Trøtt i dag…

“Jeg kan fortsatt slite med innsovingen”, skrev jeg i forrige innlegg. Det gjorde jeg til gangs i natt. Da jeg omsider sovnet, ble jeg vekket av en liten tass som måtte ut. Hun var dårlig stakkars. Så sto jeg der da – i mørket og ventet – mens hun tuslet rundt i hagen for å gjøre sitt fornødende. Heldigvis hjalp det tydeligvis å få gå ut for etterpå roet hun seg. Selv ble jeg liggende lenge våken.

I dag er jeg trøtt, men kom meg nå opp ikke altfor sent.

Det ble forresten tur til Montér i går. Jeg har jo vært mye frem og tilbake når det gjelder gulv, men nå er det bestemt. Det blir parkett. Det var ett av de gulvene jeg hadde sett meg ut på nettet, men som jeg var redd jeg ikke ville få dekket da prisen lå litt over det jeg hadde fått oppgitt. Det ordnet seg noe jeg er svært takknemlig for.

Mange fine gulv, men det ble dette i front.

Nå skal jeg sette meg ut i solen litt. Ja, det er faktisk sol her etter mange dager med øs pøs. Det må nytes.

Carpe diem!

En ny begynnelse kanskje?

Oppe før hanen galer. Vel, det var kanskje en liten overdrivelse, men jeg er i hvert fall oppe i skapelig tid.

De siste ukene har jeg prøvd å endre på de dårlige leggerutinene mine i håp om å få bedre søvn. Jeg har gått tidligere til køys og stått opp til noenlunde samme tid hver morgen. Det jeg merker når helgen kommer er at jeg våkner av meg selv og ikke klarer å sovne igjen. Da har jeg bare stått opp – slik jeg gjorde i dag. Før pleide jeg å bli liggende til langt utpå formiddagen, noe som igjen førte til at jeg ble sittende oppe til langt på natt før jeg la meg.

Jeg kan fortsatt slite med innsovingen innimellom til tross for at jeg tar reseptfri melatonin, men det er likevel forskjell når tidspunktet for leggingen skjer flere timer tidligere enn før.

Kanskje denne vannlekkasjen kan markere en ny begynnelse for meg – et brudd med gamle vaner på flere plan? Jeg har troen på det.

Verdensdagen for psykisk helse

Det har heldigvis blitt mer fokus på psykisk helse de senere årene. For selv om så mange som 20-30 % av oss i løpet av livet vil oppleve angst og depresjon, er det fremdeles mange fordommer knyttet til det å være psykisk syk. Nettopp derfor er det så viktig med åpenhet og kunnskap.

Jeg har aldri sett på det å søke hjelp som noe skam. For meg ble det like naturlig å nevne at jeg skulle til psykolog, som at jeg skulle til lege.

Det er en krevende prosess å stå i for alle parter. Ikke bare for den som er syk, men også for dem rundt. Sykdommen påvirker ofte ens atferd, slik at man fremstår annerledes enn man egentlig er. Og når andre mister troen på en, mister en også troen på seg selv. Man begynner å tro at man innerst inne faktisk er et dårlig menneske!

Men ingen ER sin sykdom – det er et viktig budskap å få frem.

Helingsprosessen skjer gradvis. Det tar tid å snu innlærte tanke- og atferdsmønstre. Man kan jo sammenligne det med en som har brukket et ben. Først har man en intens smerte. Etter hvert blir smerten mindre, men den er der. Pga at man kanskje går med krykker og dermed er hemmet i å klare daglige gjøremål, legges forholdene til rette. Benet blir tilslutt bra, men tiden det tar er avhengig av alvorlighetsgraden.

Slik vil det også være for psykiske lidelser. Forskjellen er bare at man kan ikke fysisk se sykdommen. Noen blir heller aldri helt frisk, men må leve med sykdommen livet ut.

I dag er jeg veldig glad for at jeg valgte å søke hjelp. Det lå likevel langt inne hos meg å gå til det skrittet. Jeg fryktet nok for det jeg skjønte ville bli utfallet; nemlig forandring.

Forandring er alt annet enn lett. Men for å få vekst, må det forandring til. Mange frykter det ukjente og klamrer seg til det kjente. Det kjente føles trygt, men det trygge er ikke nødvendigvis alltid det beste. Det ligger så mange muligheter om en bare er villig til å se.

(Dette innlegget ble skrevet 27.08.2022).

Valgets kvaler

Det blir nok neppe noe spa på meg denne uken. Dagene går rett og slett så fort at jeg knapt rekker å tenke!

Nåja – det var vel kanskje å ta litt for hardt i. Er det noe jeg er flink til er det nettopp dét – å tenke. Til tider kan det tendere mot overtenking, men det er vel kanskje ikke så rart med tanke på alt som har skjedd i det siste.

For tiden lider jeg valgets kvaler – hvilket gulv skal jeg velge?? Jeg hadde bestemt meg for å gå for det samme jeg hadde, men nå ser det ikke ut som det er mulig å få tak i lenger. De parkettgulvene jeg synes er fine hos Montér og Byggmakker er enten for kostbare eller så mangler de på lager. Jeg vingler også veldig for hva er best – parkett eller laminat? Jeg hadde jo parkett, men det er jo veldig lett å få riper i det, spesielt om man har hund. Laminat er mer slitesterkt.

Jeg får gruble videre. Mulig jeg tar en tur til Montér på lørdag.

Øyeblikk som får en til å stoppe opp

En ulykke kommer sjelden alene, sies det – og noen ganger føles det virkelig slik. Det er som om universet ønsker å teste hvor mye man kan tåle. 

Slike øyeblikk får en til å stoppe opp og tenke; på livet, hvor skjørt det egentlig er og hvor fort det kan forandre seg. Samtidig minner det oss om hvor mye som faktisk går bra – hvor heldige vi er når det som kunne blitt alvorlig, ender godt. Kanskje det er nettopp i disse stundene at vi blir minnet på verdien av trygghet, og hvor viktig det er å sette pris på det en har.

Det som betyr noe er at vi har hverandre, at vi stiller opp for hverandre når situasjonen krever det. Alt annet blir bagateller.

Jeg har fremdeles en leilighet som er ubeboelig enn så lenge, men har likevel det aller viktigste; familien min 🥰

Image by Elsemargriet from Pixabay

Små pusterom

Vinden har løyet. Amy har dratt videre og snart gjør jeg det samme. I dag går ferden videre til mine foreldre, hvor jeg skal være den kommende uken. Føler meg nesten som et skilsmissebarn som annenhver uke må bytte bosted. Nå kunne jeg nok ha blitt her jeg er, men det er noe med dette å utnytte et vennskap også. Det vil jeg ikke. Jeg vet jeg er velkommen, men tenker det er lurt med små pusterom innimellom – både for dem og meg.

Det å få være for meg selv er vel det jeg savner aller mest. Jeg har stort behov for egentid, så kanskje jeg skulle unnet meg noe spabehandling i uken som kommer? Litt fotpleie, kanskje fjerning av hår på leggene? Skal ikke mer til for at man skal føle seg litt bedre.

Nå skinner solen ute – det hjelper også godt på. Dette blir nok en bra dag.

Image by Tumisu from Pixabay

RIP Berta

Det er mange som har fått føle på Amys vrede i natt. Tak er blitt revet av, trær har veltet og flere har vært uten strøm. Forhåpentligvis er det ingen personskader.

Selv har jeg sovet meg gjennom uværet. Rommet jeg har ligget på ligger litt i le for den verste vinden, men jeg kjente at det ristet godt i huset noen ganger.

Uværet er på ingen måte over da og det virker som det har tatt seg litt opp igjen siden jeg sto opp.

Jeg kan kanskje vinke farvel til putene i ene hagestolen. De lå nemlig ute da jeg forlot leiligheten i forrige uke. Forhåpentligvis står stolene der da…

Fikk forresten beskjed i går om at Berta har tatt kvelden. Min trofaste hushjelp gjennom flere år – riktignok i form av en robotstøvsuger – har nå gått til de evige støvmarker. Hun tålte ikke de store vannmassene. Det samme gjaldt for TV-en min. Ellers har jeg ikke hørt noe nytt.

Image by Elias from Pixabay

Årets første storm herjer

Årets første storm “Amy” herjer over store deler av Norge. Jeg dro avgårde fra jobb litt tidligere for å være sikker på å komme meg hjem i det hele tatt. Slik det blåser nå står Sotrabroen i fare for å bli stengt og verre skal det bli. 

Dette er virkelig dagen for å holde seg innendørs. Jeg har ingen andre planer enn å holde meg i ro.

Jeg blogger forresten fra min nye mobil – en Samsung Galaxy s25. Veldig uvant etter å ha hatt iPhone i så mange år.

Det er virkelig ikke bare enkelt å bytte mobil, spesielt ikke når man går fra en apple telefon og over til android. Jeg hadde sett for meg at alt skulle kunne overføres sømløst – til og med appene – men der tok jeg feil. Bilder og kontakter kom over uten problemer, men resten har jeg måttet laste ned og sette opp manuelt. Litt mer styr enn forventet, men nå begynner ting heldigvis å falle på plass.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å få meg ny mobil, men vi fikk tilbud gjennom jobben og da klarte jeg ikke stå i mot.

Håper alle har det bra i uværet! God helg!

Uvær

Det har vært uvær i natt. Nå på morgenkvisten blåser det fremdeles godt, men håper det roer seg. Til helgen ventes rester av en syklon så her er høsten kommet for fullt.

Ellers er det lite nytt å melde. Jeg aner fremdeles ingenting om når leiligheten min blir klar for innflytting igjen, men det må jo bare ta den tiden det tar. I mellomtiden tar jeg en dag om gangen. Jeg har plukket meg ut en ny sofa da – veldig fornøyd med det valget. Fikk god service og hjelp på Bohus.