Nei til homseflagg

Bloggen neglisjeres på det groveste og det beklager jeg. Men jeg vil ha noe å formidle når jeg først skriver noe og det har jeg egentlig ikke hatt på en stund. Ikke annet enn hva jeg har gjort på osv. og det er vel kanskje ikke så veldig spennende. Dagene går uten at det skjer så veldig mye.

På lørdag skal jeg til byen og se på folkelivet i forbindelse med Pride og dét gleder jeg meg til! Første gangen jeg er i byen når det er Pride, så det er vel på tide. Juni er jo regnbuefargenes måned fremfor noe – til stor ergrelse for enkelte. Og jeg lar meg sjokkere gang på gang over hva folk kan få seg til å si og ikke minst, gjøre. Som å ta seg inn i andres hager og ta bort regnbueflagget, og legge igjen en lapp med «Ned med homseflagg opp med norsk flagg». Altså, hva gir du meg? Den siste idiot er ennå ikke født.

Det har vært bloggtreff flere steder i landet i helgen. Jeg kunne gjerne tenkt meg å være med, men nå ble ikke det prioritert denne gangen. Men all kred til de som gidder ta initiativ til slikt. Noen surket over at treffene ble lagt til samme helg, men alvorlig talt.   Vi bor jo tross alt i et land som rekker helt ned til Italia om vi snur det på hodet. Synes en slik reaksjon er smålig. Vær heller glad for at andre også fikk mulighet til å treffe medbloggere.

Fra søndagens tur rundt Ortuvannet i Fyllingsdalen. Yrende fugleliv. Flere bebiser er kommet til, men jeg så ikke snurten av de på min vei.

Bare en hund…

Skjærtorsdag. Husker en skjærtorsdag for fire år siden, måtte ta valget om å la Thea slippe. Min skjønne, gode og rare Thea, hun som hadde en tunge som bestandig hang ut…

Hun ble akutt syk like etter 10-års dagen sin samme år og det viste seg jo å være langt mer alvorlig enn jeg hadde trodd.

Nå skal ikke jeg grave meg ned pga det som skjedde den gangen, men det er klart at jeg tenker jo på det fra tid til annen. Thea betød så enormt mye for meg!

Fikk derfor en skikkelig klump i magen da jeg leste om den hunden som satt fast på en fjellhylle og som egentlig ble etterlatt for å dø. Herregud, vet ikke hva jeg hadde gjort om det var min hund. Jeg er ingen ekspert på fjell og føreforhold, men sitter jo likevel igjen med en tanke om at de gav opp for tidlig. Men det var jo «bare en hund…» Joda, jeg forstår at man ikke kan risikere liv, men å bare etterlate den der?? De burde i det minste avlivet den da! Man etterlater ikke noen for å dø. Det ble for hjerteskjærende for meg og jeg scrollet tilslutt bare forbi nyhetene, orket ikke se. Ja, stakk hodet i sanden…

Ble derfor så glad da jeg leste avisen dagen etterpå, at hunden var reddet!

Har forøvrig selv opplevd å måtte lete etter en hund som viste seg satt fast på en liten fjellhylle. Vi var mange som lette etter henne og det var forferdelig å måtte snu med uforrettet sak. Spesielt siden vi hørte henne bjeffe, det var det såreste av alt. Heldigvis ble hun funnet og alt gikk bra. Men husker hvor redd jeg var, det var helt grusomt.

Jaja, dette begynner jo å bli noen år siden nå. I 2011 for å være eksakt. Det føles ikke så lenge da.

Denne skjærtorsdagen har vært avslappende og rolig. Embla og jeg har vært på tur i Alvøskogen og på veien traff vi et eldre par som jeg kom i snakk med. De var hhv enke og enkemann, og hadde tydeligvis funnet kjærligheten på nytt, i hverandre. De bodde hver for seg, men hun var mye på besøk hos han og så gikk de turer sammen, fortalte hun. Han hadde vært aktiv i Alvøens Venner. Skikkelig koselig å prate med de og det var jo selvsagt pga Embla vi kom i snakk. De hadde passet en tibbe osv. Utrolig hvor kontaktskapende det er å ha en hund.

Ellers har jeg testet ut airfryeren jeg fikk til bursdagen – laget meg en toast til frokost. Så enkelt og så godt. Så har jeg lyttet på lydbok og bare slappet av hjemme.

I morgen blir det tur på graven.

 

Påskelektyre

Her er noen forslag til litt påskelektyre📚

Det m å ikke være krim i påsken, eller hva sier du? Jeg er altetende når det kommer til litteratur, selv om jeg nok har en forkjærlighet for historiske romaner. Men liker også en god krim eller dokumentarbøker med handling fra 2. verdenskrig.

Det er lite som slår følelsen av å holde i en fysisk bok, kjenne den helt spesielle lukten av papir, høre lyden når man blar om.

Jeg har så mange gode minner fra jeg var liten og gikk på biblioteket. Jeg har alltid vært glad i å lese og ble tidlig introdusert til litteraturens verden av mine foreldre. Da jeg satt meg ned med en bok, var jeg utilgjengelig for andre. Jeg gikk i ett med handlingen og hørte ikke noe når andre snakket til meg.

Nå hører jeg mye på lydbok. Jeg har fått mer og mer sansen for det – kan f.eks strikke eller holde på med husarbeid mens jeg lytter.

Hva foretrekker du? Fysisk bok eller lydbok?

Livets forgjengelighet

Jeg blir alltid tankefull når jeg har fulgt noen til graven. En dag skal jeg selv sitte der og ta farvel med egne foreldre – det er en tanke som nesten ikke er til å holde ut. Men jeg vet jo at det er slik livet er, og jeg skal jo selv også dø en dag. Det skal vi alle. Er det én ting som er sikkert, er det nettopp det. Når det skjer vet vi jo ikke – døden kommer ofte når du venter det minst.

Derfor er det så viktig å ikke ha noe usagt den dagen det skjer, ikke ha noe uoppgjort. Livet er for kort til å kaste det bort på krangling om bagateller.

Det ble i hvert fall en verdig og vakker avskjed. Mine tanker går til de som har mistet en som sto de nær.

 

Tomorrow is never promised…

Dette har vært en utrolig kjekk helg! Først ansiktsbehandling og pizzakos med min mor, så koselig kveld sammen med både min mor og far. Jeg overnattet og så hadde vi jo en feiring av meg i dag sammen med resten av familien. Min mor disket opp som vanlig, laget middag og til dessert ble det hjemmelaget eplekake. Tusen takk🤍 Fikk gaver også av begge nevøene mine 🤍🤍

Så veldig fornøyd med feiringen av min 55-års dag (jeg klarer bare ikke få det tallet inn i hodet mitt!!).

Ellers har det vært en helg og dag til ettertanke. Blir sånn når man har noen i familien som nå ligger på det siste. Det er jo livets gang, men likevel… Tankene har i hvert fall gått mye til vedkommende og de nærmeste i dag.

Da blir takknemligheten ekstra stor over at jeg faktisk i en alder av 55 ennå har begge mine foreldre. Jeg har jo nevnt det før, men tenker mye på det. Én dag må også jeg klare meg uten de, men det er en tanke jeg nesten ikke klarer tenke ut. Derfor er det så viktig å sette pris på de stundene man faktisk får sammen🤍

 

Verdens beste gave!

I dag kom beskjeden jeg har ventet og håpet på – dyrlegen ringte og fortalte at den kulen de fant i livmoren til Embla, IKKE var ondartet! For en lettelse! Beste bursdagsgave jeg kunne fått.

Jepp, jeg er 55 år i dag. Uansett hvordan jeg snur og vender på det tallet, så blir det 55. Føler jeg meg som en 55-åring? Nope. Det er nå heldigvis ikke tallet som definerer hvordan jeg skal føle meg heller. Inni meg er jeg den samme – om jeg er 30, 40 eller 55. Men jeg er på en mye bedre plass i livet nå enn den gang.
Solen skinner og dere vet hva det betyr?? Når det er pent vær på ens bursdag, da har man vært snill. Hahaha. Så nå kan dere tenke etter: hvordan var været på dagen deres? 😆

Jeg har bevilget meg en fridag idag og det har vært deilig. Nå er jeg hos foreldrene mine, fått både gave og kake ++. Senere blir det middag hos gode venner.

Denne dagen delte jeg forøvrig tidligere med min mormor, så sender henne en god tanke 🤍

 

Hasteoperasjon

På søndag gikk hun på en 3 1/2 timers tur – i dag ble hun hasteoperert for livmorbetennelse. Stakkars Emblamoren min 🤍 Nå ligger hun her i sofaen, temmelig groggy.

Jeg klandrer meg selv at jeg ikke dro til dyrlegen mye før, men av og til er det vanskelig å se om en hund er syk. De er veldig flinke til å skjule smerte. Allmenntilstanden har vært god, men jeg har vært urolig for har sett blodflekker. Hun hadde løpetid før jul og da jeg igjen så blodflekker i januar, tenkte jeg det var en hormonforstyrrelse. For hun har hatt god appetitt, vært kvikk og fin på alle måter.

Nå i kveld er hun tydelig preget, skal bare ligge inntil meg. Jeg sitter nå her, tenker hun skal få all den nærheten hun trenger.

Det jeg ikke likte å høre, var at de også fant en kul, på størrelse med en plomme. Det trenger ikke være kreft, men nå er den i alle fall sendt inn. Svar kommer i neste uke.

Jeg blir nesten fysisk dårlig selv når dyrene blir syke. Heldigvis pleier de å komme seg relativt fort etter en operasjon så jeg håper hun er mer kvikk i morgen.

Litt om vennskap

I dag ble det stueforandring på meg. Jeg er nemlig bedt på besøk til venner og her blir jeg til i morgen. Embla er også med selvsagt.

Jeg kjenner meg så takknemlig som har så gode venner! For det er ingen selvfølge at venner blir når livet går i motbakke. Selv bunnsolide vennskap kan få seg et skudd for baugen da.

Noen venner kommer og går. De er en del av livet ditt i en periode for så å forsvinne helt. Andre er av og på. Noen stopper bare å ta kontakt uten at noe spesielt har skjedd. Det er trist og man lurer jo på hva man har gjort galt, selv om man innerst inne vet at det ikke er noe. Når det bare går én vei, gir jeg opp tilslutt. Da tenker jeg at vedkommende egentlig ikke ønsker kontakt og jeg vil ikke være den som maser og trenger meg på.

Jeg vil heller ha få, men ordentlig nære venner, enn mange og overfladiske bekjentskaper.

Jaja. Nok grubling på en lørdagskveld. Så snart maten har sunket (fikk deilig hjemmelaget pizza), er det ut på tur med hundene ☺️

Ha en fin lørdagskveld alle!

Vil ikke tvinges

Uff, har dårlig samvittighet over at jeg neglisjerer bloggen min. Men jeg må være inspirert når jeg skriver – å skrive bare for å skrive noe, synes jeg ikke noe om. Det skinner så tydelig gjennom da at jeg ikke er engasjert nok. Innleggene mangler energi, om jeg kan si det slik.

Jeg er ingen politisk blogger selv om jeg har mine meninger og oppfatninger. Innimellom har jeg likevel kommet med innlegg der jeg gir tydelig uttrykk for mine synspunkter.

Men jeg vil ikke tvinges til å engasjere meg om jeg ikke føler for det. Jeg vil heller ikke blandes inn i diskusjoner og uenigheter på blogg, for så å bli kalt feig når jeg velger å forholde meg taus (ingen har personlig kalt meg feig, altså. Det var sagt generelt). Men jeg har hatt nok drama i mitt liv og velger derfor mine kamper.

Bloggen er mitt lille fristed der jeg småpludrer om alt og ingenting. Noen ganger kan temaene være alvorlige, litt såre – andre ganger deler jeg kanskje bare bilder fra en tur. De som er interessert, leser.

Sånn! Da fikk jeg sagt det.

Da passer det vel med noen bilder fra gårsdagens tur til Gullaksdalen ☺️

Nydelig dag og flott vinterlandskap, men litt sur vind. Vi var likevel ute og gikk i nesten to timer.

Takk for det gamle

Jeg avslutter 2022 med et minne fra årets sommerferie på Losna.

Dette året har som de fleste år, bydd på gleder såvel som sorger. Gledene har heldigvis vært i flertall da og jeg har masse gode minner å se tilbake på.

Iben flyttet inn til Embla og meg.

I januar fikk jeg solgt leiligheten min til en meget god pris.

I mars fikk jeg nøkkelen til min splitter nye leilighet og startet min nye tilværelse der.

Ukene på Losna i juli.

I august måtte vi ta farvel med Iben 💔 Jeg er derfor så usigelig takknemlig for at Iben fikk disse ukene på Losna og jeg ser henne for meg i mitt indre der hun tuslet rundt og nøt den frie tilværelsen på stedet hun elsket mest ♥️

2022 ble også det året der jeg satset og hoppet uti et for meg ukjent farvann. Jeg startet min egen network marketing business! Nye vennskap, nye bekjentskaper, ny læring… Jeg gleder meg til å se hva 2023 har i vente for meg og min business.

Og så må jeg ikke glemme! Dette er også året der jeg skiftet bloggportal! Fra å ha blogget i flere år på en konkurrerende portal, valgte jeg å bytte. Begynte først på miniblogg og var så heldig at jeg etterhvert fikk komme over på blogg.no. Jeg har ikke vært så aktiv de siste månedene, men det tenker jeg å forandre på i 2023 ☺️

Tusen takk for all støtte, fine kommentarer og gode ord i 2022. Håper dere følger meg videre inn i det nye året 💫

Takk for det gamle!