Selv om jeg har tatt ferie fra det meste, er det ikke til å unngå at enkelte nyheter likevel siver inn. Kaoset i USA, attentatet mot Trump og situasjonen i Midtøsten – man må være både døv og blind om man skal klare å unngå å få det med seg. Jeg skal innrømme at jeg var av dem som først tenkte «søren, hvorfor bomme med noen få millimetre», men ved nærmere ettertanke ville ikke det vært en løsning. Vold er sjelden det. Det er kaotisk nok som det er, og en død Trump ville nok utløst enda mer kaos. Men det er nå rart at et land med så mange innbyggere ikke skal klare å hoste opp noen bedre kandidater. Valget står mellom en mer eller mindre dement person og en som er sprøyte gal.
Huff. Er det rart jeg prøver så godt jeg kan å unngå det meste av nyheter i ferien?
Jeg prøver også å være mest mulig frakoblet på andre områder, men merker at det er ikke helt enkelt å legge den mobilen fra seg. Plutselig skal et minne foreviges i form av et bilde, men minnene skapes jo uavhengig av mobilen. Selvsagt er det kjekt å ha et billedbevis, men vil helst huske minnene slik de virkelig var og ikke bare gjennom linsen. Derfor har jeg også hatt meg turer ned til sjøen uten mobil. Da er jeg utilgjengelig og kan nyte stunden på en helt annen måte. Det er en frihet i det.
Nå regner det. Det er egentlig helt greit for det har vært temmelig hett de siste dagene. Kleggen har vært innpåsliten så vi har alle fått våre stikk. Noen mer enn andre. Jeg plages heldigvis ikke av de stikkene, men har til gjengjeld blitt stukket av noen andre «eitler» og de stikkene kløøøør.
Jaja, det hører nå sommeren til. Det er sånn det skal være.
I morgen er det min nestsiste dag her og da er det igjen meldt nydelig vær. Kan fint holde ut med litt regn da når vi vet at det er forbigående.
To uker av ferien er gått – to uker gjenstår. Heldigvis. Jeg er fremdeles på Losna.
Her er huset fullt nå. Det jobbes med diverse, blant annet maling av hus og skifte av gulv i den gamle løen. Alltid noe å gjøre når man har et gammelt hus. Jeg er ikke så involvert i akkurat denne jobben, men har hjulpet til med litt forefallende arbeid. Som for eksempel å få bort det gamle gulvet. Det var i grunnen tungt nok for min skrott, men godt å få brukt kroppen litt. Og være til nytte, ikke minst.
Jeg har ingen problemer med å få dagene til å gå. Problemet er vel heller at de går for fort. Prøver derfor å få maksimalt ut av de dagene jeg har igjen.
I dag er det overskyet her, men varmt og godt. I morgen er det meldt strålende sol og opp mot 25 grader. Været har virkelig ikke skuffet meg! Kun én dag har det regnet skikkelig på dagtid slik at vi måtte vente med å gå på tur. Det var den dagen vi skulle på «Knuten» og da skinte det jo opp på veien. Ellers har det vært fint og med greie temperaturer. Jeg har fått mine stunder på svaberget som jeg håpet på og vi har grillet flere ganger, senest i går kveld. Jeg kunne ikke hatt det bedre!
Min søster og familien kom torsdag og vi har hatt noen virkelig fine dager sammen. Jeg har lenge gledet meg til å kunne vise dem dette paradiset og er så glad for at det endelig klaffet.
Og for et vær vi har hatt disse dagene! Sol, sol, sol ☀️ Vi har tilbragt det meste av tiden utendørs. Blitt mye aktivitet da nevøen min på 6 elsker å spille fotball. Tante har virkelig fått kjørt seg. Ellers har vi grillet og bare kost oss. Sitter ute om kveldene helt til knotten nærmest har jaget oss inn. Litt sjakkspilling har det også blitt.
Finværet forsvant med besøket, men jeg er bare så takknemlig for at det var så bra akkurat disse dagene; at de fikk oppleve Losna på sitt beste. Det hadde ikke vært det samme om det hadde plasket ned.
Jeg måtte selvsagt felle noen tårer da de dro. Typisk meg, men det vitner jo om at vi har hatt det kjekt.
Jeg har latt blogg være blogg disse dagene. Tiden er så kostbar og det har vært viktig for meg å være 100% tilstede. Skape gode minner for nevøen min – og meg selv, ikke minst. Minner jeg kan «varme» meg på når høststormene setter inn.
Da er det endelig ferie! Nå ligger 4 deilige friuker fremfor meg.
For en herlig tanke. Som vanlig har jeg vanskelig for å ta det helt inn over meg, men det går vel opp for meg for fullt når mandagen kommer og jeg ikke skal på jobb.
Jeg trenger virkelig å lade batteriene nå. Har gått for halv maskin de siste månedene og det viser seg altså at jeg er lav på folat. Ikke rart jeg har vært så trøtt og sliten, og sovet bort de fleste ettermiddagene. Men – litt tilskudd av folsyre og noen uker på Losna fikser det meste.
Togbilletten til Oslo er bestilt, så nå er også alt i boks til den turen. Godt med alt som er gjort.
Embla og jeg holdt forresten på å bli angrepet av noen måker på veien hjem i dag. Vi har som oftest tatt en liten runde rundt i området der jeg jobber før vi kjører hjem, men i dag ble det plutselig et voldsomt leven. Jeg vet de har unger for jeg så to måkeunger som gikk rundt på bakken i samme område for noen uker siden. Nå var det en liten tass som sto på plenen mens foreldrene gjorde alt de kunne for å passe på. Litt skummelt for de styrte virkelig rett mot oss flere ganger. Jeg fikk Embla med meg i full fart og kom meg bort. Sist tok jeg et bilde av ene ungen, på god avstand vel og merke. Jeg ville jo ikke skremme hverken den eller moren.
Det er mange som tror ungene er blitt forlatt når de ser de slik alene, men mor er som oftest i nærheten og passer på. Det fikk jeg jo bevis på i dag. Fascinerende samarbeid mellom måkene, må jeg si – noen varsler mens andre angriper.
Sol eller ikke, ferie blir det og det skal nå bli deilig okke som. Men uff… jeg hadde i det minste håpet på litt høyere temperaturer. Vel, yr.no har tatt feil før og de kan jo ta feil nå også, sier den evige optimisten…
Jeg tror jeg har Araknofobi, som er angst for edderkopper. Det som er karakteristisk er at «reaksjonen på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som araknofoben er utsatt for». Det å sprette opp av sengen, hive mobilen vegg i mellom «bare» fordi lille store Petter kommer gående på lakenet mitt(!!!) må vel kanskje sies å være en slik reaksjon. Eller?
Jeg skulle tatt et bilde, men det tok jeg meg ikke tid til for jeg følte at Petter formelig løp bortover sengen og ned på gulvet. Selv styrtet jeg ut for å hente støvsugeren…
Dette skjedde på fredag og siden har jeg sjekket sengen nøye hver gang jeg skal legge meg. Løftet på puten, sjekket dynen osv. Men det var ett sted jeg glemte å se…
Beklager dårlig kvalitet, men på lampen rett over sengen, der sto han. Eller kanskje det var en hunn som lurte på hvor maken ble av? Igjen kunne jeg ikke komme meg fort nok opp av sengen. Denne gangen klarte jeg å ta bilde, men da i trygg avstand fra «udyret».
Bare tanken på at denne skapningen har stått slik rett over meg, får det til å gå kaldt nedover ryggen min. For ikke å snakke om hvis den hadde spunnet seg en tråd og kommet ned til meg… Dere ser det for dere, ikke sant? 🤣
Det er mange år siden jeg feiret Sankthansaften. Litt trist egentlig, men det er bare blitt slik. Jeg kunne dratt for å se tønnebålet (verdens største) på Laksevåg, men tror det tennes veldig sent og i tillegg koster det å komme inn. Å dra alene der gidder jeg ikke. Hadde neppe fått den midtsommerstemningen som man ser i svenske filmer heller. Der er det alltid sol og varmt – ikke 15 grader og regn som her.
Så nei, det blir nok ingen feiring på meg. Sitter ute på terrassen til tross for været, og ser på gresset som har vokst noe voldsomt og som jeg burde klippet. Men i dag blir det ikke, for det er altfor vått. Til uken er det meldt strålende sommervær så da må det til en liten økt.
Dette har vært en usedvanlig sløv søndag så langt for min del. Jeg hører litt på lydbok – holder på med siste boken i serien De syv søstre, og ellers sitter jeg nå her med denne mobilen da (tør ikke tenke på hvor mye tid jeg egentlig bruker på mobilen, men det er myyyye). Men hviledagen skal holdes hellig, er det ikke så? 😉
Tiden går fort og det er allerede en god stund siden mitt forrige innlegg. Var ikke helt meningen å ta en bloggpause, men det er ikke så mye som skjer her. På jobben merker vi godt at studentene nå har tatt ferie for det er helt stille og tomt i biblioteket. Kontorene på gangen blir også gradvis tomme etterhvert som folk går på ferie. Selv har jeg to uker igjen før fire etterlengtede ferieuker venter. Da skal det virkelig lades opp til årets store «happening» for min del; nemlig bryllup i august!
Og nei, jeg snakker ikke om det bryllupet som skal foregå i Geiranger. Dit er jeg ikke bedt enda til hvor kongetro jeg er… Jeg snakker om min beste venns bryllup (elsker den filmen hihi) eller rettere sagt; mine beste venners bryllup! For ja, etter mange års samboerskap tar de skrittet fullt ut og jeg gleder meg på deres vegne. Det har sannelig vært litt av en reise og jeg har fått det ærefulle oppdrag å være forlover – for andre gang i mitt liv (lover forøvrig å oppføre meg bedre enn det Julia Roberts gjorde ;-))
Kjolen er på plass. Talen er langtfra på plass, men jeg har i hvert fall begynnelsen på den i hodet. For tale skal hun få – om hun vil eller ei hehe. Jeg gleder meg.
Men først; ferie. To uker på Losna, en uke hjemme og så noen dager i Oslo. Det blir fint.
For å si det på ungdommers vis; dette har vært en super chill dag! Eller kanskje jeg bare skulle postet et bilde og skrevet «slay» under. Spør meg ikke hva det betyr, jeg ser bare det ordet brukt støtt og stadig på diverse sosiale medier 😉
Det har altså vært en meget rolig og slapp søndag. Av og til er det jo greit når det siper ned ute for jeg trenger i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet over å tilbringe dagen inne. Ut må jeg jo, men når himmelen åpner seg vil selv ikke Embla være lenge ute.
Og himmelen har virkelig åpnet seg. Ikke bare én, men mange ganger. Var heldig i kveld da og kom sånn noenlunde tørr fra kveldsturen.
Et lite tilbakeblikk på dagen i går. Min kjære lillesøster og meg selv i genserne undertegnede strikket for en stund tilbake. Nesten 13 år skiller oss. En aldersforskjell vi selvsagt merket da hun var yngre, men som viskes mer og mer ut jo eldre en blir. Vi har det alltid kjekt når vi er sammen og latteren sitter løst. Vi er nok litt miljøskadde etter å ha blitt fostret opp på Monty Python, Black Adder osv. Vi har en egen sjargong i vår familie 🤣
Men tilbake til dagen i dag. Jeg trenger slike dager innimellom. Dager der jeg bare kan få være alene, slappe av, gjøre litt egenpleie, lytte på lydbok, pusle litt rundt. Hente energi rett og slett.
Ja, hva skal man si? Jeg trodde at jo nærmere sommerferien man kom, jo lettere klær kunne man ta på seg, men hva skjer? I går kom boblejakken frem fra skapet igjen! Ut av skapet, passer jo bra nå som Regnbuedagene feires i Bergen hihi. Kanskje med en litt annen betydning da. Men ja, jeg trodde faktisk den jakken kom til å henge i fred til september/oktober, men den gang ei. En kald juni med andre ord og litt av en overgang fra varme og sommerlige mai.
Da var det litt annerledes i fjor da jeg deltok på pridefeiringen. Det var en fantastisk dag, masse liv og røre, og et nydelig vær. I år blir det ingen pride på meg for i dag prioriterer jeg feiringen av min nevøs ferske bachelorgrad. Det blir koselig. Det hadde ikke fristet så mye å dra til byen heller i dette været.
(Like etter at jeg skrev dette, åpnet himmelen seg!)
Vi var så heldige å få utdelt muffins fra jobben på mandag 🏳️🌈
