Det slår meg når jeg tenker tilbake til egen barndom og leser tilsvarende historier fra mine medbloggere, hvor mye som har gått tapt. Da jeg var liten, var vi mye ute og lekte, det var alltid yrende liv på lekeplassen og i gatene. Naturen var også en fri lekeplass og det var ikke få ganger vi tullet oss opp mot «gamleskolen», som lå et stykke opp i fjellet. Den var til forfalls, og det gjorde det bare enda mer spennende. Vi lekte i skogen og utfordret hverandre på hvem som våget seg inn i “spøkelseshuset”. Husker ennå at jeg hadde gåsehud da vi var der. Og skogen virket så mørk og stor.
Skolen ble bygget på 1890-tallet og lå midt mellom to kretser, slik at ungene skulle ha like lang vei til skolen. Det må likevel ha vært en strabasiøs ferd for små barn.
I dag er det ingenting igjen av skolen.
Fantasien fikk fritt spillerom. Det var ikke mye stillesitting (selv om jeg likte det å kunne være for meg selv, leke med dukkene mine eller lese). Vi lekte cowboy og indianere, sjørøvere, vi syklet, hoppet strikk osv.
I dag ser man knapt et barn ute alene. De har som oftest følge av voksne og leken er mer organisert enn tidligere. Ellers er de inne og holder på med dataspill. Det er ikke mye tid til å kjede seg, noe jeg egentlig tror kan være sunt. Ikke det å kjede seg nødvendigvis, men det å måtte bruke hodet til å finne på noe å gjøre.
Studier viser at for mye organiserte aktiviteter kan bidra til økt angst og depresjon hos barn. Frilek som fremmer kreativitet bør prioriteres fremfor aktiviteter som gjør barnet passivt.
Det er en trist utvikling, synes jeg. Barn i dag mangler kanskje ikke mye sånn materielt sett, men de har mistet noe verdifullt på veien likevel.
Ja, vi fant på mye rart, nettopp fordi vi kjedet oss. Og eldre søsken var med ut og lekte. Store grupper med store og små 🙂 Jeg er så glad jeg vokste opp når jeg gjorde 🙂
Ja, tror vi var heldige 😊 Veldig glad også at det ikke fantes sosiale medier på den tiden.
Å ja, vi fant på så mye moro! Dessverre er ungane mye mer passive og inne nå. Hvorfor? For enkelhetens skyld???? 😢😘
Ikke godt å si. Mulig de har det så travel i hverdagen med skole, SFO og andre organiserte aktiviteter. Den tiden de har til overs blir da brukt til dataspill osv.
Barndommen var en flott tid, de går nok glipp av mye i dagens samfunn.
Ja, dessverre 😰
Vi hadde nok en ganske lik barndom du og jeg høres det ut som. Jeg likte veldig godt å være for meg selv inne, men ikke så mye med dukker. Jeg likte å tegne, og kusinen min hadde laget et moderne papirdukke til meg. Brukte timer på å lage nytt og moteriktig tøy til henne. Når det er sagt så var jeg mye ute og lekte med vennene mine. Det gikk i cowboy og indianer, butikk, sykkelturer i Østmarka med badetøy, og om vinteren gikk vi på ski eller akte. Hadde en lege eller en lærer i dag sett kroppen min, tror jeg barnevernet hadde blitt kalt inn. Jeg hadde blåmerker og skrubbsår over alt, og en gang løse tenner etter at bestevenninnen min slo meg i ansiktet med treskoen sin. Jeg ramlet ned fra trær, husker og stupte over styret på sykkelen mer enn en gang. Med andre ord, jeg hadde en perfekt barndom som ikke kan sammenlignes med dagens barn sin. Ha en fortsatt fin søndag, klem 🤗
Du sa det; en perfekt barndom 😊👍🏻 Vi er heldig. Jeg lekte også med papirdukker, finnes det i dag?? Elsket forøvrig slike togbaner også, men det fikk jeg aldri.
Jeg vet ikke om man får kjøpt papirdukker lenger, kan ikke si at jeg har sett det i butikkene på en stund. Det går jo ann å lage en selv, for de som er kreative 😉