Tenker på de som må omgås Breivik for eksempel. Har hørt at flere av de sliter og det er ikke så rart.
Det er en tøff arbeidssituasjon med knappe ressurser.