Jeg angrer ikke på at jeg gikk over til ny bloggportal, men savner det å kunne gjøre forandringer på layout og design, og ikke minst ha et kommentarfelt. Har hørt rykter om at blogg.no nå prøver å rydde litt opp ved å fjerne inaktive blogger på portalen. Da håper jeg de kan gjøre plass for oss som nå er på miniblogg.
Jeg har blogget i 8(!) år nå og det er jammen ikke få innlegg jeg har skrevet på den tiden (det første innlegget ble faktisk publisert 5. juli 2014, så det er nesten på dagen 8 år). Til dere som følger meg; TUSEN TAKK! Noen lesere har jeg nok mistet underveis, men så har nye kommet til. Jeg setter i hvert fall stor pris på dere som leser, klikker «liker» og legger igjen en kommentar i ny og ne på bloggens Facebook-side. Rik blir jeg ikke på dette, har til sammen tjent 500 kr hvorav halvparten gikk bort i skatt haha. Men så er det nå ikke derfor jeg skriver heller.
Det har vært vanskelig å fokusere på noe annet enn det som skjedde i Oslo i natt. Det er bare så sjokkerende at noe sånt kan skje i fredlige Norge. Men vi vet jo at det kan skje – det fikk vi smertelig erfare i 2011.
Synet av alle menneskene som spontant samlet seg for å gå i tog, gav meg frysninger. Det var rett og slett rørende. Det gjorde et voldsomt inntrykk å se folk gråte, klemme hverandre og legge ned blomster. Det minner meg litt om dagene etter 22. juli og stemningen som var da.
Jeg vil ikke si så mye om gjerningspersonen. En galning er en galning uansett hvor i verden han kommer fra eller hvilken religion han tilhører. Det vi kan slå fast er at det er skremmende mange av dem i samfunnet vårt!
Jeg var fryktelig trøtt i dag morges, men gjett om jeg våknet da jeg så at bloggen min var på 2. plass på topplisten! WOW! Det hadde jeg faktisk ikke sett for meg. Så stor TAKK til alle dere som har tittet innom!
Dette motiverer til videre blogging.
Mange mener blogg er på vei ut, men jeg er nå ikke så sikker på det. Det er riktignok en annen type bloggere på listene nå enn da «rosabloggerne» regjerte – de har gått videre til andre plattformer – men fortsatt er det mange som velger blogg og tekst som uttrykksform. Jeg er også aktiv på Instagram, men det er jo begrenset hvor mye man kan skrive der.
Jeg har alltid likt å uttrykke meg skriftlig. Som liten startet jeg å skrive dagbok og det var noe jeg fortsatte med til voksen alder. Da jeg var aktiv i hundemiljøet og hadde egen kennel, var jeg en av de første som opprettet blogg som supplement til hjemmeside.
I 2014 startet jeg min første personlige blogg om livet som høysensitiv.
Mange brikker falt på plass da jeg forsto at jeg var høysensitiv. Det gav meg svar på på hvorfor jeg alltid hadde følt meg annerledes, hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, hvorfor jeg var så hårsår osv. Det gav meg også delvis svar på depresjonene som hadde kommet og gått. Jeg sier delvis, for årsakene til depresjon kan være nokså sammensatt.
Med bloggen håpet jeg å kunne nå ut til andre som hadde følt på mye av det samme som meg, men som ikke hadde hørt om høysensitivitet før. Tilbakemeldingene jeg fikk var utelukkende positive og det viste seg å være mange som meg der ute.
Det er noe befriende med det å starte på nytt uansett hva det nå gjelder. En ny start representerer blanke ark og kan gi muligheter en kanskje ikke visste fantes. Akkurat som en pc som trenger omstart eller sletting av filer for å kunne fungere raskere, har også vi godt av en omstart en gang i blant.
Det har blitt noen omstarter for meg de siste årene. Og selv om det til tider har vært tøft, kan jeg med hånden på hjertet si, at det var verdt det.
For to måneder siden ble nok et nytt kapittel skrevet – da flyttet jeg inn i helt ny leilighet!
Jeg kommer skrive litt om mine utfordringer, det har jo vært med på å forme den jeg er i dag, men dette skal ikke være en sutreblogg. Jeg kommer fokusere på det som gjør meg godt.
