Tiden går fort og det er allerede en god stund siden mitt forrige innlegg. Var ikke helt meningen å ta en bloggpause, men det er ikke så mye som skjer her. På jobben merker vi godt at studentene nå har tatt ferie for det er helt stille og tomt i biblioteket. Kontorene på gangen blir også gradvis tomme etterhvert som folk går på ferie. Selv har jeg to uker igjen før fire etterlengtede ferieuker venter. Da skal det virkelig lades opp til årets store «happening» for min del; nemlig bryllup i august!
Og nei, jeg snakker ikke om det bryllupet som skal foregå i Geiranger. Dit er jeg ikke bedt enda til hvor kongetro jeg er… Jeg snakker om min beste venns bryllup (elsker den filmen hihi) eller rettere sagt; mine beste venners bryllup! For ja, etter mange års samboerskap tar de skrittet fullt ut og jeg gleder meg på deres vegne. Det har sannelig vært litt av en reise og jeg har fått det ærefulle oppdrag å være forlover – for andre gang i mitt liv (lover forøvrig å oppføre meg bedre enn det Julia Roberts gjorde ;-))
Kjolen er på plass. Talen er langtfra på plass, men jeg har i hvert fall begynnelsen på den i hodet. For tale skal hun få – om hun vil eller ei hehe. Jeg gleder meg.
For å si det på ungdommers vis; dette har vært en super chill dag! Eller kanskje jeg bare skulle postet et bilde og skrevet «slay» under. Spør meg ikke hva det betyr, jeg ser bare det ordet brukt støtt og stadig på diverse sosiale medier 😉
Det har altså vært en meget rolig og slapp søndag. Av og til er det jo greit når det siper ned ute for jeg trenger i hvert fall ikke ha dårlig samvittighet over å tilbringe dagen inne. Ut må jeg jo, men når himmelen åpner seg vil selv ikke Embla være lenge ute.
Og himmelen har virkelig åpnet seg. Ikke bare én, men mange ganger. Var heldig i kveld da og kom sånn noenlunde tørr fra kveldsturen.
Et lite tilbakeblikk på dagen i går. Min kjære lillesøster og meg selv i genserne undertegnede strikket for en stund tilbake. Nesten 13 år skiller oss. En aldersforskjell vi selvsagt merket da hun var yngre, men som viskes mer og mer ut jo eldre en blir. Vi har det alltid kjekt når vi er sammen og latteren sitter løst. Vi er nok litt miljøskadde etter å ha blitt fostret opp på Monty Python, Black Adder osv. Vi har en egen sjargong i vår familie 🤣
Men tilbake til dagen i dag. Jeg trenger slike dager innimellom. Dager der jeg bare kan få være alene, slappe av, gjøre litt egenpleie, lytte på lydbok, pusle litt rundt. Hente energi rett og slett.
Ja, hva skal man si? Jeg trodde at jo nærmere sommerferien man kom, jo lettere klær kunne man ta på seg, men hva skjer? I går kom boblejakken frem fra skapet igjen! Ut av skapet, passer jo bra nå som Regnbuedagene feires i Bergen hihi. Kanskje med en litt annen betydning da. Men ja, jeg trodde faktisk den jakken kom til å henge i fred til september/oktober, men den gang ei. En kald juni med andre ord og litt av en overgang fra varme og sommerlige mai.
Da var det litt annerledes i fjor da jeg deltok på pridefeiringen. Det var en fantastisk dag, masse liv og røre, og et nydelig vær. I år blir det ingen pride på meg for i dag prioriterer jeg feiringen av min nevøs ferske bachelorgrad. Det blir koselig. Det hadde ikke fristet så mye å dra til byen heller i dette været.
(Like etter at jeg skrev dette, åpnet himmelen seg!)
Det ble varmerekord flere steder i landet, også i Bergen. Aldri har det blitt målt så høy temperatur på en 17. mai som i går. Positivt eller negativt; dagen ble i hvert fall nydelig på alle måter. Selv om 17. mai med fridag etterpå, strålende vær, høy stemning og alkohol er en dårlig kombo. Det er nok en del som ikke har det fullt så bra i dag.
Selv «ladet» jeg opp til feiringen ved å dra til gode venner om kvelden den 16. Det er nærmest blitt en tradisjon. Så koselig å sitte ute i hagen, spise pavlova og prate om løst og fast mens det knitrer fra bålpannen. Det ble ingen sen kveld, men vi rakk to spill med sjakk før vi la oss.
Dagen etter var det deilig frokost på ekte 17. mai maner før jeg noen timer senere var klar til å dra videre til familiefeiring. Hele familien var samlet! Nå høres det ut som vi er en svææær familie, men det er vi ikke. Vi er 7 til sammen hehe.
Her ble det mer tradisjonell mat; rømmegrøt, noen fikk nissegrøt(!), kringler, spekemat og pølser. Vi skulle ikke sulte.
Toppen på det hele ble da Sælen skole marsjerte forbi! Så fikk også de av oss som ikke hadde vært i byen, oppleve et ekte 17. mai tog med korps, hurrarop og alt som hører til.
Dette er første gangen jeg opplever at de går rundt blokkene på denne måten, men håper ikke det blir siste.
Alt ligger til rette for at det skal bli en fin feiring i dag; været, temperaturen og – ikke minst – Branns seier over Sandefjord i går. Det pleier gi en ekstra dimensjon til prosesjonen. Ikke at jeg er så fotballinteressert da, men det er jo gøy når de gjør det bra. Jeg skulle gjerne vært i byen og følt stemningen på kroppen for 17. mai i Bergen er noe helt for seg selv. Dessverre har ikke formen min spilt helt på lag de siste dagene, så da blir det heller en rolig feiring hjemme hos foreldrene mine med familien.
Vi bodde tidligere i en gammel generasjonsbolig på fjellsiden i Bergen, rett nedenfor gamle Skansen brannstasjon. Midt i smørøyet så og si med kort avstand til både sentrum og turområder. Skansen brannstasjon er et kjent og svært synlig landemerke i Bergen. Står du på Vetrlidsalmenningen (gaten opp mot Fløybanestasjonen), kan du skimte det hvite tårnet.
Hver 17. mai kl 0700 gikk salutten fra Skansen og vi ble nærmest skutt ut av sengene. Jeg kan love at det ristet godt i huset! Jeg pleide å telle drønnene, men kom alltid ut av tellingen hehe. Husker ennå den følelsen av høytid som kom over meg da skuddene gikk. Da var det å komme seg opp, gjøre seg klar til deilig frokost for så å bevege seg ned mot sentrum.
Gode minner. I hvert fall om vi ser bort fra all trengselen i sentrum, vonde sko og kalde tær. For det har jo hendt at det har regnet og vært surt på 17. mai. Tenke seg til – regn? I Bergen?? Da var det alltid like godt å kunne synke ned i en stol på Grand etter at toget var ferdig. Det var også tradisjon nemlig, å møtes der for noe leskende.
Etterpå var det hjem for å spise tradisjonell 17. mai mat; rømmegrøt, fenalår, kringle og pølser.
17. mai er tradisjoner og da kommer vi ikke utenom det man kanskje forbinder mest med Bergen, nemlig buekorpsene. De spiller en stor rolle denne dagen og når jeg tenker på 17. mai, er det først og fremst lyden av buekorps jeg får opp for mitt indre øre. Jeg har ikke alltid vært fan av de, men i dag kan jeg ikke helt se for meg et bybilde uten dem.
I morgen går vi endelig over til sommertid på jobb! Da forkortes arbeidsdagen med 45 minutter. Det høres kanskje ikke så mye ut, men tro meg; det merkes! Det blir i hvert fall godt merkbart den dagen vintertiden starter igjen.
Men – den tid den sorg.
Sommeren er kommet til Bergen og det nytes. Kan jeg likevel få lov til å si at det er nok litt i varmeste laget for meg her jeg sitter midt i solsteiken? Det er ikke ment som en klage, altså. Jeg kan bare gå inn og sette meg om jeg trenger skygge, men akkurat det synes jeg er for gale når jeg tross alt har sittet inne på et kontor hele dagen. Neida, det er absolutt til å «holde ut» dette. Drømte jo om vår og sommer i vinter da brøytekanten utenfor leiligheten min var så høy, at jeg hadde problemer med å komme over uten å få snø i skoene og bli kliss våt. Eller da bilen skled nedover ene bakken, helt uten veigrep og jeg forbannet den manglende brøytingen…
Hahaha, jeg som skrev i går at det var sjelden jeg tok feil. Aldri har jeg vel tatt mer feil 😉 Det ble en gedigen nedtur. Det føltes litt som déjà vu der vi satt og så at det ene landet etter det andre fikk poeng… utenom Norge. Bare Latvia og et land til var lenge under oss på listen. Så endte det med usle 16 poeng og sisteplass.
Verden var definitivt IKKE klar for kulokk, det kan vi vel slå fast.
Men at Sveits skulle vinne, nei, det hadde jeg ikke sett for meg. Min favoritt, Kroatia, ble nr 2. Likevel ble det en halv seier til Norge siden to av låtskriverne på det sveitsiske bidraget er norske. Så helt svart er det ikke 😉
Nå er det over og heldigvis ett år til neste gang.
I dag trenger jeg masse kaffe. Ikke tale om at jeg skulle få sove! Jeg var altfor våken i hodet til å finne roen så tuslet inn i stuen (lå over hos foreldrene mine), og ble liggende og høre på lydbok. I 6-tiden tuslet jeg tilbake til sengen og først da sovnet jeg.
Embla og jeg har vært ute på en deilig kveldstur rundt Ortuvannet. Vanligvis pleier det være et yrende liv her, men i kveld var det forbausende få fugler å spore.
Ser du ekstra godt på bildet, kan du skimte en enslig svane, så lurer på hvor resten har tatt veien. Kanskje er de godt gjemt inne i sivet? Har nemlig sett de der av og til. Det nærmer seg vel rugetid så kan jo være denne svanen sitter vakt. Maken pleier å vokte mens fruen ruger.
Dette er tatt for et par år siden, også dette ved Ortuvannet. De er veldig tamme, om man kan si det om svaner. De er ikke mye redde i hvert fall, men jeg holder avstand. Vet hvor godt de passer på avkommene så vil ikke stresse de unødig. Er nok av dem som ikke eier respekt for dyrene og for noen år siden måtte en svane bøte med livet nettopp pga menneskers dumskap.
«Havnesjefen» som den ble kalt, ble slått i hjel fordi den hadde gått til angrep på folk, men den gjorde jo ikke annet enn det som ligger i naturen deres; nemlig å passe på. Feilen her lå fullt og helt hos menneskene som ikke kunne la svanene være.
Jeg blir ennå sint når jeg tenker på det.
Jaja, nå starter sirkuset snart på tv. Er spent på å se hvor mange som faktisk kommer delta for det ulmer tydeligvis voldsomt i kulissene. De svenske arrangørene kan ikke ha det lett. Håper bare alt går fredelig for seg og at ikke dette skaper mer uro og kaos. Om Israel skulle vinner, så er det vel ikke noen som ser for seg at en finale skal kunne gå av stabelen i Tel Aviv til neste år?
Heia Gåte og Norge! Det blir vel en 12 eller 13. plass, tipper jeg. Er vel omtrent det oddsen viser.
Du har så rett så rett. Jeg kan være nokså påståelig til tider, men når jeg innser at jeg faktisk har tatt feil, DA gir jeg meg. Det skjer ikke så ofte da… at jeg tar feil, mener jeg, men det hender 😚
Det min medblogger Bunny har rett i er hvorfor Israel og de andre landene jeg nevnte i går, faktisk har sin fulle rett til å delta i Eurovision. Innlegget hans og svaret på dette kan dere lese her. Jeg burde selvsagt ha sjekket dette selv før jeg skrev innlegget i går, men sånn er det av og til.
Ser forøvrig at Nederland er ute av dansen. Klarer ikke huske nå hvordan den låten var, men den lå da ganske høyt oppe på bettinglistene, eller?
I dag er det et fantastisk vær her og dette skal visstnok vare en stund. På selveste 17. mai er det meldt 24 grader og strålende sol så kanskje det blir en bytur på meg da.
Dette var i fjor – nydelig da også.
Jeg sitter ute på terrassen og nyter min sedvanlige iskaffe mens jeg lader opp til å komme meg av gårde. Det er lørdag og det betyr en liten handlerunde med min mor. I kveld skal vi se på Eurovision sammen og gremme oss 🤣 Felles skjebne – felles trøst.
Norge gikk videre! Så nå får vi vente til lørdag og se om Europa er klar for litt god, gammeldags kulokk. Ennå ligger Kroatia på topp på flere av bettinglistene, med Israel som nr 2. Lurer på hva som kommer skje om Israel skulle gå av med seieren for det er jo ikke helt utenkelig.
I hvert fall ikke om folk gjør som Vebjørn Selbekk og konen, og stemmer maks antall ganger på Israel «for demokrati og mot hat, terror og antisemittisme» (!)
Dessverre for Palestina er de ikke en gang med i Eurovision…
Hvorfor ER egentlig Israel med? Så vidt meg bekjent tilhører de ikke en gang Europa. Det samme gjelder jo også for de tidligere sovjetiske statene. Og Australia?? Vet ikke om de er med i år, men de tilhører da vitterlig et helt annet kontinent. Var ikke også USA med et år??!
Én ting er i hvert fall sikkert; uansett hvem som står igjen som årets vinner, vil det bli diskusjoner i ettertid. Og de svenske kommentatorene vil dømme det norske bidraget nord og ned. Mener å ha lest at de allerede har gjort det 😉
