Jeg tror jeg har Araknofobi, som er angst for edderkopper. Det som er karakteristisk er at «reaksjonen på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som araknofoben er utsatt for». Det å sprette opp av sengen, hive mobilen vegg i mellom «bare» fordi lille store Petter kommer gående på lakenet mitt(!!!) må vel kanskje sies å være en slik reaksjon. Eller?
Jeg skulle tatt et bilde, men det tok jeg meg ikke tid til for jeg følte at Petter formelig løp bortover sengen og ned på gulvet. Selv styrtet jeg ut for å hente støvsugeren…
Dette skjedde på fredag og siden har jeg sjekket sengen nøye hver gang jeg skal legge meg. Løftet på puten, sjekket dynen osv. Men det var ett sted jeg glemte å se…
Beklager dårlig kvalitet, men på lampen rett over sengen, der sto han. Eller kanskje det var en hunn som lurte på hvor maken ble av? Igjen kunne jeg ikke komme meg fort nok opp av sengen. Denne gangen klarte jeg å ta bilde, men da i trygg avstand fra «udyret».
Bare tanken på at denne skapningen har stått slik rett over meg, får det til å gå kaldt nedover ryggen min. For ikke å snakke om hvis den hadde spunnet seg en tråd og kommet ned til meg… Dere ser det for dere, ikke sant? 
