Arnulf Øverland skrev diktet «Du må ikke sove» i 1937 som en advarsel mot nazismen. Den mest kjente strofen er denne:
Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
Tenker det er en viktig påminnelse til alle i disse dager. Man kan ikke sitte stille i båten og se på at andre rammes uten å ta til motmæle. Hvor hadde verden vært i dag om ikke noen en gang hadde startet å kjempe; for bedring av arbeidenes kår, for likestilling mellom kjønn, for svartes rettigheter osv. Man har alle begynt et sted. Det er heller ikke så lenge siden det faktisk var straffbart å være åpen homofil i Norge.
Vi har tatt noen «syvmilsskritt» siden den gang. I Norge har nå homofile, lesbiske, bifile og transpersoner de samme rettigheter som andre. Det er forbudt å diskriminere, true og trakassere noen utifra legning; likevel opplever mange skeive å bli slått ned eller hetset. Fordommene lever i beste velgående. Nettopp derfor er Pride så viktig! For meg er det komplett uforståelig at noen i det hele tatt kan la seg provosere over å se glade mennesker feire mangfoldet og kjærligheten.
Det er viktig å synliggjøre dette mangfoldet, at selv om noe er annerledes er det også greit. Kongen sa det så fint: «nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre».
Så enkelt – og likevel så vanskelig.
